Fyllingselva renner mellom Østre Fyllingen og Bjørnsjøen, og er bare drøye 500 meter lang og har et fall på 13 meter.
Allerede på et kart fra 1780 var det inntegnet en demning ved utløpet av Østre Fyllingen. Da elva ble vurdert for tømmerfløting i 1876, var den gamle kistedemningen nedråtnet og ubrukelig, og det ble besluttet å bygge en ny demning av tørrmurt naturstein. Denne sto ferdig i 1878, og fikk en damkrone med bredde 2,5 meter for å kunne fungere som bru på baron Harald Wedel Jarlsbergs vei til Fyllingen og Sandungen. Dette var den første «moderne» steindemningen i vassdraget, og med noen modifikasjoner dannet den mønsteret for senere steindemninger i Marka. I denne sammenheng ble elveløpet utsprengt, og det ble bygget to skåmurer og lagt skålemmer der det var nødvendig.
På et kart fra 1825 var det avmerket en kvern på nordsiden av elvas utløp i Bjørnsjøen, og den finnes fortsatt på et kart fra 1860, men ikke på rektangelkartet fra 1872.
På den korte elvestrekningen er det bygget ikke mindre enn fire krysningsmuligheter: demningen, en smal trebru 30 meter nedstrøms denne, rett før Løken en fire meter bred bru for skiløypa til Kikutstua (2006), og en hengebru rett under Holsledningen (1948). Ved Løken er det også flere spor av beveraktivitet.
På nordsiden av elva gikk kullveien der trekull fra kullmilene ved Bonna ble fraktet over isen på Bjørnsjøen og videre til Sørkedalen.
