Så kommer Vendelboekurven. Idyllisk på bilder, krapp og vanskelig i praksis, særlig når isen var ekstra glatt.
Deretter følger bobbanens sannsynligvis bratteste parti med starten av kurven Veggen. Kurven flater så ut noe og fortsetter i en om lag to meter dyp utsprengt skjæring. Teknisk krevende!
Videre til Furuspretten, hvor en liten vipp ga utfordringer og muligheter til en ukontrollert luftetur. Ingen krapp sving, men også den teknisk krevende.
Etter Furuspretten går bobbanen og Heftyebakken sammen. Her følger de forholdsvis slake kurvene med de selvforklarende navnene Snipp, Snapp og Snute, og en rettstrekning før mål. I Snapp kom returveien for bobbene ut på Heftyebakken, og fulgte den tilbake til Frognerseteren.
Så var det Mål, og så var eventyret ute i kurven Ute, hvor bobbanen forsvinner inn i skogen i en ganske bratt motbakke som fungerte som bremsestrekning. Jo, bobbene hadde bremser, men effekten og stabiliteten på blank is var begrenset.
Retur av bobbene etter endt nedfart var med firehjulstrekker, først på liten skogsvei, deretter opp Heftyebakken. Det ble brukt jeep med spesialbygget karosseri og tilhenger med meier. Det er også nevnt bruk av lastebiler.