Nå blir Skimuseet nytt

2. desember 2023 er det 100 år siden Skimuseet åpnet dørene for første gang. Snøhetta tegner det nye museet, som skal stå ferdig til jubileet.  

Tekst: Trine Rom Giving/illustrasjon: Snøhetta

Publisert 10.02.2023

Skimuseet i Holmenkollen er verdens eldste spesialmuseum for ski og åpnet 2. desember 1923. Det første museet ble oppført mellom Frognerseteren restaurant og Sporten, og flyttet til Holmenkollen i 1951. Skiforeningen tok initiativ til museet, etter å ha mottatt en rekke unike og verdifulle gjenstander fra private skisamlinger, og fra polarekspedisjonene til Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.      

I 2022 startet arbeidet med ombyggingen. Det innebærer godt synlige endringer rundt Kollentorget og under hoppbakken. Blant annet er deler av det såkalte Kulbygget over tunnelen under hoppet revet. Utsikten mot Oslo åpnes igjen og inngangspartiet til museet vil også se helt annerledes ut.  

Fakta

  • Skimuseet er 100 år 2. desember 2023 og eies av Skiforeningen.
  • Museet er en viktig bidragsyter til Skiforeningens markaarbeid.
  • Et nytt skimuseum i Holmenkollen skal åpne dørene i løpet av 2023.
  • Prosjektet har et budsjett på opp under 100 millioner kroner. 
  • Sentrale bidragsytere er Hans Herman Horns Stiftelse og Nadia og Jacob Stolt-Nielsen Veldedige Stiftelse.
  • Sparebankstiftelsen har gitt støtte til utstillingen.
  • Snøhetta tegner det nye museet. 
  • SixSides har fått i oppdrag å fornye polar- og skiutstillingen.  
  • Veidekke er entreprenør.

 
Raus støtte fra trofaste gavegivere 

Prosjektet har en budsjettramme på opp mot 100 millioner kroner. Sentrale bidragsytere er Hans Herman Horns Stiftelse og Nadia og Jacob Stolt-Nielsen Veldedige Stiftelse.  
 
– Uten denne støtten hadde det ikke vært mulig for Skiforeningen å realisere dette prosjektet. Hans Herman Horns Stiftelse og Nadia og Jacob Stolt-Nielsen Veldedige Stiftelse, har vært viktige støttespillere for Skiforeningen i mange, mange år, og de setter spor i ordets rette forstand, sier generalsekretær Håvard S. Abrahamsen.    

Norges eldste ski

– Vi ønsker å forbedre formidlingen om skienes og skisportens unike posisjon i vår kultur og historie, og gi folk nøkkelen til å forstå hvorfor ski ble en så viktig identitetsmarkør. Med nytt bygg og ny utstilling får vi mulighet til å ta vare på og å vise frem dette på nye måter og vi kan aktualisere historien for våre besøkende, sier Åslaug Midtdal, faglig leder i Skimuseet.   
  
Skimuseets gjenstandssamling består av ski fra middelalderen og frem til nå, med hovedtyngde på 1800- og 1900-tallet. Utstyr og ski fra de norske polarferdene er en viktig del av museets samling.  Mange av skiene har tilhørt våre fremste idrettsutøvere og medlemmer av kongefamilien. Skimuseet inneholder også et skimakerverksted, premiesamlinger gitt av vintersportsutøvere og et spesialbibliotek med bøker relatert til vintersport. Museet har både faste og skiftende utstillinger.  

– I jubileumsåret vil vi vise frem den eldste skien som er funnet i Norge, Drevjaskia fra Vefsn i Nordland. Den er over 5000 år gammel, forteller Midtdal.  
 
Skien lånes fra NTNU Vitenskapsmuseet.   

gammelt telt

Polarskatt: Roald Amundsen var én av flere som ga ekspedisjonsutstyret sitt til Skiforeningen. Behovet for et museum vokste frem. Her er Amundsens sydpoltelt utstilt. Foto: Skimuseet 

– Grunnleggende i den norske folkesjela

 
– 100-årsjubileet er en flott anledning til å gi denne viktige institusjonen et tiltrengt løft. Vi skal skape en destinasjon som er enda mer attraktiv for både norske og utenlandske gjester – enten de er interessert i sport, kultur, arkitektur eller utsikt, sier Ole Kristian Sørland, Skiforeningens leder i Holmenkollen.   
 
I løpet av ett år besøker om lag 1 million mennesker Holmenkollen, og 175 000 løser billett til Skimuseet og hopptårnet.  
   
– Bygninger i området rundt Holmenkollbakken skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det har Snøhetta utallige eksempler på at de kan levere, og vi er glade og stolte over dette samarbeidet, sier Sørland.  
 
– Skimuseet skal bli et nytt ikonisk bygg med en identitet som skiller seg fra hoppbakken, men som ikke konkurrerer med den. Bygget skal være bedre egnet til å ta imot publikum, med en visuell og funksjonell sammenheng mellom Skimuseet, kaféen og Holmenkollbakken. Skimuseet blir mer synlig i anlegget og det blir enklere for publikum å orientere seg. 

Samarbeidspartnere