Eller, det er faktisk ikke helt korrekt at de har jobbet i løypemaskinen i 40 år. Da Petter Biong startet som løypebas for Skiforeningen som 21-åring, fikk han utdelt nøkler til en skuter. Skiforeningen eide bare én løypemaskin den gangen.

Det er vemodig når løypebas Jon Hamre i Østmarka og løypebas Petter Biong i Nordmarka nord nå starter pensjonisttilværelsen.

Hvordan føles det at dere skal bli pensjonister? Å være løypebas for Skiforeningen er ikke bare en jobb, men en livsstil.

– Fra snøen kommer til snøen går er det å kjøre skiløyper det eneste jeg gjør. Jeg synes det skal bli ganske deilig å gjøre noe annet, og jeg er godt fornøyd med han som skal ta over.

Det forteller Petter Biong. Han startet som løypebas i Skiforeningen i 1978, den gangen var det 15 ansatte i administrasjonen og ti løypebaser.

Jon Hamre har også lang fartstid i Skiforeningen. Han har jobbet fulltid som løypebas i 22 år. I flere år før det drev han Vangen skistue på halvtid og preppet løyper på halvtid. For Jon har det også vært viktig med en god arvtager.

– Alt har en ende, og jeg er ikke uunnværlig. Vi i den generasjonen som går av nå har hatt enormt lojale koner. Jeg har ofte vært ute fra syv om morgenen til tolv på natta, så det var aldri snakk om å hente i barnehagen.

Hva skal dere fylle dagene med nå?

– Jeg skal fortsatt kjøre litt for Skiforeningen på timesbasis, så skal jeg jobbe på en kennel som datteren min har startet opp, sier Jon.

Petter har også mange prosjekter på gang.

– Jeg skal være sammen med barnebarna, trene og være på hytta. Jeg bygger en hytte på fjellet, og om sommeren tilbringer jeg mye tid på hytta ved sjøen. Jeg er også glad i å reise og har mange ugjorte turer i Norge og sydover i Europa.

Hva vil dere savne mest?

– Det høye aktivitetsnivået. For meg har det vært en redning at jeg har blitt sliten hver dag. Jeg hadde hatt et dårlig arbeidsliv dersom jeg ikke hadde hatt en aktiv jobb. Jeg kommer til å savne det gode miljøet. Skiforeningen er en utrolig fin arbeidsplass, forteller Jon.

– Det sosiale miljøet med de frivillige på Stryken som jeg har bygd opp. Jeg kommer også til å savne alle stemningene du er igjennom på en og samme dag: Lys, soloppgang og solnedgang. Og alle naturopplevelsene, sier Petter.

Hva er ditt beste minne?

Jon behøver ikke lang betenkningstid før han svarer:

– Minnene har stått i kø, og det er vanskelig å trekke frem noe. Men første gang jeg kjører over vannene er like spennende hvert år.

For Petter er det også vanvittig mange minner å ta av.

– Jeg tror rett og slett jeg vil trekke frem alle menneskene som bryr seg. For eksempel hvis jeg har tatt bort overheng og folk spør om de kan hjelpe til. Veldig mye av gleden i denne jobben for meg er møter med mennesker.

HILSEN FRA LØYPESJEFEN

Vi takker av to ildsjeler som har viet hele livet sitt til Skiforeningen og skiløypene. Både Petter og Jon er fantastiske mennesker som virkelig brenner for å få folk ut på ski. De har lagt ned utallige arbeidstimer i skogen, og begge er flinke når det kommer til manuelt arbeid. De er skikkelige handymen som løser det meste av praktiske utfordringer.

Petter har en egen evne til å tenke på skiopplevelsen når han lager skiløyper. Både på sommeren når han klargjør løypene, og når han sitter på skuteren eller i løypemaskinen. Han er markaspesialisten og har alltid mye på hjertet. Dersom du møter på Petter i løypa, kan du bli stående en god stund og få servert mange morsomme historier.

Jon er et ja-menneske som kaster seg rundt og løser det meste om du ber om hjelp. Han er også kjent som en humørspreder med en rekke gode historier på lager. Løypenettet i Østmarka er ganske spesielt med maskinløypene i en ring rundt Marka. Det er et vell av skuterløyper på kryss og tvers over vann i indre deler. Kombinert med tidvis lite snø har skuteren vært et ekstra viktig redskap for Jon også i disse «løypemaskin-tider».

Takk for innsatsen!