iMarka-appen
Slik bruker du den
Skiforeningens populære iMarka-app har fått flere tjenester. Hva er nytt? Og hvordan får jeg mest mulig ut av appen?
I intervjuserien #Mitt Marka deler kjente og ukjente mennesker sine fineste markaopplevelser.
Det begynte ganske dårlig. Året var 2016. VGs profilerte kommentator Shazia Majid hadde tilbakelagt en runde på ski ved Skullerudstua. Resultatet var brukket halebein. Aldri mer. Men så, noen år senere, tvang liksom tanken seg frem igjen. I 2020 stod det klart for henne: Hun måtte møte frykten og prøve på nytt.
- Jeg hadde gått med tanken en stund. Så tok en venn affære. Man sitter og venter på motivasjon … Men det holder jo ikke. Jeg fikk en skikompis, og det endret alt.
Shazia Majid vokste opp på Romsås og i Drammen, og hadde kort vei til skogen. Hun har bilder av foreldre på ski, kort tid etter at de kom til Norge på begynnelsen av 70-tallet. Lille Shazia var kledd i tidsriktig skiutstyr. Foreldene heiet. Men datterens turentusiasme uteble.
Det skulle ta et halvt liv å lære gleden ved å gå på ski. Marka-åpenbaringen beskrev hun i vinter, i VG-kommentaren Sensasjon i skisporet. Sjelden har hun fått så mange tilbakemeldinger på en tekst.
- Det var helt eksepsjonelt. Marka representerer tydeligvis noe felles-menneskelig. Uansett kulturell bakgrunn er opplevelsene i skogen de samme.
Teksten gikk som en farsott i sosiale medier. Flere fortalte at de hadde begynt å gråte da de leste om hvordan en venn åpent opp en ny verden for henne.
Han tok meg under vingene sine. Han tente bål, kastet klementinskall i flammene. Lukt. Og når kuldegradene krøp nedover og snøkrystallene skinte ekstra skarpt, ba han meg stoppe og se opp. Ikke bare lærte han meg hvordan, men også hvorfor, skrev Majid i kommentaren.
Begrepet skikompis grep leserne.
- Mange ville bli skikompis. Og folk med innvandrerbakgrunn meldte: En sånn opplevelse vil jeg også ha! Det er mange nye nordmenn som vil bli en del av dette, men som ikke har skikompiser. Det er ikke bare å sende folk på skikurs og tenke at resten går av seg selv. Min egen åpenbaring i Marka henger sammen med det skikompisen min gjorde for meg.
Før tenkte VG-kommentatoren at turer i Marka var noe bare helt spesielle mennesker drev med, en slags utvalgt gjeng. I Majids verden var dette litt på nivå med hoppe i fallskjerm. Sakte men sikkert endret oppfatningen seg.
Noen ganger hadde jeg bare lyst til å grine der jeg klønet meg frem i sporet. Hvor var du hele mitt liv? Ventet på deg. Hadde skogen sagt. Om den kunne snakke. Det liker jeg å tro, skrev Majid.
- Nå ser jeg at det er et rasjonale bak nordmenns Marka-bruk. Det er en vanvittig natur. Mestringen er en ting. Men dette handler om noe enda større. Folkesjela vår. Nå som denne verdenen har åpnet seg for meg, ser jeg hvor terapeutisk Marka kan være.
Til Majid overraskelse oppfører folk seg annerledes i skogen.
- Jeg lærte å si hei til fremmede. De sa hei tilbake. Det strider jo mot alt det jeg kan om oss nordmenn. Det er så nydelig! Plutselig fikk jeg kontakt med nordmenn en masse.
Majids forhold til Marka er i startfasen, men planene er klare.
- Til vinteren skal jeg avansere. For jeg har jo falt mye. Da får jeg forresten bare smil og oppmuntrende tilrop. På en ikke-harselerende måte.
Målet er å ta seg en tur helt alene.
- Jeg kommer fra en kultur der folk er sammen hele tiden. Jeg har aldri gjort noe alene i hele mitt liv. Da jeg var gjesteforsker ved Oxford som 45-åring satt jeg på rommet og grein, fordi jeg følte meg så ensom. Skjønner du? Men nå er målet er å gå på tur i skogen. Helt alene.
Folkesjela: Marka representerer tydeligvis noe felles-menneskelig. Uansett kulturell bakgrunn er opplevelsene i skogen de samme, sier Shazia Majid.
Åssiden i Drammen i 1980, utenfor huset vårt. Jeg husker at det var fint, at mamma og pappa var der. Det var gøy, men samtidig noe jeg ikke klarte så godt. Utstyret var det ikke noe å si på, det var topp skitøy fra Lifa, fabrikken der mamma jobbet.
Jeg har gått mye fra Frognerseteren, Grefsenkollen, Linderudkollen. Men stedet jeg virkelig elsker er Movatn. I de traktene har jeg kontroll.
Varm drikke. Turkompisen min har lært meg at det går an å kose seg på tur. Det var det ingen automatikk i for meg. På en av de første turene hadde han med fenalår og varm saft. Solbærsaft har jeg ikke skjønt meg på tidligere.
Jeg drømmer først og fremst om å stå ned bakker uten å falle. Turene jeg tok i fjor vinter, skal jeg ta på nytt. Uten å sette meg helt ned i utforbakkene. Fiskebein fikser jeg, og det er jeg stolt av. Eldstesønnen min elsker Marka og er friluftsmann. Han har tipset om Rondane. Det er også et mål.
Jeg lytter først og fremst til min egen gåing, flyten og gangen. Jeg gleder meg til jeg kommer på et nivå der jeg kan løfte hode litt mer, og se rundt meg. Ta alt inn.
Skiforeningens populære iMarka-app har fått flere tjenester. Hva er nytt? Og hvordan får jeg mest mulig ut av appen?
Hundrevis av barn har ski på bena for første gang når Skiforeningen inviterer til gratis skileik i vinterferien. Navtaj (6) fra Haugenstua er en av dem.
Ikke pakk bort skiene ennå råder løypesjefen.
