Bodde i Oslo i mange år uten å oppdage Marka

Nå har hun riktignok tatt igjen, og det har blitt mange fine skiturer i Marka. I podkasten Skiklubben motiverer hun andre til å komme seg ut på ski, og dyrker lidenskapen for ski sammen med Anders Aukland og Emil Gukild.

Her er hennes beste Marka-tips:

Første møte med Marka 

– Det var litt sånt flaut seint. Jeg bodde i Oslo i ganske mange år uten å benytte meg av de mulighetene. Det er egentlig veldig rart. Hjemme på Hammarøy gikk jeg masse på tur i fjellet, men det var ikke en del av livet mitt her i Oslo. Jeg prøvde ikke å finne ut av det heller. Jeg var mest interessert i fest og moro. Jeg hadde ei venninne som gikk masse på ski. I mitt hode så jeg for meg at man måtte ha bil for å komme seg dit. Jeg flyttet til Oslo i 2004 og min første skitur var rundt 2011. Da var jeg på en skitur med min daværende kjæreste. Jeg hadde gitt henne ski til jul, og husker at jeg koste deg veldig mye på den turen. Tror vi var i Lillomarka. Så kjøpte jeg meg nye ski og begynte å gå mer. Men da måtte det være de beste forholdene for at jeg skulle komme meg ut. Jeg ville for eksempel aldri dratt ut hvis det var bart i byen. Jeg skjønte ikke at det var mulig. Hvis jeg dro ut ville jeg være sikker på at det ble en bra tur og at jeg ikke styrte masse forgjeves. Men der har mentaliteten min endra seg: Det blir stort sett en bra tur uansett. Så har jeg skjønt at det går an å sjekke føremeldingen, så man ikke bare går på lykke og fromme.

Første skiminne

– Jeg har et minne fra da jeg var rundt 5-6 år og hadde startnummer på brystet for første gang. Det var i lysløypa rett ved der jeg vokste opp. De sterkeste minnene er at vi får varm saft etterpå og at det var godt. Jeg har noen traumatiske minner av fiskebein i oppoverbakker, jeg ble så sint hvis jeg ikke fikk det til. Og jeg husker at jeg kjefta på mamma. Men stort sett er det veldig gode minner. Turene skulle være kos. Vi gikk 1 km, satt oss ned, lagde bål og grilla pølser.

Favoritt markastue

– Sinober synes jeg er veldig koselig. Midt oppi skogen der. Skjennungstua har så fin utsikt, mens Kobberhaughytta er veldig fin inni. Liker egentlig alle hyttene. Det er alltid koselig å komme til en markastue.

Favoritt-løype

– Største favoritt tror jeg er Movann – Sinober – Tonsenhagen. Der er det en sånn artig skogsløype. Liker følelsen av å være midt ute i skogen, og det er ikke så mye folk. Nedkjøringen fra Lilloseter til Tonsenhagen er veldig artig. Der tør jeg å sette utfor.

Beste med Marka

– Alle mulighetene! Både til fots, på sykkel og på ski. Når man kommer til en av utfartsstedene så er det så mange muligheter foran deg.

Verste med Marka

– Kan ikke si at det er noe verste med Marka. Hva skulle det vært?

Hva er greia med langrenn?

– Ja, hva er det? Det er utrolig deilig synes jeg da. Deilig å bevege hele kroppen. Deilig å være ute på vinteren. Jeg elsker følelsen av å være varm ute når det er kaldt. Når du får kald vind mot ansiktet, men du er varm i kroppen. Du får pausene i nedoverbakkene. Det er gøy å gå på ski!

Hvordan Skiklubben startet

– Det var Emils idé. I årene i P3morgen snakket jeg mye om ski. Jeg så mye på det. Jeg var veldig opptatt av Marit Bjørgen. Jeg gikk fem-mila i kollen. Så i NRK har det liksom alltid vært en greie med meg og ski.

Beste teknikk-tips

– Hvis man skal gå langt på ski må man rett og slett øve på å gå langt på ski. Du kan gjerne stoppe på Kikut og drikke kakao og spise skolebolle. Man kan kose seg også. Du må gå mer på ski, enkelt og greit!

Alene eller sammen på tur

– Jeg går nesten bare alene. Men jeg liker nok egentlig best å gå med noen. Det er bare mest praktisk å gå alene. Så det bare blir sånn. Det blir så styrete å planlegge med andre. Men jeg koser meg veldig i skogen uansett.

Hilse i løypa

– Ja! Jeg gjør det jeg. Jeg smiler og nikker. Sier ofte hei veldig lavt. Folk er veldig hyggelig i skogen. Vi blir litt annerledes. Det er helt fantastisk. Tar det ikke personlig hvis andre ikke sier hei altså.

Turdrøm

– Jeg har ikke vært i Sørkedalen. Ser at Emil har vært masse innover der, og det ser så fint ut. Skulle gjerne explora litt mer inni der.

Hvorfor gå turrenn

– Det er noe med energien. Den akkumuleres når voksne folk tar på seg startnummer og stiller seg på en startstrek. Folk heier i løypa. Det er så proft opplegg. Gøy selv om man ikke har konkurranseinstinkt. Jeg liker den energien man får ved å være omgitt av folk som skal det samme. Vi er sammen i et felleskap. Så hjelper det også å ha et mål med treningen, og det har gjort at jeg har kommet meg mer ut. Man angrer aldri på en skitur.

Turrenn-drøm

– Marcialonga! Emil og Anders var i fyr og flamme da de kom hjem fra Italia. Pasta, pizza, sol, sinnsykt bra stemning. Og italienske landsbyer. Jeg tror bare det passer meg veldig godt. Bak i feltet der er det masse folk og god stemning.