Markabilder

Her ser du et utvalg av de siste bildene innsendt av våre mange bidragsytere. Klikk her for å se flere bilder.

I området ovenfor fossen kalt «Djevelens punsjbolle» (eller punsjebolle, derom strides de språkinteresserte) har det vært hogst, og det er blitt utsikt mot fjerne åser.
Punsjutsikt
Photo: Nina Didriksen, 11/7/2025
Tåka drev rundt Ringkollen denne novembertirsdagen. Vi sjekket ut DNT-hytta etter at den er blitt opprustet. Terrenget var vått og temperaturen litt for høy med tanke på en kommende skisesong.
Tåkeutsikt
Photo: Nina Didriksen, 11/4/2025
Ved den blåmerkede stien mellom Gardlaus og Mellom står denne flotte gapahuken. Her går også pilegrimsleden forbi. Rett før bildet ble tatt, hadde en familie akkurat forlatt stedet, etter å ha kost seg ved et bål foran gapahuken.
Gapahuk langs pilegrimsleden
Photo: Erik Unneberg, 11/2/2025
Regnet i går har satt sitt preg på forholdene i Bærumsmarka nå. Det var temmelig vått på stiene, og noen steder var de blitt til små bekker. Ellers var det fint turvær den første søndagen i november.-
Vått ved Fiskelaustjern
Photo: Erik Unneberg, 11/2/2025
Dette er et bilde tatt med teleobjektiv av den samme dykalben som på det første bildet av dykalber. Denne har forfalt mer og mer for hver gang jeg har sett den. Fra brukbar tilstand i romjulen 1995 via symbolsk korsform i november 2018 til dagens to påler med tverrtre. Men farger og form gir en slags trist eleganse.
En dykalbe i stadig forfall
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Tåka drev rundt Ringkollen denne novembertirsdagen. Vi sjekket ut DNT-hytta etter at den er blitt opprustet. Terrenget var vått og temperaturen litt for høy med tanke på en kommende skisesong.
Tåkeutsikt
Photo: Nina Didriksen, 11/4/2025
Ved den blåmerkede stien mellom Gardlaus og Mellom står denne flotte gapahuken. Her går også pilegrimsleden forbi. Rett før bildet ble tatt, hadde en familie akkurat forlatt stedet, etter å ha kost seg ved et bål foran gapahuken.
Gapahuk langs pilegrimsleden
Photo: Erik Unneberg, 11/2/2025
Regnet i går har satt sitt preg på forholdene i Bærumsmarka nå. Det var temmelig vått på stiene, og noen steder var de blitt til små bekker. Ellers var det fint turvær den første søndagen i november.-
Vått ved Fiskelaustjern
Photo: Erik Unneberg, 11/2/2025
Dette er et bilde tatt med teleobjektiv av den samme dykalben som på det første bildet av dykalber. Denne har forfalt mer og mer for hver gang jeg har sett den. Fra brukbar tilstand i romjulen 1995 via symbolsk korsform i november 2018 til dagens to påler med tverrtre. Men farger og form gir en slags trist eleganse.
En dykalbe i stadig forfall
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Kjerreveien bortover mot Svartvannshyttene er preget av hogstmaskinens arbeid i området. Siden jeg ikke visste hvor langt bort det gikk, trillet jeg sykkelen mot helgens hyttedugnad. Det ble en strevsom affære, da gjørmehavet strekker seg forbi «avkjørselen» mot hyttene.
Nokså ufremkommelig
Photo: Nina Didriksen, 11/2/2025
Skarven på foregående bilde var ferdigtørket og tok flere lange dykk etter mat. Så dukket den opp ved denne stubben av en dykalbe, som allerede var opptatt av en annen skarv. Denne enset ikke nykommeren, som da fortsatte videre mot syd og Osdemningen.
To skarver og en stubb av dykalbe
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Det er nå bare rester igjen av mesteparten av dykalbene i Bogstadvannet. Mot nordenden av vannet var det ganske vanlig å se skarv som satt på toppen og tørket vingene. Her er det en gjenstående dykalbe, men skarven har valgt en avbrukket rest i stedet.
Dykalbe og skarv
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Tåke over marka, blankt Bogstadvann. Fra turstien langs Fossum Brug er det fin utsikt mot Bogstad gård. Her står også restene av det som var det største dykalben her.
Utsikt mot Bogstad gård og dykalbe
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Det regnet bra natt til i dag, men årsaken til at det var såpass stor vannføring, var nok at alle luker og overløp i Osdemningen var åpne. Det var bra fart i vannet, og til og med i den delvis satte fløtningsluka på vestsiden rant det vann.
Alle luker og overløp åpne
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Mellom Hammarfossen og Osdemningen er det bare svakt fall i Lysakerelva. Her flyter skumdotter som viser at det er fart i vannet ut av demningen. Ofte har vi sett fossekall eller hegre her, men nå var det helt dødt.
Bred og rolig elv
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Sildre viste en vannføring på bare 26,8 kubikkmeter i sekundet ved Lysaker Mølle i dag formiddag, dvs. liten høstflom, men den viste seg å være passe stor for noen høstlige bilder. Her er utsikt over det vestre løpet i demningen og videre nedover elva.
Hammarfossen i passe høstflom
Photo: Odd Tore Saugerud , 11/2/2025
Etter en svært våt lørdag opprant søndagen med opphold og gløtt av blå himmel over Svartvann i Vestmarka. Imidlertid var tåka en hyppig gjest utover dagen.
Morgentåke over Svartvann
Photo: Nina Didriksen, 11/2/2025
Et kort stykke fra Frognerseteren er det både utsikt og bålplass, perfekt for en hyggelig pratestund ved varmen. Det blåste mye, så det gjaldt å ha på seg mye klær.
Båltur med utsikt
Photo: Nina Didriksen, 10/30/2025
Sommertiden er over for denne gang, men fortsatt kan du få deg fine høstturer i Marka. Bildet er tatt ved Semsvannet.
Siste oktobersøndag
Photo: Erik Unneberg, 10/26/2025
Runden rundt Semsvannet er populær, og også i dag var det mange her. Det ble etter hvert veldig fint turvær, selv om det lå igjen noen vannpytter her og der etter regnet den siste tiden.
Høst ved Tveiter
Photo: Erik Unneberg, 10/26/2025
Rett nedstrøms elvesvingen ligger denne vasen av vindfall og rekved. I en ny storflom vil den kunne bli større og tettere, og så løsne og fortsette videre nedover elva. Uten demningen og fangdammen vil den da kunne fortsette ned til den flatere delen ved Skui og demme opp elva ved bruene der. Det hendte tidligere i høst, både 11. september og under ekstremværet Amy.
En vase av vindfall og rekved
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/26/2025
Gjennom den trange Kjaglidalen renner Isielva stort sett rett fram, men et stykke nedenfor brua til østsiden gjør den en skarp sving. Dette er et av de få steder det er spor etter fløting i elva i form av en lederøys av store steiner. Her var det også en ansamling av vindfall og rekved. Nå er alt dette stort sett borte, fjernet av de store flommene de to siste årene.
Elvesvingen nedstrøms brua til østsiden
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/26/2025
Ålevann er et lite tjern nord på Bjørumåsen. Fra det renner det en vanligvis uanselig bekk ganske bratt nedover til Isielva rett syd for brua over til østsiden. Etter kraftig regn kan den bli ganske frisk i en trang kløft etter hytteområdene i lia. Det går kjerrevei på begge sider av den, men de er ganske tilgrodde og vitner om lite trafikk til hyttene.
Bekken fra Ålevann
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/26/2025
Området under og rundt brua på nye E16 er fullstendig rasert og forandret til glatte jordbakker. Men to mosegrodde pilarer etter sagbygningen står fortsatt igjen og vitner om at her har det vært aktivitet i tidligere tider.
De aller siste rester av Bjørumsaga
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/26/2025
Snøplogen står der også denne høsten, i veikrysset på Snøploghøgda. Vi vandret videre mot Stryken, og holdt oss mest på veiene i så regnvåte omgivelser.
Venter på vinteren v. 2025
Photo: Nina Didriksen, 10/24/2025
Det meldte regnværet slo så absolutt til, og vi fikk god bruk for regntøyet da vi gikk fra hytta ved Katnosdammen fredag formiddag.
Påfyll av vann i Katnosa
Photo: Nina Didriksen, 10/24/2025
Det er fint å sitte og se dagslyset komme, her på kjøkkenet i Katnosdammen DNT-hytte.
Morgengry ved Katnosdammen
Photo: Nina Didriksen, 10/24/2025
Ved Katnosdammen ser vi installasjoner for å regulere vannet. I bakgrunnen den gamle damvokterboligen, nå DNT-hytte.
Vannstyringsremedier ved Katnosa
Photo: Nina Didriksen, 10/23/2025
En pinnebrenner er fin både til vannkoking og som en bærbar bålbrenner. Her ved Daltjuven i et øyeblikk av solglimt noen timer før det meldte regnværet satte inn.
Bærbart ved Daltjuven
Photo: Nina Didriksen, 10/23/2025
Is på pyttene, rim i gresset og her ved Langliveien fant vi sesongens første store istapp. Det går riktig vei: mot kulde og vinter.
Sesongens første istapper
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
Nattens kuldegrader sørget for mye rim, og noen steder holdt det seg hele dagen. Her skimtes Kringla i bakgrunnen.
Rimete søndag
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
En pinnebrenner er fin å ha for å varme litt vann eller for eksempel steke pannekaker. Denne hjemmelagde utgaven gjorde jobben sin på fotografens vandring gjennom Krokskogen denne fine oktobersøndagen, her ved Svarten.
Lunsj ved Svarten
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
Svartengrana var en gang en høy og gammel gran, men døde for noen år siden og ble kuttet ned. Nå er stubben full av sopp og det ser ut som en kunstinstallasjon.
Fra rekord til kunst
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
En liten stopp ved Haukedammen for å nyte synet av stille vann. Det ligger rim på demningen.
Blikkstille på Hauken
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
Det var noen syklister å se i Marka denne søndagen, men ikke kjempemange. Her er tre som akkurat har passert fotografen. Til høyre sees taket på Haukehytta og bak der østlia på Tupperen. Haukåsen går opp til venstre.
Tohjulinger langs Hauken
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
Det lå rim i skyggepartiene hele dagen, men på disse skiltene smeltet det nok når solen etter hvert gjorde seg gjeldende.
Rimete skilt
Photo: Nina Didriksen, 10/19/2025
Mange så det flotte nordlyset lørdag kveld. Dette bildet er tatt mer vestover og viser nordlyset over Hønefoss sett fra Jakleskrenten på Krokskogen. Mobilkameraet forsterker lyset en del.
Nordlys lørdag kveld
Photo: Nina Didriksen, 10/18/2025
Mer knallgult blir det neppe. Høstens palett er godt synlig fra Krokskogens kant mot lavere deler av Hole og Ringerike.
Sprakende høstfarger
Photo: Nina Didriksen, 10/18/2025
Nord for Elnes leir i Nittedal ble det bygget et forsøksanlegg for bølgekraft. Byggingen startet høsten 1978, leser vi på digitaltmuseum.no. I dag er bassenget fremdeles synlig, men naturen prøver å gjøre seg gjeldende.
Forsøksanlegg for bølgekraft i Nittedal
Photo: Nina Didriksen, 10/14/2025
I enden av en grusvei, litt nord for nedlagte Elnes leir, står dette flotte bordet. Plakaten forkynner at her hekker Nittedals kommunefugl, dverglo. Rett bak ligger det gamle forsøksområdet for bølgekraft, og da vi passerte bordet på returen, satt det en person her. Han var så opptatt av mobiltelefonen sin at vi er usikre på om han så oss.
Rasteplass midt i «ingensteds»
Photo: Nina Didriksen, 10/14/2025
Den nedlagte militærleiren på Elnes i Nittedal brukes nå som lager for blant annet båter, er vår gjetning etter å ha gått forbi. Vi var på vei til forsøksområdet for bølgekraftverk.
Nedlagt militærleir på Elnes
Photo: Nina Didriksen, 10/14/2025
På en strålende og mild oktobersøndag var det et flott høstlandskap vi kunne skue utover fra Ramsåsen. Kolsåsmassivet i bakgrunnen, og Stovivann midt i bildet. Bak til høyre ser vi litt av Oslofjorden. Bildet er tatt ved bolten på et av utsiktspunktene.
Vakker høstdag i Vestmarka
Photo: Erik Unneberg, 10/12/2025
Det var stor utfart fra Vestmarksetra i dag, og i det fine høstværet var det en del som tok en raste- og bålpause på Haugsvollen.
Pause på Haugsvollen
Photo: Erik Unneberg, 10/12/2025
Ved den gamle kløvstien (og skiløypa) mellom Langlia og Sandungen gård dukker disse bokstavene BAAA opp. Jeg lurte en stund på historien bak bokstavene – inntil jeg så en grenselinje på et markakart. Det er rett og slett grensen mellom Buskerud og Akershus amt, som også er vår tids fylkesgrense. Mellom 2020 og 2023 var det ingen grense her på grunn av opprettelsen av storfylket Viken, men fra januar 2024 har grensesteinen kommet til heder og verdighet igjen.
Gammel innskrift mellom Langlia og Vesle Sandungen
Photo: Jan Aasgaard, 10/12/2025
Svenådalen er trang med bratte sider og stup, en til tider ilter bekk i bunnen og en ganske bratt og smal vei som svinger seg oppover. Egentlig en ganske fin opplevelse helt til man møter en tømmerbil med tilhenger og fullt lass. Da blir det en heller spennende ryggetur opp eller ned til nærmeste umerkede møtemulighet.
Svenådalen: en opplevelse
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/9/2025
I et avsides område finnes en nokså årssikker forekomst av kantareller. Her var det for noen år siden også en sauetragedie, sau tatt av rovdyr. Ull og skjelettdeler lå spredt i området, også sauens klave med bjelle. Nå er det meste vekk, men skallen og klaven ligger igjen.
Svenådalen etter ekstremværet Amy
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/9/2025
I et avsides område finnes en nokså årssikker forekomst av kantareller. Her var det for noen år siden også en sauetragedie, sau tatt av rovdyr. Ull og skjelettdeler lå spredt i området, også sauens klave med bjelle. Nå er det meste vekk, men skallen og klaven ligger igjen.
Skogens gull og en sauetragedie
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/9/2025
Noen har satt opp denne varden på det mest øde punktet i Bærum. Vi vet ikke hvem som har gjort det. Beregningen av det mest øde punktet i hver kommune er gjort av Kartverket.
Varde på Bærums mest øde punkt
Photo: Nina Didriksen, 10/9/2025
Her står vi bare noen meter fra det mest øde punktet i Bærum kommune. Fuglekassa er ment for en helt spesiell beboer. Den som lurer, kan jo gå dit og se selv.
På øde trakter i Bærum
Photo: Nina Didriksen, 10/9/2025
Tro om noen kjenner historien bak denne steinhaugen? Den ligger ved en umerket sti mellom Riskleivkollen og Furuåsen øst for Kjaglidalen. Vi passerte også noen mosegrodde steinrøyser som vi lurte på om var naturlige eller et resultat av menneskelige arbeider. Turen fortsatte til det mest øde punktet i Bærum.
Steinhaug med ukjent opphav
Photo: Nina Didriksen, 10/9/2025
Grimsvannsdemningen og kanalen regnes som et av de mest elegante arrangement av demninger i Marka. Vanligvis avbildes den fra Grimsvann, men også fra nord gjør arrangementet seg bra.
Grimsvannsdemningen og kanalen sett fra nord
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/9/2025
Stien sydover fra veien i retning Grimsvann er egentlig scooterløype. Ofte en utfordring når det er bar mark: først blautmyr, så smal hylle langs Grimsvannsputten med alternativ fot- og leggvask, og avslutning i mosegrodd ur og vading langs stup og skrenter. Men Grimsvann er verdt turen.
Første glimt av Grimsvann
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/9/2025
I anledning Friluftslivets år 2025 er «DNT-hytta på hjul» på turné rundt i landet. Denne uka er det DNT Ringerike som rår over den, og fotografen fikk tilgang en regnfull natt ved Øyangen. Det er første gang hun bor i en hytte med registreringsnummer.
«Trillekoia» på plass på Jonsetangen
Photo: Nina Didriksen, 10/6/2025
Vannføringen målt i Sandvikselva var nå sunket fra 124 til 20 kubikkmeter i sekundet, dvs. fortsatt rikelig vannføring, men ikke flom. Som bildet viser, var det en ansamling av rekved og skum ved steinkisten på vestsiden, og noe rekved på grunna på østsiden. Dette var overraskende lite. Var elveløpet oppstrøms allerede rensket av forrige flom, eller hadde mye rekved gått over demningen?
Guribysaga 6. oktober: dammen
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/6/2025
Dammen ovenfor Guribysaga har to utløp: overløpet på damkrona og fløtningsrenna til Løvenskiold og Bærums Verk. Den sistnevnte var privilegert og skulle fløtes først. Her var det ikke spor etter vindfall eller rekved etter ekstremværet Amy.
Guribysaga 6. oktober: fløtningsrenna
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/6/2025
Ekstremværet Amy sørget for oversvømmelse også i Lommedalen. Innenfor bommen ved By hadde en stikkrenne gått tett, veigrøfta var dårlig ryddet, og flombekken gikk i veien der den var bløtest. Det måtte være spennende å kjøre en fullastet tømmerbil med henger her, men det gikk akkurat.
Østre Lommedalsvei 6. oktober
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/6/2025
Isielva gikk stri og flomstor ved Vøyenenga i dag. Bildet er tatt et lite stykke nedenfor Vøyenfossen, som er ekstra kraftig nå.
Flomstor elv
Photo: Erik Unneberg, 10/5/2025
Den kraftige nedbøren denne helgen har gjort at mange elver har flommet over. Her ser vi at turveien ved Vøyenenga har druknet i Sandvikselva, og veien var ikke farbar her i dag.
Oversvømmet turvei
Photo: Erik Unneberg, 10/5/2025
Slik blir det i fremtiden der demningen ved Bjørum sag sto. Isielvas høyeste foss, riktig nok kunstig, er erstattet av dette ganske brede stryket. Her er det fortsatt løsmasser som kan eroderes vekk i flom, så elva blir bredere her. I tillegg graver den fortsatt i bunnmassene høyere opp i magasinet, så stryket blir flatere og glattere. Slik ble enden på Bjørum sag og fossen.
Stryket ved Bjørumsaga
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/4/2025
Snaue 100 meter nedstrøms fra der øya var, ligger denne treklyngen. Det er sannsynligvis rester av øya, for den lå ikke der 3. oktober. Restene gikk heldigvis på grunn før de kom til stryket der Bjørumdemningen sto. Andre vindfall stoppet ikke før de lenger nedstrøms kom til en rørpassasje eller til brua over til Jutuls gamle klubbhus, og måtte fjernes med gravemaskin.
Rester av øya
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/4/2025
Tilbake til starten av magasinet for Bjørum sag. Nå er øya tatt av strømmen. Bare ei naken steinrøys viser hvor den var. Her kulminerer flommen med 124 kubikkmeter i sekundet, nesten 50-årsflom. Standplassen for bildet fra 3. oktober er midt i den strie strømmen før røysa.
Starten på magasinet 4. oktober
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/4/2025
Dette er området oppstrøms der Kjaglidalen er på sitt trangeste og det er størst høydeforskjell mellom veien og elva. Her fyller flomelva dalbunnen, og det renner flombekker ned dalsidene og også i veien. Denne bekken har gravd en stupbratt dal nedover, og gravde også ut veikanten før den ble lagt i rør.
Isielva fyller dalbunnen
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/4/2025
Ekstremværet Amy ble varslet med full styrke denne dagen. Det var på tide å dokumentere kritiske områder i området ved Bjørumsdemningen før det slo til. Denne lille øya ved starten av magasinet overlevde flommen 11. september
Starten på magasinet 3. oktober
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/3/2025
Fra vest er ødeleggelsene på Ingeborgseter tydeligere. Ett av vindfallene hviler med noen tyngde på taket. En del av veggen mot syd var allerede i 2017 svekket av vannlekkasje i taket grunnet greinfall. Det laftede uthuset har også fått banesår av vindfallene. Uvær med flere vindfall og/eller en skikkelig snøvinter vil nok bety slutten på enda ei seter i Marka.
Vindfall på taket og over uthuset
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/2/2025
Sydsiden så ikke bra ut. Hele sydveggen hadde rast ut, og etasjeskillet hadde brukket og hang nå i lufta på denne side. Rart å se tilbake på bildene fra 31.01.2017 da begge etasjer var noenlunde intakte og ufarlige å besøke.
Sydveggen på Ingeborgseter mangler delvis
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/2/2025
Terrenget opp mot Ingeborgseter er nå beriket med utvidet hogstfelt og tallrike spor etter skogsmaskiner. Ved setra, som ligger i randen av hogstfeltene, hadde det kommet flere nye vindfall. Nedenfra så husene fortsatt ganske uskadet ut.
Hogstfelt og vindfall ved Ingeborgseter
Photo: Odd Tore Saugerud , 10/2/2025
I dag er mange av isdammene idylliske små tjern. Søndre Nydammen er en av dem. Den er fra 1860-90 og er oppdemt mot Sprodammen med en 80 meter lang og 5 meter høy voll. Isdamrunden til ni dammer på Spro ble opprettet, skiltet og blåmerket i oktober 2024 og er vel verdt et besøk. Den er noe kupert.
Søndre Nydammen sett fra nord
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/30/2025
Isblokkene ble sendt i renne eller kjørt med hest til utskipningshavnene langs Oslofjorden. Dette er en gammel rekonstruksjon av renna fra Søndre Nydammen til mellomstasjonen Sprodammen. Ved Sprodammen fra 1883 lå det et stort ishus/isdeponi.
Isrenna fra Søndre Nydammen til Sprodammen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/30/2025
Enda en dam fra 1860-90, denne oppdemt med 30 meter lang og opp til 5 meter høy jordvoll. Et herskapelig hus i bakgrunnen, og i vannkanten en trepram i fritt forfall.
Nordre Nydammen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/30/2025
En blindsti leder til demningen som demte opp Buksedammen, en solid 60 meter lang og 7 meter høy demning av tilhogde gråstein anlagt i 1860-90 i to bredder. Retur over jordvollen i østenden av dammen, hvor tett løvskog nesten gjemte de vel 20 deltagerne på mellomlang tur.
På vollen ved Buksedammen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/30/2025
Mellomlang tur har rast ved Buksedammen hvor lokal turleder Arild Drolsum forteller om isdammene på Spro. Buksedammen er ikke et feiltrykk. Den har navn etter formen: opprinnelig kropp og to lange bukseben. Lekkasje har ført til at ett ben er amputert nå.
Rast ved Buksedammen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/30/2025
Softissesongen er over, men det er åpent hos Åsa Landhandleri. Et hyggelig sted for en liten stopp på sykkelturen, som også brakte fotografen innom den nå så godt som ferdige sykkelveien langs fylkesvei 241 mellom cirka Klekken og Hønen.
Fint sted for en rast
Photo: Nina Didriksen, 9/28/2025
Solen skinte fra skyfri himmel over blant annet Storflåtan og Vassendvika denne septemberlørdagen. Ved «tolver’n» eller hjulhus nr. 12 i kjerraten, ble det en liten stopp for å nyte godværet.
Blankt i Vassendvika
Photo: Nina Didriksen, 9/27/2025
I vestenden av Storflåtan skimter vi kraftlinja som går lenger nord. Det var mye folk ute denne fine lørdagen, det virket som om det satt folk på alle leirplassene vi syklet forbi i dette området.
Kraftutsikt
Photo: Nina Didriksen, 9/27/2025
Mye røyk i lia bortenfor Damtjern. Mest sannsynlig var det et slags bål av det store slaget, for vi hørte ingen rop eller sirener. En fin dag for en sykkeltur på Krokskogen.
Solfylt og røykfylt
Photo: Nina Didriksen, 9/27/2025
Etter en fin runde på Skaugumsåsen ble det en liten pause da utsikten mot Semsvannet åpnet seg. Det var mange på tur i dette området i finværet i dag, og utfartsparkeringen på Sem ble raskt fylt opp.
Blått Semsvann i høstlig ramme
Photo: Erik Unneberg, 9/27/2025
Sykkelrute 1010 og sykkelrute 829 kan nå nyte godt av den nye gang- og sykkelveien langs Hadelandsveien. Bildet er tatt der løype 1705 (Steinsvika - Ringåsen - Tanbergmoen - Hvervenmoen) krysser veien.
Ny sykkelvei mot Klekken
Photo: Erik Unneberg, 9/25/2025
Med tre måneder igjen til jul passet det med en tjuvstart på julebelysningen på Øskjevallseter.
Julegrana er tent på Øskjevallen
Photo: Nina Didriksen, 9/25/2025
Det er god plass på gressflaten ved Plassedammen. Denne gjengen fra Bærum turlag og DNT Ringerike kom fra Retthella og Fjellsetra og skulle videre opp lia i bakgrunnen til Øskjevallseter. Nydelig høstvær og moderat mengde hjortelusfluer.
Nyter utsikten ved Plassedammen
Photo: Nina Didriksen, 9/25/2025
DNT hadde seniortur i Østmarka i området Kjerringhøgda/Rausjø. Strålende sol, passe vind fra nord og kjerringer både på bakken og på vei opp i tårnet. Noen gamle gubber var også med. Turen med tre alternative lengder var så populær at ikke alle som ønsket å være med, fikk plass i bussen med boggi bak
Kjerringhøgda med tårnet
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/23/2025
På myra rundt Gudbrandstjern har det blitt høstfarger. I bakgrunnen Syversdalsbrenna. På kartet ser det enklere ut å komme seg opp fra vest enn det var. Mange stup og skrenter betyr mange sikk-sakk-strekk.
Gudbrandstjern sett fra utløpsenden
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/22/2025
Gudbrandstjern er det mange av i Marka. Dette ligger mellom Syversdalsbrenna og Kollern i Nordmarka. Et pent myrtjern med furuskog langs myrkantene. Da bildet ble tatt, kom det et tynt skyslør og laget en litt spesiell belysning.
Gudbrandstjern med Kollern i bakgrunnen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/22/2025
Finværet nå i mot enden av september må benyttes. Toppen på Syversdalsbrenna var et godt mål. Utsikten derfra krever litt vandring, men i en åpning mot nord var deler av Hadeland godt synlig, med Hvalebykampen som blikkfanger til høyre.
Utsikt over Hadeland fra Syversdalsbrenna
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/22/2025
Dette bildet viser elveløpet nedstrøms der demningen ved Bjørum sag sto. Her er det laget flere terskler av store stein. Disse samlet opp noen av trestammene som nå var fjernet med gravemaskin og lå i ei stor røys. Resten demte opp elva lenger nede. Bærum Elveforum opplyste i sin innsigelse til riveplanene at dette ville skje, men ble ikke hørt. Neste utfordring nå er isgang uten demningen som hinder.
Isielva etter flommen: nedstrøms demningen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/13/2025
Driftsvannreservoaret ved Bjørum sag ble i tidens løp fylt opp med løsmasser og trestammer som Isielva hadde ført med seg. Flommen gravde dette løs slik at det det dannet en eller flere vandrende demninger nedover elva. Disse demte opp i den ganske flate dalbunnen, og sørget for det mye bredere elveløpet på bildet. Hele dette området er en del av Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.
Isielva etter flommen: driftsvannreservoaret
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/13/2025
Bildet «Starten på driftsvannreservoaret» fra 03.09.29 viste elveløpet ca. 400 meter oppstrøms demningen ved Bjørum sag. Her er forandringene mye større. Elven har skåret seg ned omtrent en halv meter i full gammel bredde, og vel så det. Flombekken er Langemyrsbekken/Liabekken.
Isielva etter flommen: starten på driftsvannreservoaret
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/13/2025
Bildet «Reisen er slutt» fra 03.09.29 viste elveløpet der demningen til Bjørum sag sto, slik det var etter at demningen var fjernet. Dette bildet viser elveløpet etter flommen. Forandringene er ganske tydelige.
Isielva etter flommen: Her sto demningen
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/13/2025
Denne lørdagen ble det et gjensyn med kjentmannsposten i Bjønnåtedalen, så turfølget kunne få klippe i heftet. Vi syklet forbi både kyr og sau før vi gikk inn i stiløst terreng. Råsjøen skimtes i bakgrunnen.
Klippe, klippe
Photo: Nina Didriksen, 9/6/2025
Det begynner å nærme seg ferdigstillelse av området under ny E16 ved Skoglund. Bekken er blitt synlig, og feristen er flyttet lenger ned. Stedet er nesten ikke til å kjenne igjen etter de gigantiske inngrepene i naturen, men en ørliten glede er at vi igjen kan passere uten forstyrrende anleggsmaskiner.
Bekken frem i dagen
Photo: Nina Didriksen, 9/5/2025
Det røde huset med presenningsdekket tilbygg står som i 2020, men her var lemmen foran et vindu svingt vekk. På turen langs Isielva så vi to fossekaller og tre gråhegrer, den ene av dem var en mørk ungfugl.
Stille på Nordre Kjaglia – 2
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/3/2025
Vi tok turen fra Bjørum sag til Nordre Kjaglia. Både her og på Kjaglienga var det stille, men vei og voller hadde blitt slått i løpet av sommeren. Det brune hovedhuset sto som på mitt forrige besøk der 12.01.2020.
Stille på Nordre Kjaglia – 1
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/3/2025
Driftsvannreservoaret ved Bjørum sag var ca. 400 meter langt oppstrøms demningen, og ble i tidens løp fylt opp med løsmasser og trestammer som elva hadde ført med seg. Mesteparten av dette ligger igjen, og elva går nå i et heller trangt løp her. Det blir interessant å se om løsmassene blir gravd ut ved større vannføring, og hvordan falne trær oppfører seg her.
Starten på driftsvannreservoaret
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/3/2025
Demningen til Bjørum sag fra 1853 er nå bare historie. Alt er fjernet, og elva renner i et ganske trangt løp gjennom det gamle driftsvannreservoaret. Demninger har ikke plass i Statens Vegvesens portefølje, og da hjelper det ikke at dette vel var Bærums mest originale demning og et verdig kulturminne.
Reisen er slutt
Photo: Odd Tore Saugerud , 9/3/2025
Her sitter en trivelig jentegjeng og spiser lunsj utenfor Smedmyrkoia. Den er nå vesentlig oppgradert av DNT. Det har blitt virkelig fint inne, og det er ny utedo.
Trivelig ved Smedmyrkoia
Photo: Jørgen Fog, 8/31/2025
Bildet viser utløpet av bekken fra Torgetjern, som først blir til Djupdalsbekken og deretter til Isielva. Isielva ved Bjørum sag er spesielt aktuell nå, siden rivingen av demningen fra 1853 og den tilhørende lange fangdammen nå er revet og gravd opp. Bærums kanskje best bevarte demning er nå ofret fordi demninger ikke står i Statens vegvesens portefølje. Her hjalp ikke landskapsvern og protester, men sportsfiskerne håper at i alle fall laksen blir glad.
Starten på Isielva
Photo: Odd Tore Saugerud , 8/24/2025
Torgetjern er ett av de tre vakre myrtjernene på den flate og myrrike delen av Torgeseterhøyda. Et uvanlig, men flott turområde hele året, ofte vått når det er bar bakke. I år kunne man gå tørrskodd.
Torgetjern sett fra syd
Photo: Odd Tore Saugerud , 8/24/2025
Et vikingskip med respekt for seg selv må ha et dragehode i baugen. Her fintilpasses festet med snekkersag og sikker hånd. En mengde frivillige har bidratt, mye med den tidens verktøy. Vil skipet være tett, eller må treverket trutne først?
En siste tilpassing av dragehodet
Photo: Odd Tore Saugerud , 8/23/2025
Endelig skal vikingtidas skipstrafikk på Tyrifjorden kunne gjenoppleves. Vikingskipet «Hardråde» på bildet er nesten ferdig til sjøsetting fra stranda nær Sundvolden Hotell lørdag 30. august kl. 1400. Her gjøres de siste finpussinger før sjøsettingen.
Vikingskipet «Hardråde»
Photo: Odd Tore Saugerud , 8/23/2025
Her øst for åspartiet med Glåmhaugen går, eller gikk, sykkelrittet Einarittet. Fotografen har ikke klart å finne nyere informasjon enn at det gikk i 2015.
Skilt for Einarittet
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025
Ved Kvitingsmyrene går det både skiløyper og Jotunheimstien, som er blåmerket. Her ved Glåmhaugen tar skiløypa en avstikker mot åstoppen Kvitingen, og det er rød- og blåmerket trasé ned i retning koia Kjerringfred, og videre for dem som går skitur i retning Lygna.
Ved Glåmhaugen
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025
Det er et åpent og vakkert myrlandskap ved Kvitingsmyrene. Her oppe går grensen mellom kommunene Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Vi er rett ved det mest øde punktet i både Gran og Vestre Toten kommuner.
Vakker natur ved Kvitingsmyrene
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025
Her står fotografen på det mest øde punktet i Vestre Toten kommune, ifølge Kartverkets beregninger. Hvem som har laget det røde merket på trestammen, vites ikke. Vi er ved Kvitingsmyrene, et nydelig område både sommer og vinter.
Det mest øde punktet i Vestre Toten kommune
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025
Åstoppen som heter Kvitingen ses forut. Den blåmerkede Jotunheimstien tar til høyre her, mens skiløypas merkestikker skimtes over myra rett frem. Fotografen er på vei til det mest øde punktet i Vestre Toten kommune.
Kvitingen i sikte
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025
Den gamle Milorg-koia Kjerringfred er åpen for alle. Den er greit utstyrt, og bak døren til høyre er det to brede køyesenger.
Inne i koia Kjerringfred
Photo: Nina Didriksen, 8/7/2025