Flårudsætra ligger på vestsida av Vindflomyrene, i grenseland mellom Østre Toten og Hurdal kommuner. Opprinnelig var sætra et nyryddingsbruk. I 1719 brøt Erik finne åker og slo seg ned her. Erik var merraflåer. På den tida ble hestekjøtt sett på som ureint, likeså ble den som slo i hjel og flådde hester sett på som urein. Derfor var det naturlig at en merraflåer bodde langt til skogs. De hestene som var friske nok til å gå, tok Erik med seg til Merraflåputten ved Malsjøen, slo dem i hjel og flådde dem der.

Etter at Erik finne døde, ble bruket liggende øde noen år, før gårder på Toten tok i bruk stedet som sæter. Mjølkeku var det på sætra til 1923. Etter det gikk det bare ungdyr på vollen til rundt 1960.

I 1723 ble Flårud skyldsatt og matrikkelført på Toten. Helt fra 1600-tallet har det vært en grensetvist mellom Toten, Hadeland og Romerike i dette området. Uklarhet om grenser har ført til at Flårud fortsatt er skyldsatt på Toten og betaler skatt til Østre Toten kommune, men ligger som ei «Toten-øy» i Hurdal kommune.