Skjennungstua ligger lagelig til enten du kommer fra Frognersereren eller Sognsvann. Du får følelsen av å være langt inne i ødemarken selv om du ikke er så mange kilometerne fra by og larm.

Da Skiforeningens ekstraordinære generalforsamling 6. januar 1910 fikk fullmakt til å bygge skistue på Skjennungsåsen, gikk det bl.a. frem i beskrivelsen at den lå to-tre timers marsj fra byen. (Ingen Holmenkollbane den gangen.) Den var spesielt beregnet for ungdom som ikke hadde så stor skiferdighet. Damer skulle også få anledning til å overnatte. Byggebudsjettet lå på 18 000 kroner og omsetninger skulle balansere på kr. 1300,- pr. år. Den fikk stor serveringsstue og 30 køyeplasser, foruten rom for bestyrer, kjøkken, fjøs og uthus - samt telefon med biapparat til Frønsvollen til varsling av eventuell skogbrann.

Skiforeningen drev Skjennungstua frem til 1952 før den ble solgt til Gudbrandsdalslaget for 85 000 kroner. I skjøtet er heftet foreningens plikt å holde åpent for alminnelig servering. Heldigvis, sier altså tusenvis av Oslofolk.

Hanne og Bjørn Stenen drev stedet i over 25 år. Først på kontrakt for Gudbrandslaget og deretter som eiere av stedet. De greide å skape et særegent miljø som har gjort stua svært populær blant turgåere. Lun varme fra peisen møter deg i døra og ferske, hjemmelagede bakervarer frister i disken, en tradisjon som fortsatt er varemerket for Skjennungstua.

7. januar 2011 overtok Petter Martinussen driften av Skjennungstua.

Hytta ligger meget sentralt til og er et glimrende turmål året rundt. Det går skogsbilvei opp til stua og stier og skiløyper på alle kanter.