Menneskene bak vinterens magi
Løypebasene har tatt alle knep i bruk for å trylle frem spor fra lite snø denne vinteren. Men ett triks hadde ingen av dem testet før.
Tekst: Trine Rom Giving Foto: Magnus Nyløkken
Skiforeningens medlemsår starter i september, og forberedelsene til neste skisesong har pågått i flere måneder allerede. - Du kan si at løypekjøringen om vinteren er pynten på kaka. Det virkelig store arbeidet pågår nå, sier Andreas Henriksen, løypebas i Nordmarka syd.
I høst skal han og de andre løypebasene bruke tusenvis av timer i Marka. De har heller ikke ligget på latsiden i sommer. En viktig del av sommerarbeidet er å tilrettelegge for sykling. Sykkeltraseer og sykkelstier skal vedlikeholdes. 1000 sykkelskilt justeres eller byttes ut.
Forberedelsene av løypetraseene til vinteren er langt mer tidkrevende enn mange vet, tror Andreas Henriksen.
- Det er ikke rart at folk ikke er klar over hvor mye arbeid som ligger bak. Men går du i en rødmerket løype om sommeren, kan det nok nesten virke rart at det er mulig å kjøre spor om vinteren. Så fort gror det igjen.
Området Andreas har ansvaret for består stort sett av terrengeløyper. Her blir det brukt skuter. Om sommeren skal det kappes, jevnes ut, spas jord. Steiner skal flyttes på. Hull fylles igjen. Det er møysommerlig arbeid. Skånsomt feinschmeckerarbeid, kaller han det.
- Jeg lager en detaljert plan når jeg kjører om vinteren. Noterer meg hvor ting bør utbedres, vurderer muligheter, prioriterer. Så starter jeg på lista så snart snøen har smeltet.
År med lite snø gjør arbeidet som løypebas krevende. Sist vinter var det lite nedbør. Men skiføret var veldig godt lenge, i store deler av Marka. Det skyldes en heldig miks av stadig mer kunnskap, bedre maskiner og utvekslinger av erfaringer mellom løypemannskapet, mener Andreas.
– Hadde det ikke vært for den tiden vi bruker i Marka nå, hadde vi ikke kunnet tilby like gode skiløyper om vinteren. Skisesongene blir kortere, og det krever enda bedre forberedelser, sier Andreas.