Den lange runden som her beskrives er på drøye 60 kilometer. Selv om det er en drøy tur, så går løypa i et ganske behagelig terreng.
Skistua (4 km) er åpen hele vinteren både lørdag og søndag. Jordene opp mot Solbakken (turistforeningens hytte ca. 11 km) og videre opp på åsen er krevende, men da har en også lagt bak seg den tyngste delen. Høyden ovenfor Solbakken kalles Høgstdagshøgda. Her bør en stoppe opp og nyte en fantastisk utsikt.
Videre passeres flere småbruk og etter hvert veien over til Snertingdal. Mange reiser hit og går videre innover i et morsomt småkupert terreng. Tre kilometer lenger inne ligger Bjørnhaugen. Her var det dramatikk under krigen. To norske og en tysker døde i skuddvekslinger. Hytte og minnestein står der.
Løypa fortsetter i det samme trivelige åsterrenget, men stiger litt hele tiden. Etter hvert passeres Køltjern og Skybergskampen (708 moh.) Her har bjørka tydelig fjelltrekk.
Løypa går videre i et fallende terreng med myr og furuskog. Etter hvert passeres Vardal idrettsplass og stedet Hornås. Buss går hit, og turen videre eller tilbake blir en fin opplevelse. (26 km). Terrenget faller videre og etter en grei aketur passerer du Stangstua og veien mellom Gjøvik og Valdres. Her er det også parkering og muligheter til å gå inn på Vardalsåsen.
Vesterås med utsikt over Skumsjøen og åsen blir neste stopp. Her er det servering (33 km). (Bilvei.) Osbakken ved østsiden av Skumsjøen blir siste stopp før Hunndalen. Her er det åpent hver dag, og et ypperlig utgangspunkt for turer på Vardalsåsen. (Bilvei).
Mila ned til Hunndalen går fort og her møter en den mest krevende kjøringa på turen. En kan så, med skia i hendene, gå veien opp mot Eiktunet og gå inn på løypa som kommer fra byen og krysser noen hundre meter oppe i bakkene.
