Snart ferdigmontert: Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup kom seg over en iskald grønlandsfjord i denne i 1888. Foto: Silja Axelsen

Museumslederens favoritt ble laget av “søppel”  

Når Skimuseet gjenåpner på 100-årsdagen 3. desember, er det særlig én gjenstand museumsleder Åslaug Midtdal gleder seg til å vise frem.
Publisert 02.11.2023

Møysommelig montering: En måned før Skimuseet igjen åpner dørene, er det mange detaljer som skal på plass. Foto: Silja Axelsen

Varsomt løftes seilduk, bambusstenger og tau. Det er skjørt. At to menn tok seg fram over en iskaldt grønlandsk fjord i denne farkosten, virker umulig. Men da Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup måtte krysse Ameralikfjorden i september 1888, mot slutten av Grønlands-ekspedisjonen, var dette eneste løsning: Å sette sammen en farkost av gamle teltrester, krokete greiner og gammelt tau.

Seilduk ble til åreblader, spent over y-formede greiner og deretter montert på bambusstaver. Resultatet var to komplette årer.  

– Man kan lure på om Nansen var litt imponert selv. Han tok jo vare på båten, selv om den nærmest var laget av søppel. Kanskje hadde han et fremtidig museum i tankene, sier Skimuseets leder Åslaug Midtdal.  

Historieskriving

Båten er ingen designmessig skjønnhet. Men den 2,56 m lange, 1,42 brede og 61 cm dype farkosten er blant Midtdals absolutte favorittgjenstander. Fra en litt beskjeden plassering i de gamle museet, får den nå et nytt, spesialbygget monter. 

– Båten er et eksempel på hvordan god planlegging var viktig på ekspedisjonen. Men at det også var viktig å improvisere underveis. At det gikk an å ro denne farkosten er fascinerende i seg selv. Det at den også ble tatt vare på gjennom vinteren, tatt med til Danmark, for så å fraktes til Norge, og etter hvert gitt til Skiforeningen og mange år senere stilt ut på Skimuseet, er utrolig. Det sier noe om at Fridtjof Nansen var seg bevisst at dette var med på å skrive historie, sier Midtdal. 

Votter i skinn og pels: Sentral klesdetalj for polarfarere. Foto: Skimuseet 

Nansen som kurator

Skimuseet åpner igjen 3. desember, etter omfattende ombygging. Gjenåpningen skjer på dagen hundre år etter at museet åpnet dørene første gang. Museet er både blitt bygget om og flyttet på flere ganger tidligere. Men alltid har det ligget ved inngangen til langrennseldoradoet Oslomarka: Først på Frognerseteren, så i Holmenkollen.  

Nansen var blant pådriverne få realisert verdens første spesialmuseum for ski i 1923. Han spyttet i symbolske ti kroner, og ble Skimuseets første kurator. Utstillingen bygget i stor grad på hans egne meritter: ekspedisjonsutstyret.   

Dette er Skimuseet

  • Åpnet i 1923, eies og drives av Skiforeningen
  • Er verdens eldste spesialmuseum for ski
  • Det første museet ble oppført mellom Frognerseteren restaurant og Sporten
  • Ble flyttet til Holmenkollen i 1951
  • Skiforeningen tok initiativ til museet, etter bl.a å ha mottatt en rekke unike gjenstander fra polarekspedisjonene til Fridtjof Nansen og Roald Amundsen

Grønland, 1888: Detaljkunnskap og mulig improvisering: Fridtjof Nansen hadde ekstra beslag til sledemeier. Sledene måtte funke. Foto: Skimuseet