Turen starter og ender ved Hurdal kirke. Så sant det ikke er arrangementer i kirken, er det fint å parkere her for den som kommer i bil. Alternative parkeringmuligheter finnes på Kjerkekretsen skole på andre sida av elva eller ved Meieriodden badeplass noen hundre meter i retning Hurdal torg.
Turen byr på endel motbakker og tilsvarende nedoverbakker: starten ligger ca. 180 moh., høyeste punkt ca. 570 moh.
Første del av turen går på fylkesveg 180. Det starter forholdsvis flatt, men snart begynner stigningene oppover mot Skrukkelisjøen. Flere steder på vegen oppover ser vi Gjødingelva (lokal uttale: Jøngsælva) som renner fra Skrukkelisjøen til Hurdalssjøen. Navnet har den etter garden Gjøding, prestegarden like ved kirken.
4 kilometer fra kirken passeres Fjellsjøelva. Like på nedsia av vegen danner elva en foss som etter sigende skal være det høyeste fossefallet i Akershus fylke. Like etter at vi har passert elva, er et vegkryss med skilt til Fjellsjøkampen. Vegen som tar av til høyre fører til Gjødingssætra. Både sommer og vinter er dette en innfallsport for turer til Fjellsjøkampen.
Når vegen har flatet ut og vi har passert den vesle grenda Brattlia, tar det av en skogsbilveg der det er skiltet til Knaisetra. Seteranlegget ser vi høgt oppe i lia mot sør.
Langs Skrukkelisjøen er det mange fine rasteplasser. Ønsker en et bad, er det finest ved Nordgårdsvangen, i nordvestre del av sjøen. Skrukkelia er den mest kjente finnegrenda vest for Finnskogen. Mange finner slo seg ned her på 1600-tallet, og de fleste gårdene og plassene her regnes som finneplasser.
Vel én kilometer fra Nordgårdsvangen kommer vi til Skabland. Den gamle skolen som ligger på høyre hånd, har fra år 2000 vært kloster for Den ortodokse kirke i Norge. På andre sida av fylkesvegen ligger et par hus. Her går det en skogsbilveg som vi skal følge. Ganske raskt passerer vi elva Skandøla. Like etter den er det et kryss der vi skal følge Lomtjennsvegen til høyre.
Vi har nå 4 kilometer med motbakke foran oss. Litt oppe i lia er en snauhogst der det er fin utsikt over Skrukkelia. Her ser vi at grenda har mye mer bebyggelse enn det vi så fra vegen langs Skrukkelisjøen. Omtrent på toppen sykler vi inn i Gran kommune og Oppland fylke. Om en synes det har vært mye motbakker hittil, kan en trøste seg med at nå går det stort sett nedover til en er ved Rustad og Hurdalssjøen igjen.
Omtrent én kilometer etter vi passerte vegens høyeste punkt, ligger en stein i vegkanten som er brukt til å markere at Milorg mottok flyslipp ved Sjuputtmyra og Handkleputten under krigen. Handkleputten har vi på høyre hånd rett etter steinen, Sjuputtmyra ligger litt fra vegen på østsida.
Etter å ha syklet 4 kilometer fra toppen, er vi nede ved Øyangen. Snart sykler vi inn i Hurdal kommune igjen og vi når bebyggelsen i den lille skogsgrenda Jeppedalen.
Fra Jeppedalen følger vi skogsbilvegen ned til Rustad. Ved butikken tar vi til venstre og følger fylkesveg 120 tilbake til Hurdal kirke. Fra denne vegen har vi flere steder fin utsikt ned til Hurdalssjøen. Der sjøen er på det smaleste, ser vi Haugnesodden på andre sida og Skriverholmen på samme sida vi sykler. Her går det en morenerygg over sjøen. På Skriverholmen tok futen imot finnene da de skulle registreres. Han torde ikke dra til bostedene deres langt til skogs.
