Et femtiendedels sekund av Husebyrennet 1883

Historien bak Skiforeningens (kanskje) mest ikoniske fotografi.

Tekst: Marianne Reusch

Publisert 30.10.2020

Hvem fotograferte? Og når?

Fotografiet fra Husebyrennet 1883 har du sikkert sett mange ganger før. Trolig uten å tenke nærmere over det. Bildet er brukt i mange forskjellige sammenhenger opp gjennom årene. Men hvem fotograferte? Og når? Nå har vi funnet noen svar.

Ser man litt grundigere etter i bøker og på nett, oppdager man raskt at det samme fotografiet er kreditert ulike opphavsmenn, og med varierende datering. Wikipedia opplyser at fotografiet er tatt av den kjente fotografen Anders Beer Wilse i 1923. Store Norske Leksikon forteller at det nøyaktig samme fotografiet er tatt førti år tidligere, fra toppen av Husebybakken, under rennet i 1883. Leksikonet skriver videre at fotografen er ukjent og at rettighetene tilhører NTB Scanpix. Her er det mye som ikke henger sammen. I 1883 var Wilse 17 år og hadde ennå ikke startet sin karriere som fotograf. Ifølge Wikipedia – igjen – kjøpte han sitt første fotografiapparat i Amerika først i 1886. At fotografiet skal være tatt i 1923 kan nokså enkelt tilbakevises. På det tidspunktet var Ullernchausseen anlagt. Den store veien delte sletta på den gamle Husebybakken i to. Kart fra den tiden viser at området var betydelig endret med veier og bebyggelse som ikke er forenelig med det man ser på fotografiet. På 1920-tallet hadde også biler overtatt jobben for mange av de hestene som preger bildet.

Skiforeningens første premieskirenn

Premieskirennet ble arrangert bare en måneds tid etter at Skiforeningen ble stiftet. Fotograf Ludwig Szacinski var rett mann på rett plass denne dagen. Han foreviget det historiske øyeblikket. Fotografiet er fullpakket av informasjon, hvis man tar seg tid til å se nærmere etter:

  • I bakgrunnen, til venstre, skimtes innerste del av Bestumkilen. Reiseveien for mange av tilskuerne var tog fra Kristiania til Bygdøy stasjon (dagens Skøyen stasjon), og deretter til fots eller med hesteskyss via Hoff og opp til Kastelbakken. Sletta er omtrent der gjenbruksstasjonen på Smestad ligger i dag.
  • Ullernchausseen går i dag på tvers av bildet.
  • Kongetribunen, plattformen der Kong Oscar II sto, ses ved foten av det store grantreet til høyre på bildet.
  • Legg merke til skiløperen på vei opp bakken. Han har kun én stav – i tråd med datidens norm.

Nasjonalbibliotekets skattkammer

En versjon av fotografiet finnes hos Nasjonalbiblioteket. Kari Mina Kvammen ved Nasjonalbibliotekets fotoarkiv i Mo i Rana hjelper oss videre. Hun bidrar med følgende:

«Jeg har hentet ned negativet (glassnegativ i størrelse 16 x 21 cm), men dessverre viser det seg at det er en repro. Wilse har avfotografert en papirpositiv (?) og innlemmet det i sin samling. Ut ifra protokollen ser jeg at Wilse fikk en bestilling på dette bildet i 1923, – og på konvolutten er det skrevet Kap. Amundsen. Husebybakken (…) For øvrig har jeg også hatt kontakt med mine kolleger på Nasjonalbiblioteket i Oslo for å høre hvorvidt det kan være der. Men dessverre heller ikke der.»

Fotoarkivar Kvammen har herved gitt oss et verdifullt spor vi kan følge videre. For kaptein Amundsen er en godt kjent mann i Skiforeningens historie.

Sporet etter kaptein Amundsen

Kristian Vilhelm Herman Amundsen (1876–1962), eller K. Vilh. Amundsen som han til vanlig signerte med, var fra 1911 til 1925 sekretær i Skiforeningen og i denne perioden redaktør for årboken. I 1922 til 1924 var Amundsen også sekretær i den internasjonale skikommisjonen (CIS), forløperen til det internasjonale skiforbundet (FIS). Men kanskje aller viktigst i denne sammenheng, kaptein K. Vilh. Amundsen var Skimuseets første kurator. Det var han som registrerte samlingene og hadde ansvaret for utstillingen da Skimuseet åpnet på Frognerseteren i 1923.

Aftenposten oppklarer

Året 1923, da kaptein Amundsen bestilte bildet av Husebybakken fra Wilse, er altså en pusle­spillbrikke i historien om dette fotografiet. Årstallet er sentralt, selv om fotografiet åpenbart ikke ble tatt i 1923. I Aftenpostens morgenutgave 5. januar 1923 finner vi nok et spor. Saken har tittelen «Holmenkolrendet i gamle dage». Den videre teksten lyder slik:

«Direktør Alf Tjersland har sendt oss et bilde som gamle Kristianiafolk straks vil dra kjensel på. Det er et fotografi fra Skiforeningens første renn i gamle Husebybakken i 1883. Underskriften er trykt, og den opplyser, at bildet er tatt av hoffotograf Szacinski på et femtiendedels sekund og forestiller begivenheten den 5. februar. Bildet er nå av så stor historisk interesse for foreningen, at direktør Tjersland på kaptein K. Vilh. Amundsens anmodning har stillet det til disposisjon for Skimuseet på Frognerseteren.»

Den videre rekken av begivenheter kjenner vi ikke i detalj. Men det kan godt ha vært som følgende: Kaptein Amundsen tok med direktør Tjernslands fotografi til Wilse. Han avfotograferte bildet. Denne reproduksjonen kunne Amundsen stille ut i Skimuseet, mens Wilse på sin side beholdt glassplaten han hadde laget. Følgende vet vi sikkert: Søndag 2. desember 1923 åpnet verdens første skimuseum på Frognerseteren. Begivenheten ble fyldig dekket i avisene de følgende dagene. Arbeiderbladet fremhevet «et fotografi fra Husebybakken» som særlig interessant i samlingen.

RESTAURERING: Hos Galleriets Rammeverksted.

Fotoarkivaren bidrar – igjen

Kari Mina Kvammen ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har flere opplysninger:

«Anders Beer Wilse delte sin samling opp i diverse serier. B, stod for bestilte bilder. Det at det står skrevet «Kap. Amundsen. Husebybakken» på konvolutten passer jo bra til den videre historien. K. Vilh. Amundsen var åpenbart bestiller av reproduksjonen. Negativet med nummer NF.WB 16796 er et av de ca. 100.000 negativer som Norsk folkemuseum kjøpte i 1961 da arkivet etter Wilse ble splittet mellom flere museer. Den enorme negativsamlingen ble sendt i flere omganger fra Norsk folkemuseum, og når akkurat «Husebybakken-bildet kom til Nasjonalbiblioteket er umulig å si. Men det kom nok en eller annen gang utpå 1990-tallet.»

For øvrig anbefales på det varmeste boken Wilse. Mitt Norge (2015), og spesielt kapitlet «Wilse etter Wilse», for alle som er interessert i historien om fotoarven etter Wilse.

Christiania Skiklubs klenodium

En vakker julidag sommeren 2019 er Skimuseets stab på befaring på til Christiania Skiklubs legendariske klubbhytte på Frønsvollen. Klubbmedlem Pål Schage tar imot på stuen. Fru Hilde serverer kaffe og jordbær. Formålet med besøket er å gjennomgå klubbens gamle ski i alminnelighet, og Hjalmar Welhavens i særdeleshet. Welhaven bygget opp en stor, privat samling av gamle norske ski. Hans samling ble innkjøpt av Skiforeningen i 1919, og dannet grunnstammen til det første skimuseet. Men dette er en annen historie. Denne julidagen går praten om gamle ski og fremsynte borgere. Øynene vandrer over de rikt dekorerte veggene på hytta. Blikket stanser ved et innrammet fotografi høyt oppe på tømmerveggen. Pål Schage finner frem en stige, klatrer opp, og henter ned. Det er vanskelig å sette ord på opplevelsen. Men der og da opplevde vi et slikt sjeldent, ubetalelig øyeblikk. Foran oss på bordet lå et originalt Szacinski-fotografi fra «Præmieskirend ved Huseby, 5. februar 1883». Christiania Skiklub var i sin tid initiativtaker til å etablere Foreningen til Ski-idrættens fremme» som ble stiftet 4. januar 1883, altså en måned før Szacinski tok bildet. Det er derfor helt logisk at et slikt originalfoto skulle henge nettopp her på hytta.

Fotograf Ludwik Szacinski

I 1888 ble Ludwik Szacinski utnevnt til kongelig hoffotograf for kong Oscar II. Han var opprinnelig polsk, og kom til Norge som flyktning i 1865. Han utmerket seg som portrettfotograf, og tok også mange gode fotografier utendørs med motiver fra sport og friluftsliv. Bildet som ble funnet hos Christiania Skiklub, skiller seg fra Aftenposten-bildet gjennom noen små detaljer. Enkelte av de avbildede menneskene har flyttet litt på seg, eller står i andre positurer. Vi vet derfor at det må ha vært minst to eksponeringer, tatt med noen sekunders eller minutters mellomrom.

Emblem.

UTMERKET SEG: I 1888 ble Ludwik Szacinski utnevnt til kongelig hoffotograf for kong Oscar II.

Hos rammemakeren

Etter turen til Frøensvollen ble Szacinski-fotografiet overlatt til Skimuseets Silja Axelsen for å følge opp restaureringen: Silja forteller:

«Vi kom i kontakt med Svein på Galleriets Rammeverksted AS etter anbefaling fra et annet museum. Vi ønsket å skifte glasset til et UV-glass for å bevare bildet og beskytte det mot videre bleking, og tette rammen slik at det ble godt beskyttet. Papirplaten fotografiet var festet til hadde buklet seg etter vannskade, og vi var usikre på om bildet hadde festet seg til glasset. Vi ville derfor ikke forsøke å åpne rammen selv og ta ut bildet. Også fordi papir beveger seg og vi ikke var sikre på om vi ville få bildet inn igjen etterpå. Christiania Skiklub ønsket å bruke samme ramme hvis mulig. Rammemakeren åpnet rammen og så at den var hel og mulig å bruke videre. I samarbeid med en papirkonservator renset de fotografiet, fuktet det og la det i press slik at bildet nok en gang ble flatt. Deretter fikk rammen nytt UV-glass før det ble bygget opp en ny bakplate for å gjøre bildet tett. Det var jo faktisk slik at noen småkryp hadde klart å komme seg inn foran bildet og levd et lite liv der. Bildet ble veldig flott!»

Fortsettelse følger?

Vi vet at det var fotograf Ludwik Szacinski som med sitt kamera dokumenterte det ikoniske øyeblikket under Skiforeningens aller første renn i Husebybakken. Vi har sikker dato for fotograferingen. Og det finnes mange kopier av bildet. Men hvor er de originale platene – hvis disse fortsatt finnes? Oslo bymuseum forvalter fotoarven etter Szacinski. De forteller:

«Det stemmer at vi har Szacinskis negativarkiv her i museet. Bare en liten brøkdel av motivene i arkivet er digitalisert. Flere titalls tusen negativer er foreløpig ikke søkbare. Det dere leter etter, kan godt være blant dem.»

Detektivarbeidet rundes av i denne omgang. Men det er altså fortsatt muligheter for å finne mer. Vi kan jo håpe at Oslo Bymuseum lykkes i å ta saken skritt videre. Eller kanskje det blir Nasjonalbiblioteket som finner fasiten til slutt. De forteller at Szacinskis negativ­arkiv skal tilbakeføres til Nasjonalbiblioteket, og at arkivet neste vår skal bli transportert nordover til Mo i Rana. Hvem vet – kanskje Szacinski tok flere bilder under premieskirennet ved Huseby – denne skihistoriske dagen, 5. februar 1883.

EKTE SZACINSKI: Høytidelig tilbakelevering av det ikoniske fotografiet etter restaurering. Fra venstre: Pål V. Schage, Christiania Skiklub, Silja Axelsen og Åslaug Midtdal, Skimuseet, Rolf Mathisen, Christiania Skiklub. Foto Marianne Reusch.

Samarbeidspartnere