Ljanselva miljøpark er et spennende og flott naturområde. Vi skal følge Ljanselva et godt stykke på denne turen, mest mot slutten. Vi er også innom Hvervenbukta, et populært badested ved Bunnefjorden. Det er med andre ord en variert og fin tur vi skal ut på. Og en tur der vi i svært liten grad har direkte kontakt med biltrafikk.

Fra Skullerudstua sykler vi først ned bakken i sørøstlig retning - på grusvei. Ganske raskt stifter vi bekjentskap med Ljanselva. Vi skal ikke krysse elva, men sykler nedover, under bilveien. Snart er vi nede ved den idylliske Sagdammen, som har fått sitt navn fordi det en gang var en sag her som tilhørte Skullerud gård.

I Skulleruddumpa får vi Skullerudkrysset på E6 rett foran oss, og nå er tiden inne for å krysse elva. Mot slutten av turen kommer vi tilbake hit, oppover langs elva. Vi tar til venstre på den asfalterte Vinterveien, og sykler strake veien sørover til Dal/Brenna og Klemetsrud.

Ved det store krysset på Klemetsrud sykler vi på bru over Sørliveien, forbi Klemetsrud skole og videre langs Enebakkveien - til krysset mellom Enebakkveien og Maurtuveien. Her tar vi til høyre, forbi Klemetsrud kirke.

Nå har vi fire kilometer framfor oss som for det meste går på grusvei gjennom skog - før vi igjen er tilbake i bebyggelsen. På første del av strekningen til Myrer er det en del oppoverbakke. Vi passerer senere et stort pukkverk, holder til høyre - og er snart på brua som går over motorveien. Så bærer det nedover i lange, fine bakker, før vi utfordres av 700-800 meter med for det meste oppoverbakke. Og så - litt ned, og vi er inne på Den Fredrikshaldske Kongevei.

Her tar vi til venstre gjennom boligområdet Ødegården, før vi tar til høyre, og triller lett nedover Sønsterudveien. Via Skiveien og Kolbotnveien kommer vi fram til Kolbotn stasjon, og like etter, krysser vi jernbanetraseen.

Neste mål er Hvervenbukta, og nå skal vi for det meste følge fylkesvei 152. På deler av strekningen er gang- og sykkelveien så bred at gående og syklende har hver sitt felt. Knappe 1,5 kilometer fra Kolbotn stasjon, i en rundkjøring ved Mastemyr, krysser vi over på motsatt side av bilveien, og fortsetter i en trasé som etter hvert skiller lag med bilveien. Etter en liten strekning i oppoverbakke gjennom skogen, tar vi til venstre, på bru over Mosseveien (E18).

Nå gjenstår en kilometer gjennom skog, og mot slutten går det forholdsvis bratt ned lia til Ljansbrukveien, som er bilvei. Framfor oss har vi Hvervenbukta, en flott badestrand ved Bunnefjorden - godt opparbeidet og tilrettelagt for besøkende. Vi tar oss gjerne en pause her nede ved fjorden.

Vi skal følge kysten videre. Nord i bukta passerer vi portnerboligene som tilhørte Stubljan herregård - en av Oslos flotteste herregårder. Den ble oppført av Peder Holter rundt 1765 og var en del av Ljansgodset. Herfra sykler vi på grusvei nordover til Fiskvollbukta.

Vel en kilometer etter Hvervenbukta, rett etter en høyresving, deler veien seg. Her holder vi til venstre to ganger - i nedoverbakke. Vi krysser Lusetjernbekken, og straks kommer vi inn på en gang- og sykkelvei som går langs E18. Vi tar til høyre, opp på ei bru over E18, og kommer snart inn på Herregårdsveien. Den følger vi 60 meter opp, før vi tar til høyre - inn mot Hallagerbanen.

Nord for kunstgressbanen tar vi av fra den asfalterte gang- og sykkelveien, og får igjen grus under dekkene. Nå er vi inne i Ljanselva miljøpark. Et inntil 100 meter bredt belte langs elva er vernet som fri- og naturvernområder.

Etter infotavla holder vi igjen til venstre, og nå bærer det inn i skogen. Det merkes med en gang at man er på vei bort fra byens larm - her står skogen tett, og fuglene synger. I bunnen av første bakke står en benk helt inntil elva. Dette er ett av i alt 14 "stille områder" som Oslo kommune har valgt ut.

Vi fortsetter oppover den idylliske og frodige Liadalen. Den er en del av Ljanselvdalen, som går helt til Skraperudtjern. Langs ruta finner vi mye interessant informasjon, bl.a. om et jernbaneanlegg (Smaalensbanen). Det er flere muligheter til å krysse elva, men vår rute følger turveien på østsiden.

Etter vel en kilometer langs elva, er vi inne i bebyggelsen igjen. Vi tar til venstre (Kronveien), og så til høyre to kryss senere (Ingolf Ruuds vei). Via den smale Kollstien kommer vi oss under jernbanesporene, og er dermed framme på Hauketo stasjon.

Herfra sykler vi først litt nordover på gang- og sykkelvei langs Nedre Prinsdals vei. Når sistnevnte vei dreier mot høyre, følger vi sykkeltraseen mot venstre, forbi Ljabru, som går over Ljanselva. Steinhvelvbrua ble bygget omkring år 1800. Selv om den er gammel, tåler den godt dagens tungtrafikk. Den holdes oppe ved at stein presses mot hverandre i en bue.

Straks er vi framme ved Ljabruveien, som vi krysser. Videre tar vi svakt mot høyre, vi sykler inn foran en kiosk og på grusvei inn i skogen. Etter ca. en halv kilometer deler turveien seg. Vi fortsetter videre gjennom miljøparken - i området ved Engersbråtan. Ljanselva renner et stykke lenger nede, på venstre side. Vi ser den ikke herfra, men det går an å ta avstikkere på stier.

Etter en drøy kilometer på grusveien, kommer vi inn på Stenbråtveien, og tar til venstre. Ca. 600 meter senere, i en venstresving, tar vi av mot venstre, ned en bakke. Dette er Frostveien. Etter en lang, nesten rett strekning, tar vi så til høyre, inn Rådyrstien. Fra enden av denne veien kommer vi inn på en turvei som ble anlagt i 2019.

Etter 250 meter deler veien seg rett før ei bru. Vi holder til høyre her. Snart kommer vi inn på en flott "plankevei" som erstatter den gamle bordgangen som kunne ligge en halv meter under vann ved flom.

Vi fortsetter på den etterhvert asfalterte turveien som fører oss trygt under motorveien rett sør for Skullerudkrysset, og sykler inn i Smedveien.

Nå er vi på kjente trakter, og det gjenstår kun å sykle siste stykket opp til Skullerudstua. Fra Fiskevollbukta og opp hit er det 7 kilometer, og en stigning på ca. 220 høydemeter.

God tur!