Gård i Gran på Hadeland, sør for Brandbu sentrum. Navnet kommer ifølge Rygh av Dvergasteinn. Det finnes nemlig en stor stein på gården, og i folketroen hadde dverger bolig i steiner. Etter tradisjon på stedet skal steinen være kastet av trollet ("dvergen") i Brandbukampen da han ble forstyrret av kirkeklokkene i Tingelstad gamle kirke. Han greide ikke kaste langt nok, og steinen ble liggende der gården ble reist. Steinen ligger fortsatt mellom hovedbygningen og kårbygningen på Dvergsten. Den må være brutt ut ved Mæna, som ligger ca. 5 km lenger nord.

Gården er en av de største i Oppland fylke, og skal ha hatt sitt eget gårdskapell i middelalderen. Biskop Jens Nilssøn, som dro forbi her på slutten av 1500-tallet, forteller om en liten stavkirke viet St. Margareta. Den var på det tidspunktet sterkt forfallen. Tomta er fredet. Det er flere fortidsminner på gården, bl.a. flere gravhauger.
Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergsten.

Slekta kan føres tilbake til år 1299 og alle hadde navnet Dvergsten. I 1742 giftet Berte Bentsdatter Dvergsten seg med Christopher Jonsen Stenersen fra Vålen i Vestre Gausdal.
Siden har alle brukerne hatt navnet Stenersen. Christopher og Berte dreiv garden fram til 1798 og satte opp dagens hovedbygning. Denne er identisk med en bygning Christopher satte opp i Gausdal før han kom til Dvergsten. I 1783 hadde Dvergsten gard: 11 husmannsplasser, 4 sagbruk, mølle og smie. Et sjølstendig samfunn.

I dag er det 220 storfe i fjøset. Garden har 1100 dekar dyrket mark, 500 dekar utmarksbeite og 1500 dekar skog.