Granavollen ligger høgt og fritt etter den gamle Bergenske Hovedveg og var et senter på Hadeland i gammel tid.
I dag er det bare på Granavollen vi finner to middelalderkirker så tett på samme kirkegård her i landet. Den største av dem, Nikolaikirken, var trolig fylkeskirke, mens den mindre Mariakirken var sognekirke. Trolig ble begge kirkene bygd på 1100-tallet. På den tida fikk kirkene gjerne helgennavn. Den største er kaldt opp etter helgenen biskop Nikolaus av Bari, skytshelgen for de reisende. Den minste ble kalt Mariakirken etter Jesu mor.
Steinhuset som ligger litt vest for kirkene ble bygd på 1200-tallet.Ingen kjenner den sanne historien bak dette huset, men teorien om at det har hatt en funksjon i tilknytning til kirkene, står sterkt.
Like ved Steinhuset ligge Gran Prestegårdshage, romantisk og fredelig. Hagen er nå gjenoppstått i sin fordums prakt, takket være ildskjeler. Hagen antas anlegt på slutten av 1700-tallet.
Granavolden Gjæstgiveri som er nærmest nabo til kirkene, ble startet opp i 1657 og er i full drift den dag i dag.
På Granavollen ble det bygd et hus (Komunehuset) til den faste skolen og til kommunestyremøtene og andre offentlige møter. 1 januar 1847 ble huset tatt i bruk. I 1907 ble bygdas første bank åpnet her. I dag er det lag og foreninger som bruker huset.
Presteenkesetet Sjo ligger på nordsida av Søsterkirkene på Granavollen. Et besøk på Sjo er en reise gjennom Norsk historie og arketektur de siste to hundre år. Dikteren Aasmund Olavson Vinje bodde på Sjo under sin bryllupsreise, og døde også her i 1870. Gravstedet hans er forann Nikolaikirken.
