Er det nok sne, så er dette en av Vestmarkas aller fineste og morsomste terrengløyper, særlig når man går den i retningen som beskrevet her. Løypen starter bak speiderhytten Grønland og går de første par hundre meterne i småkupert terreng gjennom relativt tett skog. Men så åpner det seg opp på venstre side: lien nedenfor løypen ble hugget i 2011, og resultatet er et parti med storslagen utsikt mot Haveråsen og Sylling. I klart vær kan man sågar se Gaustatoppen helt tydelig herfra - i luftlinje ligger den ganske nøyaktig 100 kilometer unna. Ytterligere et utkikkspunkt finnes et par hundre meter videre innover, hvis man klyver opp på en liten haug på høyresiden av løypen får man også fin utsikt vestover over trærne.

Løypen fortsetter med svak stigning opp til høyeste punkt på 430 moh. Vi befinner oss nå på den sydvestre pynten av Ringivollåsen og nå skal vi ned omtrent 50 høydemeter i løpet av de neste 700 meterne. Ved normalt føre er dette kurant for de aller fleste, men ved skarpt føre skal man utvise litt forsiktighet. Det er til dels tett skog og mye overhengende trær her, og det kan bli litt avskrapet når det er lenge siden siste snefall. På veien ned bakkene passerer vi Ringivollen, som er en gammel setervoll som en gang tilhørte Ringi gård ved Tanum. Her finnes tufter etter syv bygninger, men det må være veldig langt ut på våren før de blir synlige. Løypen flater ut i dalen mellom Hornivollåsen og Sveltåsen, og her kommer Myrløypa (løype 307) opp fra venstre. Løypen svinger seg nå videre de siste par hundre meterne til Mikkelsbonn, som har servering og åpen varmestue i helgene.

Mikkelsbonn er et sentralt løypekryss nord i Vestmarka. Herfra går løyper nordover mot Svartvann og videre mot Langåsen (løype 598) og skogsbilveien på østsiden av Svartvann løype 1499. Det er muilig å komme seg nordover til Skoglund (løype 1506, deretter løype 33) og mot Sollihøgda (løype 32). Sydvestover kommer man til Damvann (løype 463) og derfra videre mot Vestergyllen, Store Sandungen eller tilbake til myrene og Vestmarksetra. Til myrene og Vestmarksetra kan man også komme med den tidligere omtalte Myrløypa, men da skal man på veien forsere en av områdets tøffeste utforbakker. Traseen via Damvann er normalt både tryggere og ikke minst hyggeligere.