Tekst: Guri Leyell Skedsmo
14. desember 1911 plantet Roald Amundsen og hans ekspedisjon det norske flagget på Sydpolen. Samtidig kjempet en annen ekspedisjon om komme først til polpunktet. Men da den britiske ekspedisjonen ledet av kaptein Robert Falcon Scott ankom bare fire uker etter Amundsens ekspedisjon, ble drømmen knust. På polpunktet vaiet det norske flagget.
Tilbaketuren ble høydramatisk for Scott og hans menn. Ved iskanten lå skipet Terra Nova og ventet. Men ekspedisjonsdeltagerne var utslitte, utsultet og kjempet for livet. Én etter én døde. De siste kun 18 kilometer fra et depot som kunne ha reddet dem, ifølge historikerne.
Om bord på Terra Nova befant nordmannen Tryggve Gran seg. Han var hyret inn som skiinstruktør. Scott og Gran møttes i Norge, da Scott skulle teste skigåing. Gran imponerte med sine skiferdigheter. Slik ble både Gran og norskproduserte ski med i den britiske ekspedisjonen.
Da månedene gikk og det ble klart at Scott og hans menn ikke kom tilbake fra polpunktet i live, dro Terra Novas besetning ut for å lete. Tryggve Gran skal ha vært den første som gikk inn i teltet, der de omkomne lå. En varde av snø ble bygget med et kors tronende på toppen, laget av Grans ski. Selv spente nordmannen på seg Scotts treski, og førte dem tilbake til Terra Nova.
– Alle detaljer om skienes skjebne mellom Sydpolen og til de havnet her på Skimuseet er ikke fullstendig klare, sier Skimuseets leder Åslaug Midtdal.
Det er en svært dramatisk historie, og ærefullt å ha skiene her. Heltemotet disse polfarerne utviste den gangen fascinerer stadig nye generasjoner. Det er jo også spesielt at vi vet så mye om hva Scott og hans menn tenkte, selv om alle omkom.
Sammen med ski og utstyr fant Tryggve Gran og redningsekspedisjonen dagboken til Scott, med de berømte ordene, skrevet i slutten av mars 1912: “Det er jo trist, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer."
Kilder: Skimuseet i Holmenkollen, snl.no
Slik blir det nye Skimuseet i Holmenkollen. Illustrasjonfoto: Snøhetta
