Det største tømmerrenne-anlegget i Marka
Otertjernsrenna fra Søndre Heggelivann over Otertjernene og til Sloradammen blir regnet som det største tømmerrenneanlegget som har blitt bygget i Marka.
Otertjernsrenna fra Søndre Heggelivann over Otertjernene og til Sloradammen blir regnet som det største tømmerrenneanlegget som har blitt bygget i Marka.
Otertjernsrenna fra Søndre Heggelivann over Otertjernene og til Sloradammen blir regnet som det største tømmerrenneanlegget som har blitt bygget i Marka.
I dag er vel området rundt Mylla best kjent for gode skimuligheter og innfartsportene Myllsdammen og Svartbekken. Men rundt århundreskiftet 1800/1900 var det i tillegg til skogsdriften en betydelig industriaktivitet langs Myllselva, med elva som drivkraft og skogen som råstoffkilde.
En plass med ukjent bakgrunn i lia syd for Høgvolltoppen i fritt forfall, snart fullstendig skjult i tettplantet granskog. Én bygning for mennesker, én for dyr. Hva slags plass var dette?
Er du interessert i å oppleve Bærum, nesten slik bygda var før den ble urbanisert? Fra ganske veiløse områder med skog og til dels voldsom natur til idylliske jordbruksområder med fortsatt husdyrhold og med kulturminner fra både en nær og en fjernere fortid? Da er Ursdalen stedet, en lite berørt rest av bygda Bærum i utkanten av Vestmarka.
Køllen som turmål er lite kjent. Terrenget er for en stor del skikkelig villmark nesten uten stier, fristende for noen, men ikke for alle. Også på stiene er det vanligvis liten trafikk. Men over stupkanten mot vest er det et stisystem som fører til en rekke interessante hytter, også kjent som "kaffidoktorhyttene".
Krokskogen er kjent som eventyrskogen i Marka. Her holdt huldra til, og i Gyrihaugen bodde trollkjerringa Gygra. På plasser i skogen bodde finner som kunne trolle, og mange steder spøkte det. På denne rundturen kommer du innom steder fra eventyrene, og du opplever typisk Krokskognatur og fine utsikter. Hovedvekten vil likevel være på historie og kulturminner fra 1800-tallet i forbindelse med mølledriften på Sundvollen.
Blåstien fra Kleivstua til Gyrihaugen går langs Krokskogstupet. I denne delen av Krokskogen står sagnene om trollkvinnen Gygra og Olav den Hellige, St. Olaf sterkest og er mest tallrike i gamle kilder. Her er også sporene etter dem synlige den dag i dag.
Mange har hevdet eller tror at det var Korketrekkeren som var bobsleighbanen i OL i 1952. Det er ikke riktig, den var og er en akebakke for kjelker. Bobsleighbanen var temaet for årets vårtreff for Skogkarer og Skogsjenter. Talmann Hans Koren orienterte om banen og ledet vandringen langs denne.
Dårlig skiføre i romjulen er ikke noe nytt fenomen. Slik har det vært tidligere også. For eksempel i 1995, da det etter mine noteringer var dårlig med snø helt til starten av februar. Her er en beretning om inntrykkene fra en tur på isen på Bogstadvannet og Sørkedalselva tredje juledag 1995.
Skogsbilveien mellom demningen i Søndre Heggelivann og Flåtadammen i Storflåtan er en populær og mye brukt sykkelrute. Men den går også i samme område som to av de viktigste fløtningsrutene som var i Marka, og deler av fløtningsanleggene er fortsatt synlige. For de som ikke bare sykler for treningens skyld, er det muligheter til flere avstikkere til det som nå er minner om den tiden da skogen i Marka var en viktig ressurs og en stor arbeidsplass. Veien går også forbi flere gamle setre.
Så sent som i 1959 var det ikke sammenhengende kjørevei over Krokskogen fra Ringerike til Sørkedalen. Men på slutten av 1950-tallet var det stor aktivitet, med blant annet bygging av ny skogsbilvei rundt Storflåtan, og da løsnet det. Dette er historien om en sykkeltur på nesten ferdige veier i 1960, en tur som ble mer interessant og spennende enn planlagt.
