Stovivollen i lav februarsol.
Foto: Torkel Kristoffersen,
02.02.2008
En rask sjekk på skiltet.
Foto: Erik Unneberg,
07.03.2009
Plassen tømmes.
Foto: Erik Unneberg,
18.02.2012
Julefreden har senket seg på Furuholmen.
Foto: Ivar Gilså,
25.12.2012
Solnedgang i Vestmarka på julaften.
Foto: Erik Unneberg,
24.12.2005
Solnedgang i Vestmarka.
Foto: Erik Unneberg,
27.12.2008
Kalvemyrputten.
Foto: Eyvind Wang,
30.12.2009
Snart slutt over her.
Foto: Jørn Grøstad,
18.03.2012
Sultne og tørste skiturister setter pris på god service på Furuholmen i Vestmarka.
Foto: Karl J. Gurandsrud ,
28.11.2004
Julaften ved Rudsmyr.
Foto: Erik Unneberg,
24.12.2005
De siste solstråler på Furuholmen.
Foto: Erik Unneberg,
29.12.2009
Fine forhold innover i Vestmarka.
Foto: Ivar Gilså,
03.03.2012
Definitivt Vestmarka.
Foto: Ivar Gilså,
03.03.2012
Grønlandsveien fra Vestmarksetra.
Foto: Øyvind Amundsen,
28.01.2006
Mikelsbonn.
Foto: Eyvind Wang,
16.12.2012
Kos på Mikkelsbonn.
Foto: Eyvind Wang,
22.12.2012
Turinformasjon
Lengde:
13,6 km
Område:
Vestmarka
Beskrivelse
Denne turen benytter primært brede løyper som går på skogsbilvei eller i andre traseer med jevnt underlag og lite overhengende trær. Dermed er turen spesielt godt egnet i starten og slutten av sesongen, når det er for lite sne i terrengløypene. Utforbakkene er utelukkende av det snille slaget, noe som gjør turen egnet ved skarpt føre. Det er også skøytespor mesteparten av veien.
Turens utgangspunkt er innerst på den øverste parkeringsplassen på Franskleiv ved Vestmarksetra. Her starter vi i nordlig retning, og kommer fort inn på Grønlandsveien. Etter noen hundre meter starter stigningene oppover mot Stovivollen. De er seige, men ikke brattere enn at man kommer opp i diagonalgang. Stovivollen er en idyllisk setervoll og et fint sted for en liten pust i bakken før man går løs på den siste kilometeren med stigning mot Langåsen.
Nå har vi gjort unna veldig mye stigning og befinner oss 180 høydemeter over turens utgangspunkt, så heretter er det bare gøy å gå! I krysset på Langåsen tar vi til høyre, utfor bakkene mot Svartvann, der et løypekryss ved Kristoffersbonn, like ved Svartvannshytta, kommer brått på. Vi tar hardt til venstre og fortsetter på en skyggefull, men bred og fin løype som bølger seg gjennom terrenget på sørsiden av Svartvann.
De siste meterne inn mot Mikkelsbonn går det opp et par kneiker der skogen i tillegg er tett. Her kan det være litt bøss eller snaut med sne tidlig i sesongen. På Mikkelsbonn er det servering i helgene gjennom hele vinteren.
Turen fortsetter fra Mikkelsbonn mot Damvann, først over nok en flott og åpen myr, deretter gjennom kupert skogsterreng. I krysset ved Damvann tar vi løypen til venstre mot Rudsmyr og Furuholmen, trolig en av de aller minst brukte løypene i Vestmarka. Her kommer tre ganske bratte, men korte og ikke spesielt skumle utforbakker, før løypen flater ut på en skogsbilvei.
Etter omtrent en kilometer på denne veien, ved Jongsmyr, møter vi den såkalte «Myrløypa», som går til Furuholmen. Før 2010-sesongen ble denne løypen utvidet fra Rudsmyr og ned mot Semsmåsan, slik at det er plass til et skøytespor i midten. At løypen nå er bredere, har også bedret sneforholdene betraktelig. Vi fortsetter over myrene mot Semsmåsan og videre i flatt terreng langs Vestmarkveien mot Furuholmen, som er siste mulighet for servering på turen.
Fra Furuholmen finnes det minst fire måter å komme seg til Vestmarksetra på, men vi tar den korteste og greieste traseen ved å følge den «gamle» klassiskløypen ned til Askersetra og ta til venstre inn i lysløypen der. Nå følger turens siste fine utforkjøringer, men husk at vi skal ta en skiltet avstikker til venstre et par hundre meter før slutten av lysløypen. Den bringer oss over Vestmarkveien igjen og tilbake til utgangspunktet øverst på parkeringsplassen på Franskleiv.
Et alternativ for den som er ivrig på noen ekstra kilometer i flotte og lite trafikkerte løyper, er å holde til høyre i krysset ved Kristoffersbonn og gå motsols rundt selve Svartvann. Det går løype til veidelet øverst i Syljudalen, og også løype videre over de åpne myrområdene ved Ormekollen og til Mikkelsbonn. Turen blir da drøyt to kilometer lengre enn ved å gå rett mot Mikkelsbonn som beskrevet over.