– Jeg møtte vel en 10-15 stykker på ski i dag. Men selv de tenkte nok at dette var siste tur, ja.  

Jarle Jensen, Skiforeningens løypebas i Romeriksåsene, har parkert preppeutstyret. Nå er det slutt for sesongen. Nesten. En og annen superentusiast er fortsatt ute i skogen og jakter på siste rest av spor.  

– For bare noen uker siden trodde vi ikke det ville være mulig å preppe helt til nå. Men det er noe rart med det der: Uansett om den kommer tidlig eller sent klarer vi liksom alltid å lande påsken.  

Vask og polering  

Skiforeningens 14 løypebaser, alle avløserne og de frivillige har jobbet sju dager i uka, døgnet rundt med løyper siden november. Til enhver tid har noen vært ute og preppet i Marka. Nå er løypemaskiner og skutere på vei inn i garasjene. De skal repareres, vaskes og poleres. Takket være rause gavegivere kunne løypebasene ta i bruk tre nye store løypemaskiner og tre skutere denne vinteren.  

– Vi legger sjela vår i de maskinene. De behandles vel egentlig som små barn! humrer Jarle Jensen.  

Lite nedbør

35.700 kilometer med preparerte spor. Det er fasiten etter skisesongen 21/22. Løypemannskapet er godt fornøyd med resultatet. For dette har vært en vinter med lite nedbør. Yr skriver på Twitter at det aldri før har vært registrert mindre nedbør enn i år i perioden 25. februar til 21. april. På 56 dager falt det bare 13,2 mm nedbør på Blindern i Oslo.

Sjelden har det altså vært viktigere å ta vare på den lille snøen som kom. Finne riktig preppetidspunkt, finjustere arbeidet etter temperatur og værforhold. Alt for å få snøen til å vare lengst mulig.  

Resultatet: Strålende langrennsforhold mange steder - i mange måneder.  

Perfekt start

- Egentlig startet det helt perfekt i høst, med tidlig barfrost og lange perioder med god kulde. Akkurat sånn vi vil ha det. Men så var det den snøen, da. Den lot vente på seg, forklarer løypebas Jarle.  

Snøen kom utover vinteren, men ikke i veldig store mengder. Det fikk løypebasene til å tenke kreativt. Mest oppmerksomhet fikk en av løsningene til Lars Gulbrandsen nord i Nordmarka.  I februar var det fint skiføre og kulda satt perfekt i bakken, men påfyll med snø uteble. I stedet ble løypene fylt med kvist og kvast fra friske vindkast. Da fant løypebasen resolutt frem løvblåseren fra garasjen, satte seg på skuteren og begynte å blåse bøss ut av sporene.  
- Jeg måtte bare ha bort de greiene der, sier Lars.  
- Er løvblåser kommet for å bli som løypeverktøy?  
- Jada! Det funket jo.   

Helårsprepping

Løypepreparing er en helårsaktivitet. Forberedelsene til neste skisesong starter dagen etter at siste spor er kjørt. De neste ukene handler arbeidet om vedlikehold av maskinparken, forberedelser til klopping, og mindre løypeutbedringer som småhugst og drenering. Grunnarbeid, grunnarbeid, grunnarbeid. Det er essensen av en vellykket vinter, minner Jarle Jensen om. I tillegg til snø og kulde, da.  

– Et grundig arbeid vår, sommer og høst gjør at vi kan sette spor på overraskende lite snø. Det er en grunn til at løypene har holdt seg så bra så lenge som i år. Noen steder har det vært nesten snøfritt i terrenget, men kjempegode spor på veiene. Folk har jo nesten stusset. Det var som en ropte til meg forleden: Hei, der! Har dere brukt snøkanoner på veiene her, eller? Det ser jo helt sånn ut! 

Det snør ikke spor ... 

På mange av løypemaskinene står slagordet: Det snør ikke spor.  
Et særlig tydelig understatement denne sesongen, mener løypebas Lars Gulbrandsen. Det har virkelig ikke snødd spor. Kulda satt godt i bakken, snøen møtte en perfekt såle. Hadde det snødd rikelig, hadde vi hatt skiføre til langt ut i mai, mener Lars Gulbrandsen.  

Løsningen ble alle ekstratiltakene: Ekstra mye nattearbeid for å treffe på perfekt preppetemperatur. Ekstra mye spaing for hånd, for å lempe snø inn i sporene. Og ekstra mange kreative tiltak, som løvblåser-trikset.    

Nå ligger noen hektiske barmarksmåneder foran løypebasene; en god miks av sofistikert ingeniørkunst og hardt kroppsarbeid. Og starter sesongen omtrent på samme tid som i fjor, er det snaut 180 dager til du kan ta din neste skitur i nypreppa spor.  

Vinteren oppsummert:  

19. november: Den første snøen kom. Løypebas Simon Johannsson i Vestmarka kjørte opp en løype - som ble borte igjen etter et par timer.  
23. november: Nok kulde til at Skiforeningen kunne produsere snø for fullt.  
28. november: Rundløyper på 400 meter på Greverud og på 600 m på Ringkollen stod klare. 
En skikkelig kuldeperiode førte til god tele i bakken. Den ble viktig for hele vinteren.  
30. november: 5 centimeter tørr og lett snø i hele Marka. Vannene frøs til. Stadig flere næranlegg kunne tilby løyper. Uken etter dalte det ned litt mer lett snø og basene kunne begynne forsiktig å pakke løyper 7. desember.  
11. desember: Nok snø til å sette spor på enkelte skogsbilveier. Så fulgte en periode med mildvær hvor det tæret mye på snøen.

Julehelgen ble svært kald, men ga ikke noe ny snø. I romjulen kom det et lite påfyll som hjalp litt på forholdene. Det var fullt mulig å gå på ski på flere skogsbilveier i Marka nyttårshelgen, selv om underlaget var svært tynt.  
7. januar: Nytt snøfall, 15 cm. Dette gjorde helgen 8. og 9. januar til årets rekordhelg. I alle fall om vi skal dømme etter besøket på Føremeldingen og trengselen på parkeringsplassene og på bane, buss og tog. 
Utover i januar var det mye vekslende vær og store temperatursvingninger. Nytt snøfall de første dagene i februar bedret forholdene betraktelig.  
5. og 6. februar: Årets første Markatog til Stryken. Da var det mulig å gå sammenhengende turer fra Stryken til byen, selv om forholdene fortsatt var ganske skrinne.  
Nytt mildvær andre uken i februar klarte ikke ta knekken på føret, takket være kulden i bakken.  
15.-16. februar: Nytt påfyll av snø i høyden. Nedbøren falt imidlertid som regn i lavlandet og tok det meste av skiføret i Sørmarka, Østmarka og Asker lavland. Vinterferien ble likevel av det beste slaget i høyereliggende områder. 
23. februar: Kortvarig snøcomeback i Østmarka og Sørmarka. 
Mars: Stabile og flotte forhold i høyden. Lite eller intet skiføre i Østmarka, Sørmarka, Asker lavland, Hurummarka. 

Andre typiske trekk ved denne vinteren:

• God tele i bakken før snøen kom. Kulden i bakken har reddet føret gjennom flere mildværskriser. 
• Svært gode forhold for snøproduksjon i desember. 
• Når snøen kom var det lenge like mye/lite snø i alle områder samtidig.  
• Mer snø og bedre skiforhold rundt Oslo enn andre steder på Østlandet store deler av vinteren. 
• Lite nedbør, og ofte i form av svært lett og luftig snø som når den ble komprimert monnet svært lite. 
• Maks snødybde denne vinteren har vært 60 cm. De fleste steder har hatt under 35 cm. 
• Svært gode skiforhold til tross for svært lite snø. 
• Utrolig mye fint vær fra februar og framover.