Huldreheim ligger ved Ramstadsjøen i Rælingen kommune. I 2019 åpnet DNT en ubetjent hytte med åtte sengeplasser her. Den eies og drives av DNT Oslo og Omegn og Barnas Turlag Rælingen.
En stor ruin får oss til å undres over hva som har vært på dette stedet før. I Rælingens bygdebok, del 1 fra 1955, finner vi svaret. Sigurd Senje har for øvrig gjengitt det viktigste i Østmarka, utgave 2, 1987.
Det var Hovedbanen som åpnet Østmarka for jakt- og friluftsinteresserte Kristiania-borgere. Noen hadde litt rikelig med penger, da som nå, og kunne kjøpe seg «sommerbolig» eller jakthytte (ofte kalt «jaktslott»). Thomas J. Heftye, og senere en av hans sønner, bygde opp Sarabråten. En annen konsul, Thomas Sewell, bygget Langbråten. De hadde Bryn stasjon som utgangspunkt. En tredje konsul (for Argentina), William Duborgh, bygget Huldreheim i 1893.
Han og hans mange gjester kunne ta «trainet» til Lillestrøm. Her kunne de velge mellom hesteskyss til skysstasjonen Hektner, eller dampbåt til Årnes. Blant ekteparet Duborghs mange kunstnervenner finner vi Johan Halvorsen, som i hytteboka har kladdet notene til sin «Huldrelokk».
Duborgh var venstremann og ivret for et selvstendig Norge. 4. november 1893 ble det skrevet i hytteboka: «Det vakre Flag blev hilst med Flagsalut - 4 skudd - hvorefter 1ste. vers av «Ja vi elsker» blev afsunget, staaende og med blottede Hoveder. Følgende telegram blev enstemmig besluttet afsendt til Hans Majestet Kongen: «I dag heises det rene norske Flag paa Huldreheim.»»
I 1951 ble Ramstadsjøen tatt i bruk som drikkevann for Rælingen, og Huldreheim ble revet. Tømmeret er brukt blant annet i Åsvang samfunnshus i Ytre Rælingen. Ramstadsjøen vannverk var i drift bare i 20-25 år, da Rælingen liksom nabokommunene gikk inn i Nedre Romerike vannverk, som tar ut vannet fra Glomma nedenfor Bingsfossen i Sørum.
