Teltet ga ly til Roald Amundsen, Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting i de 99 dagene de var på vei til og fra Sydpolen. Det norske ekspedisjonen kom frem til polpunktet 14. desember 1911, 34 dager før ekspedisjonen fra Storbritannia, ledet av Robert Falcon Scott. Den dramatiske historien er beskrevet i utallige bøker, filmer og serier, og har vært forsket på i en årrekke.  
 
– Amundsen ga ekspedisjonsutstyret, inkludert teltet, til Skiforeningen da han returnerte til Norge. Fridtjof Nansen og to store private samlere hadde gjort det samme, og det var behov for å etablere en institusjon som kunne ivareta og vise frem disse nasjonalskattene. Skiforeningen tok initiativ til Skimuseet, som åpnet i 1923, forteller Åslaug Midtdal, daglig leder i Skimuseet. 
 

På kjølelager

Sydpolteltet ble utstilt i Skimuseets lokaler på Frognerseteren fra 1923, og satt opp på ny da det nye Skimuseet åpnet under hoppbakken i 1951. Det viste seg etter hvert at teltet var skjørt og i dårlig stand, og det ble pakket ned.  
 
– I dag oppbevarer vi teltet på et kjølelager spesielt egnet for bevaring av gamle tekstiler. Det har ikke vært tilgjengelig for publikum på flere tiår, forteller Midtdal. 

I dårlig forfatning

Nå gjør ny teknologi at man kan oppleve teltet på nytt, og komme nærmere den dramatiske historien. Det siste halvannet året har Skimuseet samarbeidet med Roald Amundsens hjem (MiA), fotograf Steffen Aaland og Norsk Folkemuseum om 3D-skanning av teltet. Bergesenstiftelsen og Stiftelsen UNI har gitt bidrag til konserveringen.

 – Det første forsøket på å sette det opp i Holmenkollen høsten 2020 måtte avbrytes. Vi oppdaget raskt at deler at det ytre laget på teltet var i for dårlig forfatning. Teltet ble sendt til Norsk Folkemuseums for en nødvendig konservering, forteller Midtdal. 

Møysommelig arbeid

Teltets ytterduk var særlig preget av tidenes tann. Tekstilet var skjørt med hull og rifter. Mange år i utstilling etter hjemkomsten i 1912 hadde gitt duken lysskader. På Norsk Folkemuseum undersøkte tekstilkonservatorene teltet. Det ble konstatert at stoffet fra det opprinnelige militære teltet fremdeles var sterkt og i god stand. Det var det tynne ytterstoffet, som opprinnelig hadde vært mannskapets køyeforheng på polarskuten Fram, som trengte konservatorens oppmerksomhet. De sydde sammen rifter og hull for å hindre at teltet ble påført ytterligere skader ved en 3D-scanning.    
         
– Denne prosessen tok tid, men i år kunne vi endelig gjøre et nytt forsøk, sier Midtdal.  
 
Teltet ble satt skånsomt opp i en kjølig kjeller hos Norsk Folkemuseum sammen med tekstilkonservatorer.  
 
– Det var en spesiell opplevelse å se teltet i sin helhet, når man kjenner den dramatiske historien, sier hun.  
 
Deretter startet jobben med å lage en virtuell versjon av teltet. Det ble det tatt mange tusen bilder både innvendig og utvendig. Disse er så satt sammen til denne 3D-versjonen:  

– Vil dette være siste gang at teltet er oppslått? Hvem vet, men nå skal teltet i alle fall tilbake til en mørk og kjølig tilværelse. Med en fullverdig 3D-versjon, kan man allikevel studere teltet og oppleve atmosfæren fra ekspedisjonen, sier Midtdal.  
 
Se flere objekter fra Roald Amundsen og Roald Amundsens hjem/MiA i 3D