Tanumplatået er området mellom Ringiåsen i vest og stupet mot Tokerud i øst. I dag brukes betegnelsen Tanumplatået helst om jordbruksområdet vest for Tanum kirke og Tanumveien. Området øst for dette er skogkledd og kalles gjerne Tanumskogen.

Om Tanumplatået sier Oldsakssamlingen at i de sentrale østlandsområder er det få steder hvor vi har en slik samling gode, synlige fortidsminner, og et arkiv av lite omdannet kulturlandskap. Det sies at Tanumplatået er et av de 15 best bevarte kulturlandskapene i Norge.

Området er gammel havbunn med en blanding av leirjord, sand og morenejord. Dette er god dyrkingsjord, og det er gjort funn som viser at her var det bosetting allerede i den yngre steinalder for 3000 år siden. Fortsatt er det gamle kulturlandskapet tydelig, med gårdsbebyggelse, åkre, beitemarker og styvede asketrær. Hovedgårdene Tanum (Tun-heim) og Ringi (Hring -vin) har begge navn fra den eldre jernalder. Bjerke og Holo er fra den yngre jernalder, mens Butterud ble ryddet i middelalderen og Lagerud var husmannsplass under Tanum.

Området er gjennomkrysset av stier, hvorav noen kan karakteriseres som oldtidsveier. Det er flere gravhauger, de største ved Tanum, og rydningsrøyser. På Ringi er det også en gammel låve og en restaurert bondekalkovn som var i bruk til om lag 1890. Ved Ringi er det også rester av to eldre kalkovner, og en riktig gammel en ved Tanum gård. Tanumplatået er derfor velegnet til interessante fotturer, både for å oppleve gammel kultur og for å komme inn i Vestmarka. Vinterstid gjelder det samme, og i tillegg er det verdt å nevne at løypene her stort sett er meget barnevennlige.