Henriette Steenstrup utfører en spesiell gest når hun møter løypekjørerne. Det lærte hun av farfar.  

I intervjuserien Mitt Marka gir kjentfolk tips om turer og favorittsteder i Marka.

 Din første Marka-opplevelse?

– Jeg husker ikke presis den aller første turen. Men jeg er oppvokst på Hovseter, og det ble mye utfart fra Frognerseteren eller Sørkedalen. Faren min var en birkebeiner og veldig skiglad. Mine første minner er at han var foran meg og kom tilbake og sa hvis du går bort til det treet får du en Twist. På det viset motiverte han meg kilometer for kilometer. Vi hadde datidens Strava, distansemerket, der vi noterte hvor mange kilometer vi gikk i en liten bok.

Favorittdel av Marka

– Jeg er litt lite eventyrlysten, og går ofte de samme rutene. Gjerne fra Grinda til Hammeren og rundt i strøket der. Det er så tilgjengelig. Jeg liker også  Solemskogen, Sørkedalen og Skar i Maridalen. I fjor gikk jeg en fantastisk tur til Skjennungstua med en venninne. Da følte jeg at jeg var helt ute å kjøre, jeg hadde rett og slett ikke gått den ruten før! Det gikk over Frøensvollsmyrer og hu og hei. Jeg innså jo da at det er uendelig med muligheter, litt off hovedløypene. Men jeg er for feig til å finne dem.

Din største turopplevelse?

– I vinter dro vi fire par til Mylla, gikk gjennom hele Marka og avsluttet med middag om kvelden. Det var helt suverent. Men jeg må si at jeg har hatt mange gode øyeblikk tidlig om morgenen i nærområde også. Når du møter dem som lager løyper, og tar til luen som takk, som farfar pleide å si. Eller går i helt nykjørte spor mens solen står opp. Det er nydelig. En annen tur jeg husker godt, gikk til Kobberhaughytta med en kollega, der Sondre Justad skulle ha P3-konsert. Vi fikk med oss lydprøven. Det var litt magisk.  
 

Har du en ukjent perle?

– Her er ikke jeg rett person å spørre, så trygghetssøkende som jeg er. Jeg går i mine faste spor. Ukjente perler har jeg lite av. Men jeg har et par hacks: De handler om å gå tidlig i helgene. Og på hverdager. Det trenger ikke være så langt. En time om morgenen, før jobb eller på kvelden, gjør underverker for vinterhodet.

Dyreopplevelser?

Elg har jeg vært borti, men mest uten å vite det. Jeg er ikke superdyresporinteressert, men jo ikke helt psykopat, så jeg blir litt oppglødd av å se et rådyr i ny og ne.

Favorittmarkastue?

– Jeg liker alle. Men Kobberhaughytta er liksom gralen for meg. Kikutstua er litt uoppnåelig de fleste dager. Kobberhaugen er lettere å nå.  
 

Turen jeg drømmer om å ta?

– Kikutstua har vært plan både i fjor og i år med overnatting og hele paketet. Men det ryker stadig, grunnet enten det ene eller andre. Det må vel gå i oppfyllelse snart.

Turform: Alene, sammen?

– Jeg liker begge deler. Jeg hører gjerne med noen turvenner først, men hvis de ikke kan, plager det meg lite å gå alene. Jeg er en gåer, ikke en løper. Og jeg foretrekker nok å gå på tur med folk som har samme innstilling. Jeg går ikke på ski for å trene. Det driver jeg med andre steder. Jeg går for opplevelsen og turen, og kanskje praten.

Hva folk burde vite om Marka?

– Jeg trodde alle visste dette, men nå har begynt å tvile: Marka er for alle. Det trodde jeg var en innarbeidet regel, ref kronikken i Aftenpostene om skolebarn på skitur, der elevene ble slengt sure kommentarer etter... Jeg tror nesten Skiforeningen må lage en holdningskampanje.

Hva betyr Marka for deg?

– Marka er en gave til befolkningen, som kommunen og Skiforeningen gjør mye for å tilgjengeliggjøre. For meg personlig: Marka får meg gjennom vinteren, rett og slett.