God skilærer: Fridtjof Nansen lærte kongefamilien å gå på ski. Her med dronning Maud (t.h) og kronprins Olav (t.v) i Nordmarka. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv
Nytt museumsbygg: Det blir store endringer på Skimuseet som gjenåpner i desember 2023. Illustrasjon: Snøhetta
Vi har gått på ski siden forhistorisk tid. Helleristningen Rødøymannen er 4000 år gammel. Den eldste skien i Skimuseet var lenge den fra Alvdal, datert til cirka 600 år etter Kristus. Den ble funnet i en myr i 1906, og er laget av furu. Skien er bevart i nesten hele sin opprinnelige lengde.
I forbindelse med gjenåpningen av museet i desember 2023, fikk Skimuseet en enda mye eldre ski til samlingen: Drevjaskien er ca 5200 år gammel.
Andre ski i utstillingen kommer fra hele landet: Fra Elvenes i Varanger (1225- 280), Finsland i Vest-Agder (980-1165), Utrovatn i Oppland (780-975) og Åsnes i Hedmark (1165-1260). Øvrebø-skien fra Vest-Agder er er fra ca 1600.
Hvorfor ble ski en så viktig del av norsk identitet? I Skimuseets utstillinger kan du følge det hvite sporet inn i den eldste skihistorien. Se hvordan ski ble noe mer enn et praktisk transportmiddel, idrett og lek.
Å mestre disse plankene ble også et tegn på styrke. Ski ga nordmennene en militær fordel over svenskene på 16- og 1700-tallet. Ski ble brukt som transportmiddel og lek. Sakte skrev skiene seg inn i Norges historie og i ideen om hvem man var. I det førindustrielle samfunnet fikk ski, bindinger, sko og staver utforming etter landskap, tilgjengelig materiale og type aktivitet.
OL i Oslo: I 1952, slik hoppbakken så ut da.
Her kan du oppleve friluftsliv og Marka. På vår "Wall of Fame" har mange av våre store skiløpere gjennom tidene fått plass. Her finner du også modeller av Holmenkollbakken gjennom historien.
Polarutstillingene viser noen av de viktigste ferdene til Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og moderne polfarere, som Børge Ousland. Allerede før Skimuseet ble bygget i 1923, ga Nansen og Amundsen mye av utstyret fra sine ekspedisjoner til Skiforeningen. Denne tradisjonen har også dagens polarfarere fortsatt med. Derfor kan Skimuseet vise mange unike gjenstander brukt i Arktis og Antarktis. .
Utstillingen reflekterer Nansens nysgjerrighet og eksprimentelle tenkning.
På denne ekspedisjonen testet han ulikt utstyr. Ski, soveposer og støvler som den gangen ble regnet som ganske grensesprengende ble testet ut. Utstyret ble modeller for senere polarfarere. Skiene og sleden i utstilling er eksempler på dette. Førsteutgaven av Nansens ”bibel”, boken Paa ski over Grønland, kom ut i 1890. Den ble oversatt til mange språk. I boken etablerer Nansen skiløpingen som Norges nasjonale idrett. Nansen ble en ”misjonær” og en visjonær. Budskapet hans ble spredt over hele verden.
Denne ekspedisjonen er også kalt første Fram-ferd. Med båten Fram skulle Nansen og hans mannskap seile over polhavet, for å nå Nordpolen. Klærne i utstillingen brukte Nansen og Hjalmar Johansen under hele skiferden mot Nordpolen. De er fulle av svette, hvalrossblod. De brukte ski, sleder, hunder og kajakker for å gå mot polpunktet. Flere av gjenstandene og unionsflagget er vist i utstillingen.
Fridtjof Nansen jobbet for et selvstendig Norge, og brukte heller det rene norske flagget på denne ekspedisjonen.
Amundsens ferd mot Sydpolen var et kappløp mot en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Amundsen nådde polpunktet 14. desember 1911. Scott kom fram 18. januar 1912. ”Obersten” var lederhunden til Oscar Wisting, og var en av få hunder som kom tilbake til Norge. Alle britene omkom under ferden.
Scotts skilærer Trygve Gran og resten av redningsmannskapet fant tre av de fem frosset i hjel i teltet. De laget en isgrav og Trygve Gran plasserte sine egne ski formet som et kors på toppen. Deretter spente han på seg Scotts ski, tok dem med hjem til Norge og ga dem til Skimuseet, der du finner dem utstilt i dag.
Vær og føre - føre var handler om vær og klima. Utstillingen gir deg en leken tilnærming til temaet. Alle er opptatt av været. Og ikke uten grunn. Hva skjer med været? Hvor blir det av de gode vintrene? Hvorfor er det så mye ekstremvær? Utstillingen er et samarbeid mellom Skimuseet og Meteorologisk institutt.
Børge Ousland, med sine ekspedisjoner i Arktis og Antartisk, representerer dagens polarfarere. Dette er en ”levende” utstilling. Stadig må Ousland låne utstyr tilbake for å bruke dem på sine mange turer i polare strøk.
Utstillingen tar utgangspunkt i Gudny Ingebjørg Hagens litterære univers. Her møter barna blånissene og tåketrollene, og kan leke i trollenes huler. I aktivitetsutstillingen møter vi et nytt folkeslag og naturfenomen, tåketrollene i Holmenkollen. De lager den berømte Kollentåka på den store Skifesten i Kollen. Og ikke minst den berømte juletåka. Historien om tåkefolket i Blåkollen er skrevet spesielt for utstillingen.
