Nå kan du gå inn i Roald Amundsens sydpoltelt 

Ny teknologi gjør det mulig å å oppleve Roald Amundsens ikoniske sydpoltelt på utsiden og innsiden, 111 år etter ekspedisjonen som gjorde ham verdensberømt.

Tekst: Trine Rom Giving Bilder/kollasje: Skimuseet/Ole Listuen

Publisert 08.06.2022

Teltet ga ly til Roald Amundsen, Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting i de 99 dagene de var på vei til og fra Sydpolen. Det norske ekspedisjonen kom frem til polpunktet 14. desember 1911, 34 dager før ekspedisjonen fra Storbritannia, ledet av Robert Falcon Scott. Den dramatiske historien er beskrevet i utallige bøker, filmer og serier, og har vært forsket på i en årrekke.  
 
– Amundsen ga ekspedisjonsutstyret, inkludert teltet, til Skiforeningen da han returnerte til Norge. Fridtjof Nansen og to store private samlere hadde gjort det samme, og det var behov for å etablere en institusjon som kunne ivareta og vise frem disse nasjonalskattene. Skiforeningen tok initiativ til Skimuseet, som åpnet i 1923, forteller Åslaug Midtdal, daglig leder i Skimuseet. 
 

Skimuseet

  • Eies og drives av Skiforeningen.
  • Ligger i fjellet under Holmenkollbakken.
  • Åpnet i 1923 og er verdens eldste spesialmuseum for ski.
  • Samlingen består av omlag 2500 par ski. De eldste er funnet i myrer, med Alvdalsskien som de eldste, fra år 600.e.Kr.
  • Mange av skiene har tilhørt våre fremste idrettsutøvere og medlemmer av kongefamilien.
  • Skimuseet har utstyr fra polarekspedisjonene til Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. 

Les mer om Skimuseet

To telt blir ett: Teltet kom fra marinens magasiner i Horten. Oscar Wisting sydde to telt sammen til ett på Framheim.

På kjølelager

Sydpolteltet ble utstilt i Skimuseets lokaler på Frognerseteren fra 1923, og satt opp på ny da det nye Skimuseet åpnet under hoppbakken i 1951. Det viste seg etter hvert at teltet var skjørt og i dårlig stand, og det ble pakket ned.  
 
– I dag oppbevarer vi teltet på et kjølelager spesielt egnet for bevaring av gamle tekstiler. Det har ikke vært tilgjengelig for publikum på flere tiår, forteller Midtdal. 

Polarsamling: Teltet sto lenge utstilt i Skimuseet. 

I dårlig forfatning

Nå gjør ny teknologi at man kan oppleve teltet på nytt, og komme nærmere den dramatiske historien. Det siste halvannet året har Skimuseet samarbeidet med Roald Amundsens hjem (MiA), fotograf Steffen Aaland og Norsk Folkemuseum om 3D-skanning av teltet. Bergesenstiftelsen og Stiftelsen UNI har gitt bidrag til konserveringen.

 – Det første forsøket på å sette det opp i Holmenkollen høsten 2020 måtte avbrytes. Vi oppdaget raskt at deler at det ytre laget på teltet var i for dårlig forfatning. Teltet ble sendt til Norsk Folkemuseums for en nødvendig konservering, forteller Midtdal. 

Stor oppmerksomhet: Her intervjues daglig leder i Skimuseet, Åslaug Midtdal, av NRK om arbeidet med å sette opp og fotografere teltet. Foto: Silja Axelsen 

Møysommelig arbeid

Teltets ytterduk var særlig preget av tidenes tann. Tekstilet var skjørt med hull og rifter. Mange år i utstilling etter hjemkomsten i 1912 hadde gitt duken lysskader. På Norsk Folkemuseum undersøkte tekstilkonservatorene teltet. Det ble konstatert at stoffet fra det opprinnelige militære teltet fremdeles var sterkt og i god stand. Det var det tynne ytterstoffet, som opprinnelig hadde vært mannskapets køyeforheng på polarskuten Fram, som trengte konservatorens oppmerksomhet. De sydde sammen rifter og hull for å hindre at teltet ble påført ytterligere skader ved en 3D-scanning.    
         
– Denne prosessen tok tid, men i år kunne vi endelig gjøre et nytt forsøk, sier Midtdal.  
 
Teltet ble satt skånsomt opp i en kjølig kjeller hos Norsk Folkemuseum sammen med tekstilkonservatorer.  
 
– Det var en spesiell opplevelse å se teltet i sin helhet, når man kjenner den dramatiske historien, sier hun.  
 
Deretter startet jobben med å lage en virtuell versjon av teltet. Det ble det tatt mange tusen bilder både innvendig og utvendig. Disse er så satt sammen til denne 3D-versjonen:  

– Vil dette være siste gang at teltet er oppslått? Hvem vet, men nå skal teltet i alle fall tilbake til en mørk og kjølig tilværelse. Med en fullverdig 3D-versjon, kan man allikevel studere teltet og oppleve atmosfæren fra ekspedisjonen, sier Midtdal.  
 
Se flere objekter fra Roald Amundsen og Roald Amundsens hjem/MiA i 3D 

Takkebrev: Fra Skiforeningen til Roald Amundsen. Foto: Skimuseet

Samarbeidspartnere