Skjennungsstua er midlertidig stengt. 

Skjennungstua ligger lagelig til enten du kommer fra Frognersereren eller Sognsvann. Du får følelsen av å være langt inne i ødemarken selv om du ikke er så mange kilometerne fra by og larm.

Da Skiforeningens ekstraordinære generalforsamling 6. januar 1910 fikk fullmakt til å bygge skistue på Skjennungsåsen, gikk det bl.a. frem i beskrivelsen at den lå to-tre timers marsj fra byen. (Ingen Holmenkollbane den gangen.) Den var spesielt beregnet for ungdom som ikke hadde så stor skiferdighet. Damer skulle også få anledning til å overnatte. Byggebudsjettet lå på 18 000 kroner og omsetninger skulle balansere på kr. 1300,- pr. år. Den fikk stor serveringsstue og 30 køyeplasser, foruten rom for bestyrer, kjøkken, fjøs og uthus - samt telefon med biapparat til Frønsvollen til varsling av eventuell skogbrann.

Skiforeningen drev Skjennungstua frem til 1952 før den ble solgt til Gudbrandsdalslaget for 85 000 kroner. I skjøtet er heftet foreningens plikt å holde åpent for alminnelig servering. Heldigvis, sier altså tusenvis av Oslofolk.

Hanne og Bjørn Stenen drev stedet i over 25 år. Først på kontrakt for Gudbrandslaget og deretter som eiere av stedet. De greide å skape et særegent miljø som har gjort stua svært populær blant turgåere. Lun varme fra peisen møter deg i døra og ferske, hjemmelagede bakervarer frister i disken, en tradisjon som fortsatt er varemerket for Skjennungstua.

7. januar 2011 overtok Petter Martinussen driften av Skjennungstua.