Tekst og foto: Odd Tore Saugerud
Krokskogen er kjent som eventyrskogen i Marka. Her holdt huldra til, og i Gyrihaugen bodde trollkjerringa Gygra. På plasser i skogen bodde finner som kunne trolle, og mange steder spøkte det.
På denne rundturen kommer du innom steder fra eventyrene, og du opplever typisk Krokskognatur og fine utsikter. Hovedvekten vil likevel være på historie og kulturminner fra 1800-tallet i forbindelse med mølledriften på Sundvollen.
Hole har alltid vært ei utpreget kornbygd, så her var det mye som skulle kvernes. Men flatbygd betyr lite vannkraft i forhold til dyrket areal, så det gjaldt å ta godt vare på det vannet som fantes.
Fra Krokskogen og ned til Steinsfjorden er fallhøyden stor, men det hjalp lite så lenge vannet skulle drive kvernkaller og vannhjul. Da er det tilgjengelig vannvolum og jevn vannføring som teller, og mesteparten av vannet fra Krokskogen renner mot øst.
FLATLAND: Som dette panoramabildet viser er mye av Holes areal forholdsvis flatt åkerland som brukes til korndyrking. Vannskillet mellom øst og vest går for det meste nær kanten på Krokskogstupet, så vannet renner stort sett mot Bærum i stedet for mot Hole. Kvernkaller og vannhjul kunne ikke nyttiggjøre seg høyt vanntrykk eller stor vannhastighet, så stor fallhøyde var til liten hjelp for drift av møller og sager.
Rett øst for Sundvollen kommer to bekker fra forholdsvis store nedslagsfelt sammen. Den største av disse, Kleivbekken, hadde større og jevnere vannføring enn noen annen bekk i Hole. Her har det vært kvern og tidvis også sag så lenge folk kunne minnes.
Tidlig på 1850-tallet ble det besluttet å øke kapasiteten på vannreservoarene ved å demme opp vannene som bekkene kom fra. For selve Kleivbekken gjaldt dette Nordsetertjern og Kleivmyra nordvest for denne, og Åbortjern ved Åboråsen. I tillegg ble Bønnerudtjern og Retthelltjern, som ga vann til bekken nord for Nordkleiva, demt opp.
Orienteringskartet viser dette området med vannreservoarene og demningene inntegnet. Bokstaven i parantes i overskriftene viser til hvor demningen er på kartet.
Kartutsnittet viser vannene med demninger: Retthelltjern (A), Bønnerudtjern (B), Svarttjern (C), Nordsetertjern (D), Kleivmyra (E) og Åbortjern (F). Selve demningene er merket med fiolett strek. Den lille demningen ved Kleivstua (G) er også merket på samme måte. I tillegg er Kongens utsikt (K) og Nordkleiva (N) merket, og starten på et mulig veivalg ned til Gygra er merket av. Det er flere store hogstfelt som ikke er på kartet, noen stier er lagt om, noen har forsvunnet, men kartet er likevel velegnet for en tur til vannene og demningene. Blåstien til Finneflakseter over Åboråsen er ikke tegnet inn som sammenhengende sti.
Tips: Høyreklikk i kartet og velg "Åpne bildet i ny fane". Da er det enklere å sjekke kartet når du kommer lenger ned i teksten.
For å utnytte vannkraften bedre ble det i 1853 bygget ei ny mølle ca. 100 meter ovenfor brua til den gamle Osloveien gjennom Sundvollen. Sundvoll-mølla ble den største og beste mølla i Østre Hole, med et møllehus i to etasjer og med en grunnflate på ca. 10 x 8 meter. På nordsiden var det et innkledt rom med et vannhjul med en diameter på over to meter. Akselen fra dette gikk inn i 1. etasje til en omveksling til vertikal aksel ved hjelp av vinkeldrev med tretenner. Drevet på mølleakselen hadde med en diameter på nær 8 meter.
Det var i alt fire kverner i møllehuset, to råmalingskverner, en siktekvern og en som ble brukt til grynmaling. Mølla var i bruk til rundt år 1900, og ble revet i 1909. På deler av grunnmuren ble huset i Dronningveien 7 bygget i 1951. Nå er det bare møllesteiner og betongveggene i avløpet fra mølla som er igjen.
MØLLESTEIN: Driften på Sundvoll-mølla opphørte ca. år 1900, og mølla ble revet i 1909. Det er ikke mange spor tilbake etter den, men utenfor Sundvolden Hotel skal det være tre møllesteiner som brukes som ildfaste hagebord. Her er det best bevarte av dem. I bakgrunnen åsen syd for Krokkleiva med Kongens utsikt.
MOSEGRODDE RESTER: Dronningveien 7 ble bygget der Sundvoll-mølla sto. Eldre kjentfolk som vi senere traff ved Kongens utsikt, husket steinene i fundamentet, og at disse ble brukt som underlag for huset. Nå er bare de mosegrodde betongveggene i avløpet tilbake.
Rundturen til demningene i vannreservoarene til Sundvolden Møllebrug kan starte fra Kleivstua eller Kronprinsens utsikt. Derfra kan en gå til Retthelltjern. Avstikkeren innom Nordkleiva 420 moh. (N) er verdt å ta med seg.
Ved utløpet av bekken ligger noe som ved første øyekast ser ut som en fint oppbygget steinbro. Men dette er ikke en bro, men restene av steindemningen som demte opp tjernet for å gi driftsvann til Sundvoll-mølla.
Alle vannene hadde ved utløpet en steindemning med tappekanal i bunnen, men ikke definerte overløp. Ikke på noen av demningene er det spor etter en manøvrerbar damluke for regulering av utslippet av vann. Nå står tappekanalen i bunnen av demningen helt åpen, og vannstanden i tjernet er på sitt minimum. Dette er den eneste av demningene som fortsatt ligger inntil det vannet den demte opp.
FINT STEINARBEID: Demningen ved Retthelltjern (A) er den eneste av de fire demningene som fortsatt ligger inntil vannet den i sin tid demmet opp. Et fint stykke steinarbeide, som har tålt tidens tann bra. Den ligger fortsatt nesten som en overdimensjonert steinbro på en gammel kjerrevei. Bildet er fra 2000, da det var nyhugget og åpent her fortsatt, og vi hadde lagt fjern/kulturposter i turorienteringen Flaggspretten i området. Nå har det vokst opp mye kratt, og demningen er ikke grei å fotografere, men fortsatt lett å se.
Til Bønnerudtjern kan du fortsette mot nord og runde nordenden av Retthelltjern på blåsti, for så å følge Fjellseterveien mot syd langs østsiden av vannet til den krysser bekken fra Bønnerudtjern. Alternativet er å følge umerket sti på vestsiden av vannet til Fjellseterveien, og så langs denne til bekken. Denne stien går forbi en gammel tømmerhytte med uthus/stall.
Videre mot syd går det rødmerket skiløype på traktorvei langs bekken fra Bønnerudtjern. Stien går til den midterste av demningene, som nå ligger i et hogstfelt. Vest for denne ligger enda en liten demning. Ingen av disse har tappekanaler, dvs. er de rene atthaldsdemninger. Fra midtre demning følger du tråkk mot øst til bekken, og følger denne oppover til den tredje demningen. Den har tappekanal i bunnen, og var derfor den som ble brukt til å slippe på vannet. I dag er det nærmere 150 meter fra vannet til denne demningen.
Bønnerudtjern er også et ganske idyllisk skogsvann, men i dette området var det skummelt å være etter at det hadde blitt mørkt. Det spøkte nemlig på Bønnerudsetra vest for vannet.
Fra tappedemningen ved Bønnerudtjern er det tråkk/sti videre mot syd på østsiden av bekken mot en hytte øst for nordenden av vannet. Derfra går det bro over nordenden av vannet og sti videre langs vestsiden av vannet til tømmerveien fra Torgesetra. Følg så denne mot sydvest mot Bergenske Kongevei.
HOGGERHYTTE?: Stien går mellom hytte og stall/uthus. Det er likevel ikke spor av trafikk inn til hytta, og den åpne plassen er i ferd med å vokse til. Kan det være en gammel hoggerhytte som bare står der?
URSKOG: Dette er den midtre demningen ved Bønnerudtjern den gang det fortsatt var stor skog med et visst urskogsspreg her. Året var 2000, og vi hadde lagt fjern/kulturpost i turorienteringen Flaggspretten her.
KJENTMANNSPOST: Den tredje demningen ved Bønnerudtjern er tappedemningen, med lukket renne som vannet kunne slippes gjennom, og som bekken fortsatt renner gjennom. Dette er vannsiden av demningen, som skråner utover mot bunnen. Ingen av demningene har spor etter noen form for lukearrangement. Kjentmannspost 2012-14.
SPØKER OM NATTEN: Som så mange andre skogstjern er også Bønnerudtjern ganske idyllisk, også når det ikke er strålende sol. I bakgrunnen lurer regnbygen som meteorologen glemte å varsle om, men heldigvis snertet den bare vår tur. Dette var et av mange steder på Krokskogen hvor det skulle spøke. Bekken fra Bønnerudtjern renner ned i Retthelltjern og videre ned Nordkleiva.
FIN KLOPP: Fra den østre demningen ved Bønnerudtjern er det mulig å følge sti til hytta i nordøstenden av vannet. Myra i nordenden av vannet er meget våt, og for å komme til fortsettelsen av stien på vestsiden av vannet, er det derfor bygget en fin klopp over enden av vannet. På den andre siden av vannet skimtes ei tømmerhytte. Antageligvis ei hoggerhytte, som nå blir rehabilitert og bygget på.
Svarttjern nord for Nordsetertjern ligger vanskelig tilgjengelig til i terrenget, med stup langs sidene og bløt krattmyr i begge ender. Men det er tilgjengelig over et hogstfelt syd for hytta Åsebu på vestsiden av tømmerveien. Bekken fra vannet renner ned i Nordsetertjern. Det var derfor også et av reservoarene til Sundvoll-mølla, men skriftlige kilder sier at det ikke var noen demning der. En grundig inspeksjon fra utløpet og videre ned til lysløypa viste heller ikke spor etter noen demning.
LITE TILGJENGELIG: Svarttjern nord for Nordsetertjern ligger vanskelig tilgjengelig til i terrenget, med stup langs sidene og bløt krattmyr i begge ender. Bekken fra vannet renner ned i Nordsetertjern. Det var derfor også et av reservoarene til Sundvoll-mølla, men skriftlige kilder sier at det ikke var noen demning der. Kjentfolkene vi traff senere på dagen, mente at de hadde sett spor etter en (kiste)demning der, så hit blir det vel en ny tur etter hvert.
MØRKT VANN: Svarttjern nord for Nordsetertjern svarer ganske bra til navnet sitt allerede i fullt dagslys, mørkt vann, trangt med stup på begge langsider. Beliggenheten gjør at det naturlig var et reservoar for Sundvoll-mølla, men spørsmålet er om også dette vannet var oppdemt. Nå som bløtmyra mot syd var relativt tørr, undersøkte jeg den så nøye som det tette krattet der tillot. Det var ingen spor etter en steindemning, og heller ikke etter en enkel tredemning av stokker som var slått ned i myra, selv om bare en meter regulering opp ville øket vannarealet og dermed vannvolumet drastisk.
I krysset mellom tømmerveien og bilveien fra Kleivstua går du et lite stykke mot øst på den delvis grasbevokste Kongeveien, og tar så av på sti/lysløype mot syd til sydvestenden av Nordsetertjern. Her er det klopp over innløpsbekken, men også bløt myr slik at det kan bli en runde mot syd før du kommer på Sørseterveien. Følg så denne mot mot nordøst retning Kleivstua forbi vannet og videre forbi et ca. 70 meter langt stup mot veien.
Rett ved enden av stupet ligger demningen, ca. 150 meter fra enden av vannet. Den er overgrodd og vanskelig å se, og ble dessuten nokså ødelagt av Sørseterveien. Men byggemåte og dimensjoner er som for de andre demningene, tørrmurt i stein med tappekanal i bunnen.
GEITRAMS OG VANNLILJER: Lysløypa fra Bergenske Kongevei går over et stort hogstfelt til sydenden av Nordsetertjern. Over et lite stup er det bra utsikt mot sydenden av vannet. Myra syd for vannet var fuktig, men greit passérbar også denne våte sommeren. Sørsetraveien er synlig gjennom løvverket på motsatt side av vannet.
TILGRODD: Demningen ved Nordsetertjern ligger helt inntil Sørsetraveien om lag 200 meter fra nordvestenden av tjernet. Den er den av demningene som er lettest tilgjengelig, og samtidig den mest tilgrodde. Ved anlegget av veien ble sydvestenden av demningen ødelagt. Bekken fra Nordsetertjern renner ned i Krokkleiva.
Den neste demningen har vært et lite mysterium. Mange kilder nevner bare fire oppdemte vann med demninger, og setter likhetstegn mellom Bønnerudtjern og Kleivtjern. På gamle kart kalles da også Bønnerudtjern for Kleivtjern. Men i Hole Bygdebok bd. V nevnes fire vann og, som da må være den ikke navnsatte myra mellom Nordsetertjern og Kleivstua.
På orienteringskartet er det et symbol for ruin i utløpet av myra, og ved nærmere ettersyn viste dette seg å være en demning av samme slag som de andre tappedemningene. Så da var myra demt opp til et ekstra vannmagasin for Kleivbekken i den tiden mølla var i drift.
Veien dit er ganske kort og enkel: Ta en av stiene opp til lysløypa vest for Sørseterveien, og følg denne så forbi myra og til det kommer en liten kolle nordøst for veien. Gå over denne, og du ser ned på bekken og demningen. Rundt demningen er det ganske uryddig med vindfall og vegetasjon. Langs veien ved den lille kollen er det frodig med mange forskjellig blomster, mange av dem er høye og iøyenfallende.
TIDLIGERE ET VANN: Kleivmyra er myr igjen nå, men da Sundvoll-mølla var i drift var den demt opp til et langt vann. Demningen ligger inne i skogen til venstre for de to bygningene på bildet. Vannstanden da var nok høyere enn der Sørsetraveien og lysløypa nå går.
EN FEMTE DEMNING: Kombinasjonen av Hole Bygdebok bd. V og et detaljstudium av orienteringskartet over området, se bilde nr. 17312, viste at det sannsynligvis fantes en femte demning for driftsvann til Sundvolden Møllebrug. Til nå ukjent, i den betydning at det i nyere litteratur, som for eksempel Kjentmannshåndboken, bare er nevnt fire demninger. Men her er den, selv om den er tegnet inn med et uvanlig symbol på o-kartet, i nordvestenden av den store, gule (åpne) myra sydøst for Kleivstua. I enkelte kilder er den kalt for Kleivtjernet, som også var det gamle navnet på Bønnerudtjern, hvor det også var demning.
Den siste demningen ved Åbortjern ligger for seg selv og høyere enn de andre demningene. Fra Kleivmyra er det 125 meter stigning, mesteparten på opparbeidet traktorvei. Gå først lysløypa mot Kleivstua til der den krysser bekken, følg derfra vestsiden av bekken til du kommer på stien til Kongens utsikt, og gå denne oppover til stikrysset der den krysser bekken fra Åbortjern. Ta der til venstre over en sidebekk, og følg traktorveien videre til den går ned i en liten dal og krysser bekken fra Åbortjern. Gå så ca. 150 meter oppover på vestsiden av bekken, og du ser demningen, som er godt bevart. Siden dette er et ganske nytt hogstfelt er det fin utsikt herfra.
Alternativt kan du følge blåmerket sti mot Kongens utsikt, og så ta blåstien mot Finneflakseter i stikrysset før utsikten. Stien går slik at sydenden av vannet er synlig fra den, og da ligger demningen i den lille dalen vest for stien.
Åbortjern er også et pent skogsvann, så det kan lønne seg å gå over demningen og fortsette på stien øst for bekken og vannet. Stien går til ei hytte, men det er pene plasser langs vannet også syd for denne.
PETTER GRANTOPP: Demningen ved Åbortjern ligger om lag 40 meter fra nordenden av tjernet i et nytt hogstfelt. Et fint sted å sitte i ettermiddagssola og meditere over hvordan Petter Grantopp som guttunge kunne rekke over alle de fire demningene og sleppe dem i løpet av en time. Men den gangen var det ikke vanlig at barn hadde klokke. Dette er den loddrette luftsiden av demningen. Bekken fra Åbortjern kommer sammen med bekken fra Nordsetertjern ved Kleivstua og renner ned i Krokkleiva.
NY STI: DNT er i ferd med å skifte ut og oppgradere sine skilt i Marka. Her, 200 meter sydøst for Kongens Utsikt, har det også kommet til en ny, blåmerket sti til Finneflakseter. Den følger skiløypa mesteparten av veien oppover, men går nær nordenden av Åbortjern og over Åboråsen i stedet for å gå vest for Åboråsen.
PENT SKOGSVANN: Åbortjern ligger vest for Åboråsen, som vel egentlig skulle hatt navnet Åbortjernsåsen? Et pent skogsvann, med solvendte rasteplasser på vestsiden. Dette er utsikten fra hytta Bloksberg.
BLOKSBERG: Vest for Åbortjern ligger hytta Bloksberg. Velholdt, men ikke mye brukt nå for tiden om man skal dømme ut fra stien dit. Flaggstangens litt spesielle utseende skyldes ikke objektivfeil, men at fundamentet er i ferd med å gli ut.
Til Kleivstua kan du gå samme vei tilbake som du gikk opp, eller få en kongelig utsikt over Ringerike ved å gå innom Kongens utsikt. Hvis du velger det siste går du et lite stykke mot vest til en ny blåsti, og går nordover på denne til stikrysset med merket blåsti til Kongens utsikt . Bildene derfra får tale for seg selv. Solnedgangen kan være ekstra vakker, men da blir det ganske skumt på turen videre tilbake på blåmerket sti gjennom skogen.
Ved stikrysset der traktorveien mot Åbortjern tar av er det en liten og anonym betongdemning i bekken fra Åbortjern. En fangdemning uten oppdemt reservoar, med tydelig overløp, som nå er utvidet og ødelagt, og med avløp i bunnen. Muligens et tidligere drikkevannsinntak for Kleivstua. Åbortjernbekken renner inn i Kleivbekken nedenfor demningene ved Nordsetertjern og ved Kleivmyra.
BETONGDEMNING: Ved det første store sti- og skiløypekrysset syd for Kleivstua ligger denne lille demningen i bekken fra Åbortjern. Dette er en demning av nyere dato enn demningene for driftsvann til Sundvolden Møllebrug. I motsetning til de andre demningene, som demmer opp atthaldsdammer (reservoarer), demmer denne opp en fangdam, dvs. en dam med liten vannkapasitet. Muligens en tidligere drikkevannsdam til Kleivstua, men vi vet det ikke.
AVLØP I BUNNEN: Dette er samme demning som over, men tatt fra en annen vinkel for å kunne se om det er et utløp for en rørledning eller lignende. I nedre venstre hjørne er det et firkantet utløp med en oppmurt betongrygg ved siden. Kan det ha vært ei åpen trerenne her, eller et overgangsstykke til en rørledning? På toppen av damkronen er det et vannledningsrør med gjenget ende, men det treffer ikke i utløpet fra demningen
Turens lengde er 8,9 kilometer for det korteste alternativet, med en samlet stigning på ca. 250 meter. Inklusive avstikkeren til Kongens utsikt blir lengden 10,0 kilometer.
Petter Hansen Grantopp var sønn til mølleren på Sundvoll-mølla. Han fortalte at han som smågutt hjalp faren med å åpne demningene «Det tok en time på turen for å sleppe på vannet,» skal han ha sagt. Dette gir en kilometertid på 6 minutter og 45 sekunder om han bare hadde løpt uten å åpne demningene, noe som vel hadde vært en respektabel tid for en god orienteringsløper av i dag i dette terrenget og med datidens stinett. Men på den tiden var det vel ikke så vanlig at barn hadde klokker.
Uansett, det går an å øke turens lenge med ca. 3 kilometer og antall høydemetre med ca. 280 meter ved å starte fra P-plassen der Krokkleiva starter på Sundvolden og gå Nordkleiva opp og Krokkleiva ned igjen. Det gir enda flere flotte utsikter og opplevelser, men da blir det lite tid til å se nærmere på den gamle kulturen som demningene representerer. Og akkurat det var jo en hovedsak med dette turforslaget.
