Tekst og foto: Odd Tore Saugerud
Tekst og bilder er fra den gang. Det er føyet til et kort kapittel med utsikter for romjulen 2013, med nye bilder som viser noen av forandringene som har skjedd i løpet av 18 år. Om mildvær og regn skulle finne på å slå om til kulde, kunne kanskje denne historien inspirere til en tur på isen om skiføret fortsatt lar vente på seg.
Desember 1995 var preget av sprengkulde og nærmest barfrost. Umulig å gå på ski i Marka, i alle fall i bynære strøk. En trist realitet rundt juletider og videre utover til starten av februar.
Likevel var det liten grunn til å sitte hjemme og sture. Slike forhold gir enestående muligheter til fotturer på elver og vann. Badeplassen på Bogstad er et velegnet utgangspunkt. Ingen problemer med parkering i kulda. Ingen arbeidsoppdragsøkende på norgesferie som opptar P-plassen. Denne romjulsdagen krydde det heller ikke av folk på isen. Mest barnefamilier med pappa som lokomotiv.
Skiltet med «Badeplass» har ikke tatt juleferie. Til ære for skiltet var det fortsatt litt åpent vann omgitt av frostrøyk. Ingen badegjester, men en milsluker på ski med Birken i blikket, der han haster av gårde rundt vannet langs strandkanten for å få sin dose med mengdetrening.
Ute på isen dominerer Fossum Brug utsikten mot syd. Selv midt på dagen nå midtvinters klarer ikke solen å stige klar av dampskyene fra bruget, som kaster lange og dramatiske skygger over isflaten. Opp av isen stikker en rad med tømmerdopper. Et minne fra en ikke altfor fjern fortid da vassdragene fortsatt var viktige for tømmerdriften i Marka.
FRISTENDE?: Skiltet «Badeplass» peker ganske riktig mot den eneste råken i Bogstadvannet. Ingen lot seg friste, og det var vel heller grunt i råken.
FULL DRIFT: Det er full drift ved Fossum Brug, og dampskyene fra tørka kaster lange og dramatiske skygger over isflaten.
SPOR ETTER FLØTINGEN: Tømmerdoppene i Bogstadvannet står igjen som et minne fra den tiden da det fortsatt var fløting i Sørkedalselva. Lensene mellom dem er fjernet.
Mot nord ruver Bogstad gård. I nordenden av vannet bader Bjørnsgårds gamle bebyggelse i sol, og frister folk til en rast i det fri, selv med dagens mange kuldegrader.
På vestsiden av vannet råder kulden. Der, i skyggen av Lathusåsen, ligger Kråka og Kråkebråtan og hutrer under et tykt teppe av rim. Sørkedalselva har i årenes løp forlenget sitt eget utløp langt ut i Bogstadvannet. Her klarer solen fortsatt å trenge ned til elva gjennom sivet og kanten av løvskog. Dampen fra Fossum er det siste vi ser av sivilisasjonen rundt Bogstadvannet. Elva fortsetter i meandre. Vi er på Overfloden, i professor Drøvels rike. Fuktig luft og streng kulde har dekket alt med tykt lag av rim. Elva kjøyver og blir til ruglete is. Skisporene blir enda færre. Vi passerer Drøvel'n og Slatters' kne, deretter Sørkedalsveien på bro over oss.
Kantvegetasjonen blir tettere. Solen viser seg bare som blink mellom trærne. Elva kjøyver stadig mer. Overvannet bygger demninger for seg selv, renner i alle retninger og gjør ferden mer spennende. Ved kanten av hull i isen vokser det blader av rim, nærmest en slags glitrende og gjennomskinnelige sommerfuglvinger.
EN PLASS I SOLEN: Bjørnsgård i nordenden av Bogstadvannet ligger fritt og fint, og kan nyte ettermiddagssolen etter at den har gått ned over selve vannet.
OVERFLODEN: Sørkedalselva meandrer det siste stykket inn mot Bogstadvannet. Her får vi det siste glimtet av dampen fra Fossum Brug.
RIMSKULPTUR: Det er stedvis litt åpent vann i elva, og i sprengkulda gir det fuktig luft og god anledning til rimdannelse på planter og trær.
SOLBLINK: Tett kratt langs elvebreddene og tykt rim gjør at solen stort sett bare viser seg som blink mellom trærne, om ikke elva har helt riktig retning i forhold til solen slik som her.
RIMBLAD: Der hvor det er åpent vann har det dannet seg store flak av iskrystaller i den fuktige luften rundt åpningen. Dekorativt og kaldt, og med svinnende sollys er fokusering og dybdeskarphet med kalde fingre en utfordring.
Ved Bakk står en merkelig samling av tykke stokker i elva. Er det spor etter en tidligere storflom, eller er det menneskeverk? Her treffer vi også de første menneskene på elva: To skiløpere i godt gammeldags utstyr, gjennomsnittsalder minst 70 år. Ikke milslukere.
Ved Solberg har elva riktig retning i forhold til solen der den nå balanserer lavt på åskammen, og gir de siste solstreif på elveisen. Her treffer vi også en skøyteløper med kurs for Sørkedalen skole. Dagens tredje og siste menneske på elva i løpet av turen. Selv om det fortsatt er sol i åssiden mot Ringeriksflaka, er den nå bak åskammen for oss. Kulda kommer fort på. Ved Pinsle er det på tide å snu. Vi kommer tilbake til Bogstadvannet akkurat idet de siste solstrålene treffer toppen av dampsøylen fra bruget. Lysløypa rundt Lathusåsen er tent. Folket haster tilbake til bilene sine. Etter mer enn tre timer på ski og utallige runder på Bogstadvannet har også milslukeren har fått sin dose, rister rimet av seg og drar til sitt.
Moral: Selv med barfrost og sprengkulde byr naturen på turmuligheter. Det gjelder bare å frigjøre seg fra tanken på hva en helst hadde tenkt seg å gjøre, og i stedet utnytte de alternativene forholdene skaper.
SOLSTREIF PÅ ISEN: Solen balanserer nå på åskanten, og ved Solberg streifer de siste strålene elveisen.
ISKALDT: Bogstadvannet ligger helt i skygge, det er bare sol på toppen av dampskyen fra Fossum Brug og i øvre deler av Holmenkollåsen. På vannet er det like kaldt som det ser ut til å være.
I tiden før julen 2013 har nysnø og kulde blitt avløst av mildvær med regn, så kulde igjen, og deretter mildvær igjen og enda mer regn. Kakelinna startet tidlig, varte lenge og varer fortsatt. Ifølge de siste værmeldingene, vil den vare gjennom hele romjulen.
Siden julen 1995 har mye forandret seg i området. Skiltet med «Badeplass» er fjernet, men solide benker har kommet på badestranda. Mange av doppene i Bogstadvannet ser ut til å være fjernet, og Bogstad Brug er lagt ned. Ingen dampsøyle som lager skygger på isen lenger. Sørkedalselvas utløp i vannet har forandret seg, og isen er ikke trygg i dette området der det ikke er merket. Selv om det er merket med stikker på selve Bogstadvannet, er isen speilblank etter overvann, og vi har ikke sett noen på den i det siste. Men hovedbygningen på Bogstad gård ruver fortsatt i de siste gylne solstrålene, og rundt Kråka er det rim, selv om det er mildvær ellers. Elva går for det meste åpen, så turen oppover må gå langs elva i stedet for på elva.
Det ser ikke så lovende ut for turer i området med det første. Men med kuldegrader noen døgn og litt fuktig snø som fester på isen, kan selve vannet bli trygt og brukbart. Det går i alle fall an å håpe.
God jul!
FOLKETOMT: Denne dagen var det ingen som var fristet til en tur på isen eller en liten hvil på benkene på stranda. Ikke så rart, for også på stranda var sko med pigger det eneste fornuftige fottøyet. Kaldt ble det også så snart solen hadde gått ned.
NEDLAGT: Vinterstid var dampen fra Bogstad Brug et tydelig kjennemerke ved Bogstadvannet. Nå ryker det ikke mer. Bogstad Brug er nedlagt, og virksomheten er rasjonalisert over til Bergene Holm i Larvik. En markeringsstikke viser at isen her tidligere har vært bedømt som sikker for folk.
NEPPE TRYGG IS: Bogstadvannet var helt dekket av is denne dagen, men det var tydelig at det hadde vært mye overvann. Det kom til stadighet dype drønn fra isen, og ingen var denne dagen fristet til å prøve om den fortsatt var sikker eller om det stedvis bare var en tynn hinne over overvannet.
BOGSTAD GÅRD: Det er desember med is og snø, men plenene er fortsatt grønne rundt Bogstad gård. Hovedbygningen får akkurat det siste gylne streifet av sol på i årets tidligste solnedgang. Fra nå av blir det langsomt lysere om ettermiddagen, mens soloppgangen fortsetter å komme senere inntil 27. desember, da også den snur.
KRÅKA I SKYGGE: Plassen Kråka ligger på vestsiden av Bogstadvannet. Her er det lite sol vinterstid, og selv i forholdsvis varme perioder dannes rimet raskt.
