Kølabrenning foregikk for det meste ute i skogen og ikke ved verkene, fordi det var god transportøkonomi å produsere trekull der råstoffet var. Kull veier bare 20-25% av tilsvarende mengde ved. Det tok 2-3 uker å brenne en mile. Den måtte passes døgnet rundt, så folk måtte ha tak over hodet. Milekoia satte de oftest opp en 8-10 m fra selve mila. Koia burde ligge høyere enn kølabonnen så den tunge milegassen ikke kom inn i koia. Dette kan du studere nærmere ved den kølabonn som Asker og Bærum Historielag, i samarbeid med Kara-gruppen i Asker skiklubb, har bygget ikke langt fra Vestlia (Asker skiklubbs hytte) ved Solli gård. Milekoia ligger ca 70 meter inn fra skiløypa. Følg en liten sti ned til Kølabonn.