Tekst: Guri Leyell Skedsmo Foto: Christine Amdam
Noen får det tilsynelatende alltid til: Barna blir med på tur uten å mukke. Stemningen er topp. Hva er hemmeligheten?
Alexander Read har gjort det til sin livsoppgave å turinspirere små og store. Med konseptet Mina og meg har det blitt tv-serier, bøker - og nærmere 100.000 følgere i sosiale medier. Read bruker store ord, som “turmagi”, men magien kommer ikke av seg selv.
– Klarer du å eie fortellingen om at en hundre meter lang tur er en vellykket tur, er mye gjort.
– Hva skjer da?
– Når turene tilpasses det jeg som forelder vet at barna får til, kan magi oppstå. Men en slik tilpasning går som regel på bekostning av hva jeg selv anser som en lang og “god” tur. Den muskelen må vi foreldre trene. Forstår vi konseptet “tur” fra barnas ståsted, åpner det seg opp helt nye muligheter.
Selv stiller Read et par grunnleggende spørsmål før han legger ut på tur. Rekkefølgen er ikke tilfeldig.
– Jeg begynner gjerne med å spørre hva barna har lyst til å finne på underveis. Hva slags leker skal vi ha med oss? Hva tenker dere er ekstra viktig for oss på denne turen? Jeg liker best å utforske hva turen skal inneholde, før vi bestemmer oss for hvor turen går. Dette kan være en ganske uvant øvelse. Bonus er at du forstår barnets motivasjonsknagg.
For barn handler sjelden motivasjonen om å nå frem til et spesielt mål, ifølge Read. Her gjør de voksne ofte en tabbe.
– Vi tror barn synes det holder å få vite at vi skal til et konkret sted. Men dette er jo kanskje et sted de aldri har vært. De aner ikke hvor langt det er, og vet ikke hva som skal skje underveis. Vi selger inn turen med målet som det viktigste. Vi bør heller spørre barna hva de ønsker å fylle turen med.
Bonusen kommer umiddelbart, ifølge Read.
– Hvis du lener deg inn mot barna, får du mange ganger tilbake. Da er det til og med stor sjanse for at turen ble lengre enn den først var tenkt. Uten at noen har brukt særlig energi på å vurdere hvor langt, høyt eller fort man har kommet seg frem.
Også i Reads verden skjer reale break downs.
– Og da er trikset....?
– Ikke gjør et poeng at “nå må vi snu”. Eller “nå må vi videre”. Snakk sammen, gi det litt tid. Prøv med en lek. Kanskje dere har tatt med en bok å lese litt i? Spis en ekstra kjeks. Bare vær i øyeblikket. Så kan dere etter hvert snakke om hva som er best for liten og stor. Hvilke alternativer har dere? Hva kan barnet bestemme? Du mister kanskje 15 minutter av turtiden, men kan fort ende opp med å vinne en hel turdag videre.
Tre små barn legger ingen demper på Reads turplaner. Alle skal med. Slikt har det blitt flere TV-serier og bøker av.
– Det er ikke viktig for meg at alle skal dra på tur like mye som oss. Men det er et poeng at flere har kjennskap til natur og friluftsliv. Jeg tror oppriktig at flere familier kan komme nærmere hverandre og skape gode opplevelser sammen i naturen. Opplevelser som de ikke nødvendigvis klarer å skape nede i asfaltverdenen.
At den er så lett tilgjengelig for alle. Og at den gir meg ro, energi og økt tilstedeværelse i eget liv. Og så er det jo verdens beste lekeplass!
Det må være familie-ekspedisjonen der vi krysset Nordmarka i to packrafter, fra vann til vann, i 7-8 dager. Hele sirkuset. Mina var 5 år og Lilje var 2. Vi sov i telt hele veien. Og selv om det stort sett regnet hele tiden og var 13 grader, er dette virkelig en tur jeg tar med meg i minneboka.
Jeg har ikke fått tatt turen ut med jentene for å se på tiurleik, så det står høyt på ønskelisten.
Jeg er veldig glad i Ullevålseter. Her er familien på tur med og uten ski rett som det er. I tillegg er det hit jeg ofte drar på dekkene mine når jeg trener dekktrening til tunge pulkturer. Vi bor i Mariadalen og Sinober er også en plass vi benytter oss av med jevne mellomrom.
Alt det som skjer utenfor stiene! Enten med eller uten ski på beina. Jeg elsker at man kan få kjenne på en liten eventyrer i seg, bare ved å forlate stiene og utforske det som måtte ligge til høyre eller venstre. Det er noe eget ved det.
Jeg elsker at vi har årstider i Norge. Alle har sin sjarm. Men om jeg må velge, tror jeg det må bli høsten med tåke, regn, det flotte lyset, bladene, den friske luften. Elsker høsten.
Lytter ikke til noe. Har gjerne med meg en bok på lengre turer. Ellers ingenting. Aldri skjerm for å se serier eller lignende. Det er ikke derfor jeg drar i naturen. Men en god bok er koselig. Gjerne krim.