Østmarka, kanskje akkurat nå: En kropp i posisjon til å nærme seg toppfarten på godt over 300 kilometer i timen. Blikk som borer seg inn i byttet. Verdens raskeste fugl, og dyr generelt, opererer noen hundre meter fra bebyggelsen inntil Østmarka. Ingen dyr er hurtigere enn vandrefalken i stup.

Men den er ikke akkurat alene. Det kryper, svømmer, spurter, puster og peser millioner av levende vesener ute i skogen. Hvor mange bor det egentlig der?

Heldig miks

– Oj. Det der er et vanskelig spørsmål. Hvor skulle man begynt å telle, liksom?  

Avdelingsdirektør Terje Laskemoen i bymiljøetaten i Oslo kommune ser likevel ut som han tenker på et tall. Det er nesten ikke til å tro at Oslo er så rik på arter, mener han, kommunestørrelsen tatt i betraktning.

Folk bør egentlig kjenne litt på flaksen. Takket være en heldig miks av geografi, geologi og lokalt klima har Oslo et særdeles rikt biologisk mangfold, selv i europeisk sammenheng.  

– Mange vet ikke dette. Ta tretåspett, for eksempel. Folk flest kjenner til vanlig hakkespett, men denne går under radaren. Tretåspett er kravstor på gammelskog. At den finnes i Marka er et sunnhetstegn. Eller vipe. Kritisk truet og på rødlisten. Takket være innsats blant lokalfolk i Sørkedalen og Maridalen - de må vi berømme - lever vipe her. Og bever! Den var nesten borte for 50 år siden, men har tatt seg godt opp igjen. Hjort, elg, rådyr …. 

Folksomt

Laskemoen ramser opp og dveler ved Oslos gunstige beliggenhet. Innerst i en fjord, med næringsrike bergarter spredt over et stort område. Fra fjorden, og helt opp til noe nesten litt fjell-ish nord i Nordmarka. Til og med en sky art som storlom kan trives under slike forhold. 

– Men det der med det totale antallet dyr er nesten helt umulig å fastslå. Skulle man begynt å telle hvert insekt? Allerede der hadde det jo stoppet opp.  

Laskemoen, som selv er blant landets fremste eksperter på spurvefuglsperm, smiler litt for seg selv. For at det er folksomt der ute, er i hvert fall sikkert.  

Rikt mangfold

Forsker og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson vet det meste om dyreliv i Norge. Rundt regnet 25.000 arter lever i norsk skog, om man tar med hele landet. Selv om ingen vet det helt nøyaktige tallet for Markas del, anslår hun at antall arter i Marka kan ligge på rundt 15.000. De gamle markaplassene bidrar godt. 

– Slike plasser, der slåttenger og andre rester av det gamle kulturlandskapet holdes i hevd, gir et rikt mangfold både av karplanter og insekter. I Marka er det også myr og ferskvann. 

Ennå er ikke alt oppdaget, hvert insekt ikke kartlagt. Det er forresten en gruppe Sverdrup-Thygeson mener har litt “PR-problemer”.  

– Biller som lever i døde trær sliter litt med omdømmet. Folk flest vet knapt at de eksisterer. Noen tenker på døde trær som stygt og rotete. Hvor feil er vel ikke det!  

Død ved lever. Og en pinne er ikke bare en pinne, er Sverdrup-Thygesons poeng.  

– Minst 6000 arter bor i eller på død ved i Norge. Det er mer enn en fjerdedel av alle artene vi finner i skogen. Omtrent 3000 av disse er insekter. Til sammenligning har vi bare om lag 300 fuglearter og under 100 pattedyr i landet vårt.  

Det døde er altså noe av det mest levende. Sverdrup-Thygeson anbefaler å løfte litt på bark, og studere livet under.  

– For oss som ikke tygger treverk, er det vanskelig å fatte alle nyansene i treslag. Når sopp og insekter, moser, lav og bakterier har flyttet inn, er det flere levende celler i det døde treet enn det var mens det levde.  

Hver art har sine bestemte ryddejobber å gjøre og sine sære krav til akkurat hva slags død ved de vil bo i eller på, forklarer hun. 

– Det er derfor naturreservatene med gammel naturskog er så viktige, de har både mye og variert død ved. Det betyr at mange av disse billeboligene bare finnes der.

Trikset er å ta det rolig

Men hvorfor ser man alt dette levende så sjeldent? Hvor er elgen når du gjerne vil ha den pent dandert i solnedgang over markavann? Harepusen som hadde vært gøy å vise unga? Og hvor er egentlig verdens raskeste dyr?  

– Du har sett alt dette.

– ? 

– De har i hvert fall sett deg. Elg har hørt deg. Det i hvert fall helt sikkert. Trikset er å ta det helt rolig. Går du for eksempel fort på ski gjennom Marka - ikke noe i veien med det - men da er du konsentrert om dine egne bevegelser. De som går sakte har flere muligheter.  

Aller lettest er det å komme tett på dyr i sommerhalvåret, noen hundre meter unna de mest brukte stiene.  

– Jeg satt på en stein og studerte en grønnspett en gang. Plutselig var noe i gjære. Grønnspetten avsluttet måltidet, begynte å varsle, og jeg tenkte: Nå skjer det noe her! Og der, en rev. Reven kom rett mot meg, helt innpå, før den skjønte greia. Den rakk å markere, jeg var jo sikkert inne på hans område. Revepiss lukter, kan jeg opplyse.

Dyreliv minutt for minutt

Interessen og engasjementet for plante- og dyreliv i Marka er økende, registrerer Anne Sverdrup-Thygeson. 

– Enten du er bille, bananslørsopp eller bever, enten arten er stor eller liten, stygg eller pen. Og uansett om vi betrakter den som nyttig eller ei: Flere ser at disse har en selvstendig rett til å leve ut sitt livspotensial.  

Da en elg fikk dilla på Tåsen for noen år siden, ble den hegnet om av strøkets beboere. På Akershus festning har det slått seg ned en revefamilie. Bever bygger og bor i Akerselva. 

– Hva med å tapetsere Marka med kameraer, så man kan studere det ville livet fra sofaen? Markadyr minutt for minutt?  

– Reglene er strenge. Det finnes noen kameraer, men de kun brukt i forskningsøyemed, forklarer Laskemoen.  

Et tilfeldig søk på et Nordmarka-kamera, gir et fascinerende innblikk i hva som rører seg der ute: Noen nesebor litt for tett på kamera. Oppspilte øyne. Fliken av et øre. Bildene forteller historier om et yrende dyreliv. Gaupe (9), grevling (20), hjort (2), elg (2), rev (10), rådyr (2), hare (1), mår (3). Samt et par slengere som gjerne vil ha notert at de egentlig er rovpatterdyr: katt (2).

Ikke akkurat Hakkebakkeskogen 

Vandrefalken i Østmarka går under kategorien "ny”: Før 2016 var det ingen sikre dokumentasjoner på vellykket hekking av verdens raskeste dyr i Oslomarka. Siden har den fått kull på vingene hvert år. Om nødvendig sperres et mindre område av i Østmarka i hekkeperioden. Men om vandrefalken får litt spesialbehandling, er dyrelivet i skogen først og fremst ganske tøft. 

– Ta blåmeisen. Den legger 8-14 egg. To overlever i gjennomsnitt. Det er rett og slet brutalt. I Marka handler gjerne om å bli spise eller bli spist. Det er ikke akkurat Hakkebakkeskogen, sier Laskemoen.    

Selv om Marka er et skattkammer av yrende dyreliv, handler alt egentlig om noe enda mer overordnet, mener Sverdrup-Thygeson.  

– Det beste med Marka er rett og slett at den ER der. At det finnes store skogområder der du kan gå i naturen uten å se en sjel, rett ved hovedstaden. At det til og med er mulig å nå små flekker med naturskog på en dagstur. Jeg tror ikke vi helt vet hvor unikt det er. Hvor heldige vi er.