Senhøsten. Denne fine merkelige tiden på tampen av året. Ventetiden er over oss. En sesong er på vei over i en annen. Dagene blir kortere, og vi går og venter på det første snødrysset i Marka. Lyset er gyllent, og lufta er skarp. Kanskje har vinteren allerede vært på en snarvisitt, for så å forsvinne igjen rundt neste sving. De siste bladene faller fra trærne, og rennende vann fryser til is. Fuktig høstluft blir stabil kulde.

DET ER DETTE DE ØNSKER SEG, DET ER NÅ DET SKJER

Turskøyte-folket våkner fra sommerdvalen og inntar Marka. Glidende, dansende over islagte vann. Noen går for hastighet, andre er på oppdagelsestur. Mulighetene er mange. Inn en bukt her, opp en islagt elv der. Kanskje er isen så gjennomsiktig at man kan utforske livet der nede.

TRYGGERE MED RIKTIG UTSTYR

– Vet du hva du driver med, er dette en fantastisk form for friluftsliv! Ordene tilhører Petter Biong. Til vanlig jobber Petter som løypebas i Nordmarka nord for Skiforeningen, men så fort muligheten byr seg, er han å finne på et islagt vann langt inne i Marka et sted.
November har akkurat glidd over i desember, og vi befinner oss i Petters lune hule ved Harestuvannet. Det er her i denne garasjen han har løypemaskinen stående. Den er en fin påminnelse om hva vi har i vente, men akkurat nå er det turskøyter som gjelder. Snart skal vi fyke av gårde over Harestuvannet, men først får vi et lynkurs i skøytelære av Petter.
– Se her, dette er en kasteline, og den skal du ha i sekken. Ispiggene skal du alltid ha rundt halsen, forteller Petter ivrig.

DRIVER OPPLÆRING

Mens interessen for lengdeløpsskøyter er dalende her til lands, har det vært en økende interesse for turskøyter de senere årene.
– Med flere nybegynnere ser vi også behovet for å opplyse om risikoen ved å ferdes på islagte vann. Den store skrekken er jo å gå gjennom isen, det vil vi for all del unngå. Og hvis det skjer, bør man vite hva man skal gjøre. Gjennom Skiforeningens turskøytegruppe låner vi ut utstyr, arrangerer kurs og driver opplysningsarbeid, forteller Petter, og viser frem en turskøyte.
– Disse kan du bruke sammen med dine vanlige skisko og fungerer som en klappskøyte, men du setter neppe banerekord på Bislett med dem altså.

BLÅ TIME PÅ BLÅ IS

– Med turskøyter er det nettopp turen som står i sentrum, sier Petter, idet vi noe senere er i ferd med å ta på oss skøytene nede i vannkanten.
Petter har allerede rukket å sjekke isen med en ispigg, og konstaterer at det er tjukk stålis. Det er betryggende. Med noen vante skyv suser han av gårde på gnistrende is. Vi forsøker å henge oss på, og det tar ikke lang tid før vi finner rytmen. Svisj-svisj. Lyden er magisk, nesten hypnotiserende. Petter leder an mot den andre siden av vannet, der er det visst en islagt elv han vil vise oss. Skumringen er i ferd med å spise opp de siste timene av dagslys. Blåtimen er rett rundt svingen.
– Det er noe eget med å gå på skøyter i Marka. Naturopplevelsene er store, og det er ikke spesielt vanskelig å lære seg. Jeg har hatt noen fantastiske skøyteturer sammen med kona og barna mine opp gjennom årene, forteller Petter i det vi stopper for en liten rast.
Turen oppover elveleiet er en fantastisk oppdagelsesreise. Elven snor seg innover, og det er utallige ting å sjekke ut under isen. Det grunne vannet kombinert med den smale elven gir en helt unik opplevelse. Et sted ser vi restene av en iherdig bevers gjøren og laden.
På vei tilbake får Petter virkelig opp farten. Vi henger etter som slips, men med store smil om munnen. Dette kan vi virkelig gjøre mer av!

Denne saken ble først publisert i Snø&Ski desember 2017.