– De synes jeg er litt gæren, ha ha ha. 

Marit Tørstad ler høyt når hun, sittende i leiligheten sin på Tonsenhagen i Oslo, forteller hva familie og venner synes om hennes 51 før 50-prosjekt. 

Vi må seks år tilbake, til et bursdagsselskap i februar 2012, for å høre hvordan det hele kom i stand. Familien Tørstad feiret da 50-årsdagen til Eirik Tørstad, Marits storebror. 

I selskapet kunngjør Eirik at han i løpet av sitt 50. leveår skal ha løpt sitt 50. maraton. Jubilanten er allerede en erfaren maratonløper, han har på dette tidspunktet 30 maraton på merittlisten.

Til stede i selskapet er også Marit. Hun er 42 år gammel, har tre barn og jobber som koordinator i Lørenskog kommune, i tillegg til at hun driver et eget firma. Hun trener jevnlig, men noen 42,2-kilometersløp har hun ikke vært borti tidligere. Noe hun derimot har til felles med storebroren, er konkurranseinnstinkt.

– Så jeg slengte ut: «OK, men da skal jeg løpe 51 maraton før jeg er 50, så slår jeg deg.» Da hadde jeg ikke løpt noen maraton ennå, bare en halvmaraton, forteller Marit og ler høyt igjen.

HAR DET MORSOMT

Når vi møter henne i juni på Tonsenhagen, har hun tilbakelagt 44 maraton allerede. Det blir i snitt 7–8 maraton årlig siden hun startet prosjektet.

– Jeg har aldri tatt noen lignende utfordringer tidligere, men jeg tror det var et merkelig konkurranseinstinkt som slo inn. Jeg vokste opp med tre brødre og alle holdt på med idrett, så jeg er flasket opp med konkurransementalitet, forteller Marit.

I bokhyllene i leiligheten står flere bøker med løpelitteratur. Skosamlingen teller flere fargerike par, og vinduskarmen er prydet av pokalen hun fikk da hun vant kvinneklassen i Ringeriksmaraton 2014. 

– Det var veldig artig. Da hadde jeg virkelig begynt å komme ned i tid, sier Marit. 

Pokaler, medaljer og gode tider er imidlertid ikke hovedmotivasjonen for 51 før 50-prosjektet, forteller Marit. 

 – Det er bare å ha det veldig morsomt. Jeg er utrolig glad i å trene, kjenne at kroppen virker og å føle meg i form. Det blir en avhengighet, jeg blir nesten litt stresset hvis jeg ikke får trent, forteller hun.

Som ungdom drev hun både med friidrett og langrenn. Da småbarnslivet startet som voksen, ble det noen løpeturer nå og da, men det var først da barna ble større at det begynte å «balle på seg», som hun sier.

UTENLANDSTURER

Nordmarka skogsmaraton sommeren 2012 ble hennes aller første maraton i 51 før 50-prosjektet. Og så var det bare å fortsette. I årene som fulgte reiste Marit til maratonkonkurranser i Roma, Berlin, Boston, Amsterdam, Nice, Barcelona og Gran Canaria. 

 I mai løp hun Edinburgh Marathon og satte ny personlig rekord med tiden 3 timer, 30 minutter og 29 sekunder. Det ble en av hennes beste maratonopplevelser så langt. Hun synes det er vanskelig å plukke ut bare ett favorittminne.

 – New York Marathon med alt publikummet var fantastisk det også. De sto med plakater hvor det det sto «run like Trump is chasing you» og «pain is just a french word for bread». 

 De aller fleste maratonløpene har hun imidlertid unnagjort i hjemlandet – blant annet i Oslo, Holmestrand, Hadeland, Kongsvinger og Jessheim.

 – Hva er det du liker med å løpe maraton?

 – At det er uforutsigbart og en skikkelig utfordring Det er seigt og langt, og det er det jeg er god på. Jeg synes det er hardere å løpe kort, fordi du må pushe så hardt. Maraton er mer strategi, du får flere oppturer og nedturer underveis.

 – Og å ha løpt 4,2 mil er en enorm mestringsopplevelse hver gang. På de tre siste kilometerne tenker jeg ofte: «Hvorfor driver jeg med dette?». Men så kommer jeg over målstreken, og da tenker jeg: «Dette var helt fantastisk, når er mitt neste maraton?».

TRENER I MARKA

Treningen til løpene foregår ofte i Marka, som ligger bare få meter fra døren hennes.

– Jeg trener stort sett aldri på asfalt, det er for å spare beina og fordi det er veldig hyggelig å komme seg ut i skogen. Sti er det morsomste. Det handler om ikke å bare gjøre jobben med å trene, men å få en tur. 

 Favoritturen nå for tiden starter på Sognsvann og går videre til Vettakollen. Deretter Fuglemyra, Frønsvollen, Skjennungstua, Ullevålseter, Lynhytta og tilbake til Sognsvann. Turene går også ofte forbi mestertyven Ole Høilands hule i Lillomarka.

 – Hvordan synes du Marka er tilrettelagt for løping?

 – Jeg synes det er helt perfekt, godt skiltet de aller fleste steder og fine stier. Jeg har det helt fantastisk når jeg kommer ut. Marka er hagen min.

 Mesteparten av treningen gjør hun sammen med andre. Marit er med i løpegruppen til Sportsklubben Rye, hun er en av lederne for Kondis’  løpetreninger, og hun deltar også på gruppetrening med SATS.

TOGET MOT 100

6. oktober 2019 skal Marits maratonprosjekt være over. Hun føler seg sikker på at hun vil ha fullført sitt 51. maraton i god tid før 50-årsdagen. De neste løpene på listen er Nice maraton i november og Gran Canaria i januar. Det 51. maratonet blir etter planen i Boston i april neste år.

 – Jeg har aldri vært i så god form som nå, så jeg er kjempeoptimistisk. Det går bare bedre og bedre. Og jeg tror ikke jeg kommer til å stoppe på 51, for nå er jeg veldig i siget.

 Og hva med den nå 56 år gamle storebroren Eirik? Jo, han fullførte sin 50. maraton i på lille julaften året han fylte 50 og er godt i gang med sitt nye mål: 100 maraton.  

 – Han er på noen-og-åtti nå, så han er langt av gårde. Jeg må gjøre ferdig de 51 først, det var det konkurransen gikk ut på, sier Marit og legger til:

 – Men så kan det hende jeg blir med på «toget» mot 100.