Vakkert utsiktspunkt og tidligere kjentmannspost på toppen av Kusteinåsen i Ringerike kommune. Herfra har man god oversikt over begge Heggelivannene og fritt syn til Heggelia på andre siden av vannet. Mot nordvest ser man Gyrihaugen, og i vest kan man på klare dager se blant annet Gaustatoppen (10 mil unna) og Norefjell. Noe av Oslo kan sees mot sydøst.
Den beste adkomsten sommerstid er å følge blåstien som starter fra enden av skogsbilveien ved demningen i Nordre Heggelivann. Den går videre til Løvlia. Om vinteren kan man komme til Kustin ved å tråkke 500-600 meter østover fra scooterløypen ved Kusteintjern.
Ifølge "Marka fra A til Å" er den mest nærliggende forklaringen på navnen "Kustein" at den øverste knatten på Kusteinåsen kan ligne en liggende ku.
På vestsiden av toppen er det naturreservat som går til Gampetjern i syd, Kampevaddammen i vest og Søndagsbrenna/Møkkalitjern i nord. Dette området ligger sentralt i de permiske lavaområdene. Området har stor variasjonsbredde og veksler mellom middels rik granskog og lavproduktiv furuskog. Landskapet er karakteristisk for denne delen av marka. Skogstrukturen er variert og lite påvirket. Det finnes også partier med urskogspreg. Viktig som referanseområde. (Kilde: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud, 2000. Kart over verneområder i Buskerud.)
Kustein har også markert en viktig eiendomsgrense. Det står en NGO-bolt på toppunktet, og en skråstilt grensebolt i den østre bergveggen. Men det finnes også et enda eldre grensemerke her, knapt synlig: En Leuch "L". Fra den gang Leuch var eier av Sørkedalsgodset (Bogstad). L-en er hugget inn midt i den østre bergveggen, 110 cm over bakken, ikke lett å få øye på. Se bildene her. Når du har funnet cachen, finner du "L"-en mellom cachen og den skråstilte bolten. Herfra bøyer L-grensen mot Møkkalitjern i nordvestlig retning. Det er mange flotte varder på dette strekket. Sørover går grensen rett til Mørkreiåsen. (Kilde: Sverre Grimstad, Gamle grensemerker, i Skiforeningens årbok 1997, side 94-104.)
