Saken sto på trykk i Skiforeningens medlemsblad Marka i januar 2022.

Klokken har så vidt passert ti på formiddagen. Solen stråler gjennom tretoppene. Det er plussgrader, og duften av klister, appelsin og påskeferien som nærmer seg henger i lufta. Det fargerike synet som dukker opp når man svinger inn på den innerste utfartsparkeringen på Mylla i Nordmarka nord, er ikke helt gjennomsnittlig for en torsdag morgen i slutten av mars.

– Vi kan samles her oppe, roper primus motor, Torstein Ellingsen.

Én etter én dukker de opp i skiløypa som starter i enden av Mylla. Jeans, ragg­sokker som stikker opp av skiskoene og rød anorakk, et hjemmestrikket lilla skjerf i håret, en mørkeblå langrennsdress fra Swix.

– Velkommen til dagens tur. Så gøy at så mange hadde muligheten til å bli med!! Det kommer til å bli en magisk dag, og vi har lagt opp til en rundtur som går i et fantastisk terreng. Det vil være muligheter for å snu underveis for dem som ikke kan være med på hele turen.

Ellingsen har den fulle oppmerksomhet fra alle de ivrige skigåerne.

Jobbene som forsvant

Da Norge stengte ned 12. mars 2020, ble vi alle rammet. Mange mistet jobbene sine. For noen yrkesgrupper har det vært ekstra tøft. Alle frilansmusikerne som tripper etter å ta første stavtak på Mylla denne morgenen har kjent pandemien på kroppen.

– I starten var vi løsningsorienterte og optimistiske. Alle prøvde å se det positive i situasjonen. Vi opplevde å få hele livet snudd på hodet i timene etter regjeringens pressekonferanse. Alle jobber ble kansellert og kalenderen tom, sier saksofonist og komponist  Trygve Seim, som ikke er vanskelig å få øye på med sitt lange skjegg og sin røde anorakk.

I de første ukene etter nedstengningen ble det arrangert live-stream-konserter, og mange kjente og mindre kjente norske musikere stilte opp. Men etter hvert dabbet interessen av, og man skjønte at det ikke var så mye inntekter å hente. Så gikk de fleste musikere inn i sin egen lille boble. Mange har skrevet musikk, komponert musikk og fått tid til å øve.

– Det har på mange måter vært bra også, men det gir ikke så mye mat på bordet, sier Seim.

Skigruppa for mussikanter

1. februar 2021 møttes ni glade musikanter på Stryken stasjon. På 24 timers varsel klarte Trygve Seim og Torstein Ellingsen å samle medmusikanter til en skitur gjennom Marka. Og ikke en hvilken som helst skitur; målet var Sognsvann stasjon tre mil lenger sør.

– Uff, det er jo egentlig noe litt trist med jazzmusikere som går på ski i skauen i stedet for å opptre for folk. Vi er vant til å være på spillejobber, der vi møter masse mennesker. Da vår bransje stengte, ble endel av oss litt desperate, sier Ellingsen.

Og det viste seg å være mange som trengte et samhold. Og hva er vel bedre enn å lufte hodet og kroppen i vakre omgivelser i Marka? Nå har «Skigruppa for mussikanter» over 150 medlemmer på Facebook. Det er viktig for imaget dette med to ss-er i musikanter.

Full fart

Det blir raskt litt strekk i gruppa. Noen er erfarne skigåere, mens andre er rustne. Noen er også nybegynnere med ski på bena. Etter noen kilometer i løypa i skogen langs Mylla samles gruppa igjen i et løypekryss.

– Her er det viktig at alle skal med, sier Ellingsen.

Han forteller litt om turen videre og hvor neste stopp skal være. Jazzmusikerne fortsetter i fint driv oppover bakkene mot Åssjøveien. I utforkjøringene er det spesielt én av musikerne som imponerer med et rasende tempo. Her er det ikke snakk om å ploge selv i de svingete og bratte bakkene.

– Jeg elsker å gå på ski, og har alltid vært mye på ski. Nå ser du meg i Marka flere ganger i uka, forteller Trygve Seim.

Han og Torstein Ellingsen kjenner hverandre gjennom musikken og begynte å sende bilder til hverandre fra skiturer de var på. Så dukket ideen om å starte en skigruppe for musikere opp.

Avkobling

– Vi snakker ikke nødvendigvis så mye om musikk når vi er på tur. Vi vet veldig godt hvem hverandre er, og hva vi står for i musikkverdenen. På disse turene snakker vi om alt mulig annet.

Det forteller Kjetil Mulelid (30) fra Hurdal. Han kommer i fint driv oppover bakkene og har definitivt frasparket inne. Han har bodd mange år i København, men er nå tilbake i Norge og Oslo.

– Kjæresten min fikk jobb i Oslo, så da måtte jeg nesten bli med på flyttelasset hjem igjen. Som fri­lansmusiker er jeg ganske fleksibel på hvor jeg bor.

Han forteller at noe av det beste med å flytte tilbake til Norge var å få komme hjem til naturen. Og de lange og fine løypene med uendelige muligheter innover Marka var nytt for ham.

– Jeg har gått mange fine skiturer i Hurdal hvor jeg kommer fra, men nå har jeg blitt helt hekta på skiturer i Marka, sier Mulelid, som har brukt tiden i lockdown til å gi ut soloplaten Piano.

Allsang

Noen av de aller ivrigste vurderer å ta en tur oppom Bislingflaka på veien ned til Gjerdingen og Rajebråthytta, som er neste samlingspunkt.

– Jeg har hørt om og sett mange fine bilder fra Bislingen, så det hadde vært så gøy å komme dit nå når vi er så nære, sier Mulelid.

Det ble med ønsket denne gangen, og en konklusjon om at han må komme tilbake snart. For å rekke over Snøploghøgda og ned til Sandvikshytta blir det litt knapt med tid. Gruppa setter utfor bakkene ned til Rajebråthytta.

«I've seen all the movie stars

in their fancy cars and their limousines....

I'm in a Nordmarka state of mind”

Den velkjente melodien til Billy Joel runger utover Gjerdingen, vannet som ligger foran hytta. Samtlige ski-musikere stemmer i sangen som Trygve Seim har skrevet fritt etter Billy Joels tekst.

«I'm in a Mylla state of mind”

Det er ikke tid til å sitte ned. Så allsang, inntak av sjokolade og drikke blir utført stående på tunet til den lille hytta i Nordmarka nord.

Skal fortsette samholdet

Skigruppa gleder seg til en ny vinter og nye muligheter. 

– Skigruppa gleder seg til en ny vinter og nye muligheter. Julen 2020 ble alle mine julekonserter avlyst, mens julen 2021 ble bare halvparten

av dem avlyst. Vi var veldig deppa og lei i fjor, så det er deilig at ting er litt lysere nå, og vi har noe å gjøre. Men pandemien er ikke over, og vi føler oss fortsatt litt til overs, forteller Torstein Ellingsen ved inngangen til en ny skisesong. Han forteller at skiturene har betydd mye og kommer til å være viktige for denne gjengen med frilansmusikere også i vintrene fremover.

 – Det er veldig bra for helsa, vi har kommet i bedre form alle sammen. Så har det betydd mye med sosial kontakt i en tung tid. Og for meg har det vært fantastisk å oppdage hva Oslomarka har å by på. Det er ensformig å gå Frognerseteren – Kikut hver eneste gang man går på ski. I løpet av sesongen var vi på over ti nye utfartssteder. Finnemarka hadde jeg for eksempel aldri hørt om. Nå skal vi gå de beste turene om igjen, sier Ellingsen.

Lange turer

Tilbake på Rajebråthytta må noen av musikerne snu  og gå samme vei tilbake. Heldigvis er det noe å gjøre fortsatt. Mathilde Grooss Viddal har musikkelever på kulturskolen som venter på henne.

De som ikke har noen gjøremål på hjemmekontoret blir med videre. Neste stopp er lunsj på trappa til Sandvikshytta. Deretter går turen opp Kalvedalen, via Trantjern og tilbake til parkeringsplassen ved Mylla dam. 30 kilometer og mange høydemetre opp og ned. Og alle som vil skal med.

– Her har vi en danske, noen som ikke har gått på ski på årevis, og noen som ikke har prioritert tid til å gå på ski i Marka. Det å jobbe som musiker kan tidvis være et ganske altoppslukende yrke med mye reisevirksomhet. Her i skauen tar vi tiden til hjelp, så kommer vi alle frem til slutt. sier Torstein Ellingsen.