Slik merkes markavannene

Fire løypekjørere dupper i et hull i isen på Bogstadvannet. Det er 14 minusgrader på land og det blir raskt rim i skjegg og hår. 

Dette er løypekjørernes tradisjonelle julebad, en av årets aller viktigste sikkerhetsøvelser. Teknikk og riktig sikkerhetsutstyr står helt sentralt for Skiforeningens løypemannskap, hvis uhellet skulle være ute. De må være trenet på å komme seg opp fra det iskalde vannet.

– Vi har mange skiløyper som går over vannene i Marka. Løypekjørerne våre er alltid to sammen når de sjekker isen første gang, sier løypesjef Birgitte Giæver.  

Løypene over vannene prepareres med skuter. Det kjøres aldri løypemaskin på isen. 

10 cm tykkelse

Gjennom vinteren sjekkes løyper over vann jevnlig særlig ved væromslag. Det skal være minimum 10 cm stålis hele veien. 

– Vi sier at isen er farbar, når den er kontrollert og merket. Vi bruker ikke begrepet “sikker is”. Iskvaliteten kan variere mellom vann i samme område i Marka og også på ett og samme vann, sier Giæver. 

–  Traseene som Skiforeningens løypekjører sjekker og som har tykk nok is, markeres med bambusstikker, sier hun og understreker: 

– Skal du krysse et markavann, skal du alltid følge merket løype. I føremeldingen ser du når løypen sist ble preparert. Altså: Sjekk føremeldingen og følg stikkene.  

Fraråder ferdsel helt på noen vann

På noen vann regnes isen som så ustabil at prepareringen av avsluttet.

Bogstadvannet som ligger på grensen mellom Nordmarka og Bærumsmarka, er et eksempel. Den store vanngjennomstrømningen fra Sørkedalselva gjennom vannet og ut i Lysakerelva, skaper svært usikker is. 

– Denne løypen prepareres ikke lenger i det hele tatt grunnet den varierende iskvaliteten, og vi fraråder ferdsel på dette vannet. Generelt oppfordrer vi alle til å sette seg inn i godt isvett, sier Giæver.