Vi skal ut på langtur! Det er en tur som tar oss gjennom store deler av Gullverket - området mellom åsdraget øst for Vorma og grensen til Hedmark. Dette er et av de viktigste friluftsområdene i Eidsvoll, med topper, store innsjøer, myrområder og tjern. Nedlagte gruver kan man også besøke her. Det blir mye flott å se!
Vi legger først kursen nordover. Fra Eidsvoll sentrum sykler vi via Skovseth og videre gjennom frodig kulturlandskap til gården Holt. Nede i skogen skjuler Vorma seg - langt mer synlig er Mistberget, som troner i vest. Denne toppen er jo et landemerke her i traktene, synlig som den er fra de fleste steder på Romerike.
Fra Holt stikker vi inn i dalføret øst for Ninabben. Plutselig er vi aldeles utenfor allfarvei. Her er det freden og roen som råder. Vi tråkker innover langs den idylliske Holtåa, kommer opp til Nord-Fløyta, og kan nyte utsikten over vannet fra en benk ved bålplassen nesten helt sør i vannet.
Eller kanskje vi venter til vi har tatt oss over til motsatt side, helt i nord. Rett etter kloppa, er det nemlig en stor og fin raste- og badeplass.
Vi skal videre nordover, og etter hvert mer opp i høyden. Vi tar til høyre i krysset nord for vannet, og tråkker oss opp rundt 150 høydemeter i løpet av ca. 2 kilometer.
Det er flere avstikkere fra veien her, så for å komme fram dit vi skal, må vi passe på å ta til høyre i de to første kryssene etter den bratte oppstigningen, og deretter til venstre. Vi kommer opp i rundt 480 meters høyde her oppe, og sykler videre i lett terreng oppe på åsen.
Etter hvert som vi kommer nedover igjen, i sørlig retning, åpner landskapet seg mot et dalføre i sør. Vi skal nedover dit, men tar først et avbrekk ved den store parkeringsplassen på Lynesvangen. Det er bare noen hundre meter herfra og inn til Nordre Holsjøen, på venstre side.
Der er det flere gapahuker og en godt tilrettelagt fiskeplass. Et fint å raste, med andre ord. Rett forbi vannet ligger en av de gamle gruvene. Det var her i området det ble funnet gull etter at gravingen startet i 1721. Det vil si - det var kobber de egentlig lette etter. I 1758 åpnet Kongen gullgruver i allmenningen, som ganske snart fikk navnet Gullverket. Aktiviteten pågikk fram til driftsselskapet gikk konkurs i 1907.
Fra Lynesvangen går ferden videre nedover, og når veien flater ut, får vi snart den idylliske Nedre Holsjøen på høyre side. Gullverkvegen munner ut i fylkesvei 181, som vi følger videre nedover. Men ikke så veldig langt. En kilometer fra krysset - ved Østberg - skal vi til venstre, opp Storbråtavegen.
Vi kunne fortsatt rett fram, ned til Eidsvoll, og spart både tid og kilometer. Men vi vil gjerne ha med oss Utsjøen også på denne turen. Vi tråkker oss derfor opp Storbråtavegen, og får etter hvert flott utsikt vestover. Ved den siste gården tar vi til venstre, forbi ei grind og inn i skogen.
Ferden videre går delvis på skogsbilvei, delvis på traktorvei av varierende kvalitet. Det kan nok være både steinete og vått her. Men akkurat den biten er bare på ca. 750 meter.
Så åpenbarer Utsjøen seg, idyllisk og fin. Vi skal holde oss langs den på vei sørover. Benker og bord innbyr til en rast, og vi fortsetter ned i Djupdalen. Her passer vi på å holde til høyre, slik at vi kommer inn på en fin sti som fører oss fram til demningen ved sørenden av vannet. Vi krysser demningen og fortsetter på sti fram til veien. Også her er det et fint rastested.
Men den vakre utsikten på netthinnen, tar vi farvel med Utsjøen, og svinger til venstre fra stien, videre mot sør. Nå følger vi grusveien rett fram, helt til vi er inne på fylkesvei 181 igjen. På denne strekningen går det en del nedover.
I det vi får asfalt under dekkene igjen, tar vi til venstre, og holder stø kurs forbi Jønsjøen og gjennom kulturlandskapet tilbake til Eidsvoll. Og det er ingen tvil: Nå kjenner vi Gullverket betydelig bedre enn vi gjorde for fem mil siden!
