Utfartsparkeringen på Burud er et fint utgangspunkt for turer både sommer og vinter. På sommeren fylles den opp av badeglade familier som skal til Burudvann, mens det på vinteren ofte er enklere å få parkering her enn andre steder i nærheten. Har du ikke tilgang til bil er det mulig å ta buss til Burudveien og gå halvannen kilometer opp til parkeringen.

Sommer og høst i vakker symfoni

I dag skal vi starte turen på blåsti, og det er godt skiltet allerede fra parkeringsplassen. Vårt første mål for turen er intet mindre enn Bærumsmarkas høyeste topp. Tjæregravshøgda ruver 485 meter over havet, og vi gleder oss allerede til utsikten. Det er jevn stigning hele veien opp til toppen. Noen flatere partier og noen brattere partier, men det går for det meste oppover.

Denne uken kom sommeren tilbake for fullt. Vi nyter det unike med å kunne gå på tur i shorts og t-skjorte, samtidig som vi ser at høstfargene har begynt å dukke opp i Marka. Blåbærlyngen har gått fra grønt til rødt. Vi tenker på fyrverkeriet som skal komme, og den fine årstiden vi har i vente. Terrenget i Bærumsmarka er variert og fint. Vi går i tett løvskog, små bekker og fine broer dukker opp, og i de bratteste partiene er det steinrøys.

Flere stikryss

Selv om blåstien er godt merket og skiltet, dukker det opp andre små stier ved noen stikryss. Vi sjekker heller kartet en gang for mye enn en gang for lite. Det er noe av det fine ved å gå til fots; man tar seg bedre tid til å utforske og nyte. I stikrysset på flata før du begynner på stigningen mot Tjæregravshøgda, tar du til venstre. Denne stien ser litt gjengrodd ut til å begynne med, men du skjønner raskt at du er på riktig vei. Her blir det brattere etter en liten stund, og vi legger merke til skiltingen mot gapahuken som Lions Club Bærums Verk har satt opp. Etter en stund får vi utsikten mot Bogstadvannet og Lommedalen skisenter på venstre side. Når vi er nesten fremme ved gapahuken velger vi å fortsette på stien rett opp til venstre for elven. Vi vil heller nyte lunsjen på toppen. Ved en liten hytte kan man få inntrykk av at stien stopper fordi et stort tre har falt foran hytta. Her må du bare finne din måte å gå forbi treet på, så fortsetter stien til venstre for hytta.

Nydelig utsikt fra Tjæregravshøgda

Vi går over den første kollen, og her kan man tro man er på toppen. Men vi er ikke fremme helt ennå. Man går litt nedover før den siste stigningen starter. Her kan man velge en bratt sti til venstre, eller gå en sløyfe rundt og opp på baksiden. Vi velger det siste alternativet og etter en liten kilometer er vi på toppen. Vi følger skiltet mot «utsikten» og finner en nydelig rasteplass foran en hytte. Vi koser oss med matpakke, sol i ansiktet og en kaffekopp før vi starter på nedstigningen.

Èn mil og 380 høydemetre

På vei tilbake velger vi å fortsette på stien langs utsikten som til slutt tar oss til skiløypa. Vi følger den i et par hundre meter før vi tar til venstre på en skogsbilvei. Vi følger denne frem til vi møter grusveien ned mot Burudvann. Vannet glitrer vakkert i solskinnet foran oss. Her kan man fortsette på grusveien ned mot parkeringen, men vi vil heller gå på stien langs vannet. Her er det mange fine rasteplasser og bademuligheter. Vi sparer badet til slutt. Badestranden er så og si folketom denne formiddagen, og vi tar en lang svømmetur. Litt sjokolade må til etter badet, før vi går de siste hundre meterne ned til bilen. En nydelig sommerhøsttur er ved veis ende, og vi har gått 10 km og klatret 380 høydemetre.