Minneord
Kåre Haug til minne
Vår fremste kjentmann, primus motor og guru for Kjentmannsmerket, er gått bort.
Foto: Skimuseets bildearkiv
Det første skirennet i Christiania, som vi med sikkerhet kjenner noe til, ble holdt i 1867 på "Iversløkken" ved gamle Aker kirke. Det påfølgende året ble det også holdt renn samme sted. Rennet ble arrangert av "Centralforeningen for udbredelse av legemsøvelser og vaapenbruk". Denne foreningen ble stiftet i 1861, og hadde blant annet skiløping på sitt program.
I de etterfølgende årene ble det også arrangert skirenn i Oslo-området. I 1868 viste Sondre Norheim fra Morgedal teknikken med telemarksving på innsvingte ski. Han er senere blitt kalt den moderne skiløpingens far.
Christiania Skiklub ble stiftet i 1877. Det var en eksklusiv klubb. Dette var (og er fortsatt) en forening hvor medlemmene måtte inviteres, og klubbens antall ikke overstige 50. Klubbens formål var "praktisk at udøve skiløbning samt at afhandle de forskellige metoders og skiformers fordele og mangler". Klubbens hytte er fortsatt på Frønsvollen, syd i Nordmarka.
Christiania Skiklub arrangerte Husebyrennet i Husebybakken i 1879 og i 1881.
På generalforsamlingen i Christiania Skiklub den 16. januar 1882, framla viseformannen forslag om dannelsen av en "alminnelig skiforening". Klubbens viktigste oppgave skulle være å arrangere Husebyrennene. Forslaget ble vedtatt. Den første generalforsamlingen ble avholdt 4. januar 1883 og der ble foreningen formelt stiftet og lovene vedtatt. Foreningen fikk navnet "Foreningen til Ski-Idrettens Fremme". Enkelte syntes at det foreslåtte navnet på foreningen var for tungvint, og foreslo et kortere, eksempelvis Skiforeningen.
Den nystiftede forenings virksomhet de første år kom vesentlig, overensstemmende med lovenes § 1, til å konsentrere seg om avholdelsen av det årlige premierenn – Husebyrennet.
1883: Det første Husebyrennet. Foto: Skimuseet
Riktignok sa lovenes § 1 at foreningen skal virke til utbredelse av ski-idrett "vesentlig ved avholdelse av årlige premieskirenn ved Oslo". Rennene var kun et middel, målet var å få flest mulig ut på ski. Merking av løyper i Nordmarka ble tatt opp på foreningens generalforsamling allerede i 1884.
I styrets beretning for 1893 kan vi lese at følgende løyper var utbedret i vinterens løp; Slagene, Skådalsløypen, Frønsvollkleven, Tryvannskleven og skiveien fra Frønsvollsmyren over Fuglermyrene til Bånntjern. Disse løypene hadde allerede da eksistert i en rekke år. 12 år senere – i 1905 – var flere nye løyper kommet til, spesielt i Frognerseterområdet. De fleste skiløpere holdt seg fortsatt til området sør for Svartor - Blankvann, men trafikken i Østre Aker, i Bærums-traktene og på Krokskogen var sterkt voksende. I 1930 ble blant annet løypa fra Appelsinhaugen til Kikut kraftig utbedret.
Frem til ca. 1913 ble løypearbeidet utført mer leilighetsvis. Fra dette året hadde imidlertid foreningen en eller flere løyperyddere i virksomhet hele vinteren igjennom. I 1920-årene varierte antall løyperyddere fra fire til syv mann. Skiforeningens første snøscooter til preparering av skiløyper i Marka kom først i 1970.
Samtidig med ryddearbeidene i løypene, satte foreningen opp skilt til rettledning for publikum. De første skiltene kom i begynnelsen av 1890-årene. I dag har Skiforeningen totalt ca. 4000 skilt i Marka, inkludert sykkelskilt.
Les også: Første foto fra Husebyrennet i 1883
Snøforholdene i Husebybakken var imidlertid vanskelige, og etter mange diskusjoner i foreningens styre, ble Husebyrennet i 1892 flyttet til Holmenkollbakken, hvor rennet siden har vært avholdt.
Det første Holmenkollrennet fant sted 30.-31. januar 1892. Det besto av et «længdeløb på ski» på 18 kilometer på lørdag, og hopprenn – «opvisning» - på søndag. Denne dagen møtte 12 000 tilskuere opp.
Arne Ustvedt fra skiklubben Odd hoppet lengst, 21,5 meter. Rennet var inndelt i et ordinært renn (A) med aldersgrense 20 år, og et ekstraordinært renn (B) for løpere mellom 18 og 20 år.
Hoppet var i de første årene laget av grankvister og snø. Det ble flyttet opp eller ned i unnarennet tilpasset snøforholdene.
Første gang i Holmenkollen: Holmenkollrennene ble arrangert for første gang i 1892.
Foreningens første årbok kom ut etter sesongen 1894/95. Innholdet i boken var fra starten informasjon om styret, foreningens lover og beretninger om hva som var utført året som var gått. Rapport fra Holmenkollrennet, skirelaterte artikler og diskusjonspalter. Fra 1944 fikk årboken navnet «Snø og ski». Fra 1971 ga man i tillegg ut et medlemsblad med samme navn.
Skiforeningens årbok er verdens eldste og fortsatt eksisterende skihistoriske årbok.
Skiforeningen arbeidet rundt århundreskiftet kraftig for at ungdommen skulle få brukbare øvelsesbakker. Frem til 1915 anla og drev foreningen en rekke hoppbakker i Frognerseterområdet; Tårnbakken I, II og III, Hyttlibakkene, Øvresæterbakkene, Bossekneika, Store Heggehullsbakken, Skuldbakken, Schrøderbakken og Skjennungsbakken.
Ingen av disse bakkene er lenger i bruk. Noen er revet og her er kun fundamentet igjen. Andre, som Schrøderbakken og Hyttlibakken, står fortsatt.
Skiforeningens initiativ førte til at Norges Skiforbund ble stiftet 1908, og foreningen ble dermed avlastet for den direkte tilknytning til konkurranseidretten, (bortsett fra Holmenkollrennene) og skiorganisasjon på landsplan. Skiforeningen fikk nå bedre anledning til å ta seg av de mange andre oppgaver som ventet på dem.
I 1906 ba Skiforeningen skoleinspektøren i Oslo om en oppgave over hvordan det var med ski og skiutstyr blant folkeskolens elever. Svaret var nedslående. 39% av guttene og 71% av pikene i 6. og 7. klasse manglet ski. I samarbeid med «Komiteen til Fremme av Skiløpningen blant Folkeskolebarn» begynte Skiforeningen fra 1909 å bevilge årlige bidrag til innkjøp av ski til skolene. «Barnas Skifond» ble etablert etter krigen, og avkastningen ble benyttet til innkjøp av ski til skolebarn.
Skiforeningens arbeid gjennom alle år har i første rekke vært viet arbeidet for den oppvoksende slekt. De første skiturene for barn ble arrangert allerede i 1902. Skiforeningen arrangerte de neste årene flere større turer, bl.a. en 14 dagers tur til Norefjell i 1910. Også Skiforeningens påsketurer for skolebarn (10 til 13 år) til Tynset og Røros var meget populære. Disse startet i 1930, og ble avviklet i 1973.
I 1908 ble det nedsatt en komite til fremme av skiløping blant folkeskolebarn. I 1912 arrangerte denne komiteen skiturer for ca. 1000 gutter til Skar i Maridalen. Det skyldes også denne komiteens arbeid at skiløping fra 1915 ble innført som obligatorisk fag ved Oslos folkeskoler. Og fortsatt har de fleste skoler en egen skidag, om enn ikke skiløping i dag er et eget fag i skolen, unntatt på skigymnas.
Allerede på generalforsamlingen i 1902 ble det fattet et vedtak om etablering av et skimuseum. Det skulle allikevel gå mange år før dette ble realisert. Først i 1923 åpnet Skimuseet i foreningens nybygg på Frognerseteren.
Bygningen brant i 1968, men et nytt Skimuseum var allerede i 1951 innredet i hoppet i Holmenkollbakken i forbindelse med de olympiske vinterleker.
Da Skiforeningen var 100 år i 1983, ble et nytt Skimuseum innviet, bygget inn i fjellet ved siden av Holmenkollhoppet. Skimuseet ble noe utvidet også i 1992, da ny gangbane ble bygget mellom Skimuseet og hopptårnet. I 1999-2000 ble Skimuseet igjen utvidet, samt at et nytt Kollentorg ble bygget, uten gjennomgangs biltrafikk. Ny utvidelse av Skimuseet med areal for temautstillinger og flerbruksauditorium ble åpnet av H.M. Kong Harald 20. september 2011.
Åpnet i 1923: Skimuseet på Frognerseteren. Bygningen brant ned i 1968. Foto: Skimuseet
Allerede i januar 1881 holdt Christiania Skiklub det første kurs i skiinstruksjon i Norge. Det gikk imidlertid mange år før nye kurs til oppøving av ungdommen i skienes «rette bruk» fant sted. I 1923 avholdt Skiforeningen sitt første skikurs. Da deltok 1 lærer fra hver av Oslos større folkeskoler, i alt 17. I januar 1924 ble det igjen holdt et nytt kurs, denne gangen for Gardens befal.
Skiforeningen avholdt i årene fremover en rekke skikurs, i første omgang for lærere og lærerinner fra forskjellige skoler på Østlandet. Kursene ble holdt enten på Skjennungstua eller på Kikutstua, og ble i sin helhet bekostet av Skiforeningen.
Holmenkolldagen 3. mars 1946 er best kjent som det store fredsrennet. Kongefamilien var på plas spå tribunen for første gang etter krigen. Et publikumstall på 100 000 slo alle rekorder. Skiløpere kledt i rødt, hvitt og blått dannet kongesymbolet H7. 
Første skiskole for barn arrangeres. I dag er skiskolen Norges største med rundt 8 000 deltakere årlig.
Kjentmannsmerket ble etablert for å spre trafikken i Marka, og ta turgåerne til nye og mer ukjente steder. Postene ble samlet i kjentmannshåndboken, og et gitt antall poster ga kjentmannsmerket i gull, sølv eller bronse.
Takket være medlemmene kan Skiforeningen kjøpe sin første løypemaskin. Dette er starten på prepareringen med maskin av dagens løypenett som er 2200 kilometer langt.
Skiforeningen etablerer sitt første kunstsnøanlegg for å sikre skiføret i snøfattige vintre.
Sikret snøen: Skiforeningen etablerte det første snøproduksjonsanlegget i 1991. Bildet viser snøproduksjon i Holmenkollen sesongen 91/92. Foto: Wanda Widerøe/Skiforeningens årbok
Ved siden av løypearbeidet, var det oppførelsen av en egen hytte i Nordmarka, først og fremst tenkt som serverings- og overnattingssted for foreningens medlemmer, som fikk prioritet. Skjennungsstua, var Skiforeningens første stue i Marka. Den ble solgt i 1953.
Skiløpernes vaner endret seg. I 20-årene flyttet skiløperne målet for sine dagsturer lenger innover i Nordmarka. Trafikken innover vokste, og med den også ønsket om et nytt serverings- og overnattingssted i mer passende avstand fra byen. Dette ønsket ble til virkelighet i årene 1923 - 1925. Da ble Kikutstua bygget.
Som en følge av utviklingen endret folks turvaner seg. I 1937 bygget Skiforeningen Løvlia, midt i hjertet av Krokskogen. I 1941 bygde Skiforeningen også en varmestue ved Skansebakken i Sørkedalen. Sistnevnte ble revet i 50-årene.
I 1952 ble Norefjellstua på Norefjell åpnet og tatt i bruk i forbindelse med vinterlekene (OL) i 1952. Norefjellstua ble solgt i 1979. Denne stua brant senere ned.
Vangen Skistue i Østmarka ble bygget i 1960, og innviet i februar 1961. Denne er fortsatt i Skiforeningens eie, og blir mye benyttet til leirskolevirksomhet for barn.
Det gamle Skimuseet og langrennslokalene brant ned 16. januar 1968. Planleggingen av en ny skistue startet umiddelbart, og 22. oktober 1970 ble Skistua på Frognerseteren åpnet som treningslokale mf garderober, dusjer/badstue/badekulp. På grunn av lav trafikk fra 1990, ble det i 1994 åpnet barnehage på Skistua, slik at stua også ble benyttet på dagtid. Fra sesongen 2003/2004 er Skistua barnehage for 60 barn, og er ikke drift som treningslokale m/dusj/badstue for publikum.
Stua ble bygget av Oslo kommune, Skogvesenet, i 1981. Driften har i alle år vært Skiforeningens ansvar. Stua er populær blant turfolk, og blir mye benyttet som møte- og selskapslokale.
Sørsetra på Krokskogen var i noen år på slutten av 1980-tallet eiet av Skiforeningen, men ble solgt til private eiere med klausul om servering. Stedet er fortsatt i drift som serveringssted.
Vår fremste kjentmann, primus motor og guru for Kjentmannsmerket, er gått bort.
Skiforeningens populære iMarka-app har fått flere tjenester. Hva er nytt? Og hvordan får jeg mest mulig ut av appen?
Løypa fra fra Sollihøgda kobles igjen på løypenettet i Vestmarka.
