Gullverket er et variert og flott turområde i Eidsvoll, helt inn mot grensen til Hedmark. Vi skal til topps i Gullverket, med Øvre Holtet som utgangspunkt. Det blir en god del stigning. Men når vi først er oppe, er det lett terreng.

Fra Øvre Holtet går vi først bort til løypekrysset nord for Nord-Fløyta. Her holder vi til venstre, og tar fatt på oppoverbakkene. Det blir ca. 150 høydemeter i løpet av rundt 2 kilometer. Så flater det ut, og snart er vi framme ved Grønnsjøkoia. Tuftene etter koia er godt skjult av snøen, men de skal visstnok være synlige om sommeren. Her kommer vi forresten tilbake senere - etter å ha tatt en runde oppe på åsen.

Vi tar til høyre og følger sporene mot Lynesvangen. Ganske snart er vi på Brøstadvangmyra, hvor vi også svinger til høyre. Om ikke lenge er vi kommet til topps - turens høyeste punkt ligger vel 480 meter over havet. Snart går det friskt og fint unna i bakkene ned mot Lynesvangen. På vei nedover får vi utsikt ned i et dalføre på høyre side.

Men vi skal ikke ned der, vi tar derimot til venstre ved den store parkeringsplassen på Lynesvangen. Den må vi krysse, og så går turen videre innover til Øvre Holsjøen. Etter et par hundre meter tar vi inn til høyre, og følger dermed vannet på østsiden. Vi går forbi fiskeplassen som er bygd opp her, og snart passerer vi den lille halvøya hvor det er både lavvo og utedo.

Fra Øvre Holsjøen skal vi opp til Løntjernbråten, den røde bygningen som kneiser over vika. Bygningen ble reist i forbindelse med gruvedrifta litt lenger vest, og her var det blant annet skole.

Ved Løntjernbråten forlater løypa skogsbilveien. Den krysser en bekk og går over myra til den møter skogsbilveien som går på den andre siden av vannet. Vi svinger til høyre for å gå de siste hundre meterne opp til snuplassen ved Brøstadgruva. Her er det en stor tavle der man kan lese om gruvedriften her i Gullverket.

Den første myra etter Brøstadgruva heter Stollmyra. Historisk interesserte kan ta en stopp her, tråkke ti meter ut av løypa til venstre og kikke ned i gruven som ligger bak ståltrådgjerdet. Løypa går videre og følger østsiden av Raudvatnet. Det er kupert, men helt greit terreng.

Snart forlater vi vannet og kommer inn på en myr der vi tar til høyre, i den såkalte Ivarløypa. Denne følger flate myrdrag nordover før en bratt kneik leder ned på den siste myra, og vi kommer frem til skogsbilveien mellom Otten og Grønnsjøkoia.

Her skal vi til venstre, om vi da ikke tar en avstikker på noen få hundre meter ut til utsiktspunktet over Ottsjøen. Her ser vi over til hyttefeltet på den andre siden av vannet, godt over på Odals-siden.

Snart er vi tilbake ved Grønnsjøkoia, og her har vi vært før! Nå holder vi til høyre, og kan nyte nedoverbakkene der vi tråkket oss opp da turen startet.

God tur!