I flere måneder har hun forberedt seg. Og nå, med før den aller første skihelgen i Marka foran seg, kan hun nesten ikke vente: Skiforeningens nye løypesjef Birgitte Giæver har ansvaret for 2200 kilometer med skiløyper spredt over et område større enn Rondane nasjonalpark. 18 løypebaser og avløsere, løypemaskiner og skutere. Nå forbereder hun seg på å være mottagssentral for et stort antall meninger og spørsmål om prepping, føre, skilting. Alt det markaentusiaster engasjerer seg i. 

– Jeg elsker det! Alt det fantastiske engasjementet gjør denne jobben så meningsfull. 

Langt og sakte

To ord beskriver Birgitte Giævers forhold til Marka og skigåing. Langt og sakte.

– Jeg er vel det beste beviset på at man ikke trenger å være en racer for å ha enorm glede av Marka. Jeg er lidenskapelig opptatt av å gå på ski, men ikke så glad i å bli svett. Jeg tar meg heller tid til å se på trærne, kanskje følger jeg en skuterløype, tar inn hvordan terrenget åpner seg. Går opp på en topp. Hele totalopplevelsen er litt poetisk for meg.

Verdensklasse

Veien inn i Skiforeningen åpnet seg for halvannet år siden. Hun ble ansatt som prosjektleder for Holmenkollmarsjen, og fikk med seg kommentaren “hun der luktet det skog av!” på vei ut av jobbintervjuet. Giæver hadde aldri vært på et skirenn, langt mindre deltatt i et selv. Holmenkollmarsjen gikk på skinner under strålende forhold. Så dukket løypesjefmuligheten opp.  
– Å bli leder for disse løypekjørerne, som alle er i absolutt verdensklasse … Det er nesten for godt til å være sant.  

Drømmearbeidsplass

Da Birgitte Giæver tok over som løypesjef i Skiforeningen, hadde forgjengeren hennes, Hege Blichfeldt Sheriff, vært løypesjef i 17 år. De siste månedene har de to snakket seg gjennom snøstruktur, løypemaskiner og optimale preppetidspunkter. 
  
– Det er mange år siden jeg begynte å tenke på Skiforeningen som min drømmearbeidsplass. Jeg vurderte å søke jobb som løypekjørerer for noen år siden, men jeg turte ikke. Og nå sitter jeg her ... 

Feinschmeckerabeid

"Jobber du når det ikke er snø også?" Giæver synes spørsmålet er litt artig, men skjønner at det kommer. 
– Løypekjøringen er egentlig den minste jobben, mer pynten på kaka. De store tingene, som klopping av våte partier om sommeren, graving og slikt, er lette å legge merke til. Men så er det alt dette andre som er så ekstremt viktig. Det at du kan se gjennom svingen, fordi noen har frisert trærne for deg. Eller tatt bort store grener flere meter over bakken, så du ikke skal få snø i nakken. Plukket kongler og stein for å jevne underlaget, og tilrettelagt for å kjøre på lite snø. Løypekjørerne gjør så mye feinschmeckerarbeid i sommerhalvåret. Det er det som skaper magien om vinteren. 

Alle som går med planer om å skrive lærebok om arbeidsmoral burde ta seg en tur i skogen og studere løypekjørerne, mener Giæver.   
– De starter dagen med holdningen: I dag, dere, skal vi gi folk skiløyper i verdensklasse! Det er en sånn stolthet i det arbeidet. Et inderlig ønske om at folk skal få en god opplevelse i Marka. Jeg synes det er helt rått.  

Utvikling

Store oppgaver venter. Gode tilførselsløyper blir viktigere. Maskinparken skal elektrifiseres.  
– Utviklingen på preppefronten går fort, og vårt løypemannskap ligger helt i front. Målet er å ta i bruk utstyr som går på fornybar energi så fort rekkevidde og nivå er forenlig med vårt nivå og løypenett.  Vi er ekstremt heldige her i landet. Kompetansenivået er skyhøyt, og vi jobber tett med maskinprodusentene. Elektrifiseringen av maskinparken kommer, og det er klart dette blir stort. Det er noe av de viktigste vi skal drive med fremover.  

Hodet får fri på ski

På ski får hodet fri, mener Giæver. Hun går ikke saktere enn at hun har klart å ta seg tvers over Finnmarksvidda, Hardangervidda og Grønland innen rimelig tid.  
– På turen over Grønland trodde jeg at jeg skulle tenke store tanker. Det skjedde ikke. Hjernen tok seg en pause. En fantastisk følelse. Den håper jeg flere finner. Nærskogen er så viktig. Du trenger bare å finne en løype som er tilpasset ditt behov. Og gå i gang.