Markabilder

Her ser du et utvalg av de siste bildene innsendt av våre mange bidragsytere. Klikk her for å se flere bilder.

Sommerdag gjennom kulturlandskapet Det er gode forhold for sykling i Marka nå, og spesielt flott var det gjennom kulturlandskapet på Tanumjordene.
Vestmarka hadde sol først på dagen, men det skyet til etter hvert. Akkurat da disse ekvipasjene ankom Store Sandungen, gikk solen bak en sky, men turværet var uansett fint. Fotografen var blant dem som benyttet sykkel i dag, men det var også noen som gikk eller løp. Vanntemperaturen var i dag 17,8 °C, målt 10 cm under overflaten.
Det blåste friskt ved Østernvann i ettermiddag, og det var litt surt i perioder solen gjemte seg bak skyene. Temperaturen lå rundt 20 grader i luften. I vannet var det noe kaldere, men det var ikke til hinder for at det var en del som prøvde svømmeferdighetene.
Bukkeblad vokser gjerne på gørrbunn, og er ikke lett tilgjengelig. Her (ved Svea) med teleobjektiv gjennom siv og med mer siv og bukkeblad i bakgrunnen.
Her har man laget klopp av forhåndenværende materialer, og det var grove saker, noe sleipe etter regnskuren. I bakgrunnen Yttersvea med siv og den største skogen av bukkeblad som vi har sett.
Denne prammen har nok druknet for godt i Svesvika. Hadde den vært en trepram, kunne den bare ha ligget og trutnet, men dette er en plastpram.
På vollen på Retthellseter er markblomstene i gang med sesongen. Natt og dag var det mye av i dag.
Det var ikke mye fisk å få på helgens fisketur i Nordmarka. Her ved Skarvvann var det heldt dødt. Men stemningsfullt var det.
Denne helgen var det vekslende vær i den nordlige delen av Nordmarka. Det var vind, regnskurer og ganske kaldt for årstiden. Ved Trantjern gård var det imidlertid gløtt av sol og blå himmel.
Det ble ikke den store fangsten på helgens fisketur i Nordmarka, men en abbor og en ørret lot seg lure i Viggeren.
Det var flere som benyttet packraft på Skarvvann i dag.
Denne kameratgjengen er her klar for en fisketur i Nordmarka i helgen. Første etappe er sykkeltur fra Tverrsjøstallen
Det ble en pause i solskinnet på Retthellseter i dag. Varmt og fint, men regnskyer truet med å avbryte idyllen.
Juni er her, og vollen på Retthellseter er grønn. Ingen beitende dyr var å se her i dag.
Krokkleiva er utbedret, slik at tohjulinger nå kan ta korteste vei mellom Sundvollen og Kleivstua. Det er imidlertid ganske bratt, med en gjennomsnittlig stigning på over 17 prosent!
Krokkleiva er bratt, og med en gjennomsnittlig stigning på ca. 17 prosent, er den tøff å gå oppover. Nedover går det derimot lekende lett.
På Retthellseter finner vi disse skiltene, og noen av dem viser vei til sentrale steder på Krokskogen. Her er det også et minneskilt som forteller om SIS radiostasjon Ermelin, som var i aktivitet under siste krig.
Skulle være på Sundvollen kl. 07.30 i dag, og benyttet sykkel som transportmiddel. Fra Bærum gikk ferden gjennom Krokskogen, på Kongeveien. Bildet er tatt ved Bruløkka.
Været var meget turvennlig ved Plassedammen i dag, og værmeldingen lover godvær gjennom hele pinsen.
På en overskyet dag var det noen som tok seg en treningstur langs Sandvikselva. Her ser vi litt av elvepromenaden.
Det er fint å vandre langs Sandvikselva på elvepromenaden, som går fra Kadettangen og noen hundre meter oppover elven. Det var imidlertid lite folk som benyttet anledningen i dag.
Aklangsrenna startet som den endte med en solid trelem forankret med nagler og bolter til solide tømmerstokker. Demningen er bygget opp av tilhogde gråstein, noe som viser at den er av nyere dato.
Aklangsrenna er beskrevet i litteraturen som ei tømmerrenne med vesentlig større dimensjoner enn de fleste tømmerrenner. Bildet viser også det. Det viser også hvor mye og grove materialer som var brukt, og at det også var lekkasjevann. Det ble senere kritisert at det var brukt for mye treverk og for lite stein i fløtningsanlegget fra Ølja og til Aklangen. Bildet er fra Oslo (digitale) Museum, fotografen er ukjent. Originalen var kontrastlav og av dårlig kvalitet, men lot seg forbedre noe i Photo
Dette bildet viser noen av trappetrinnene i fossen med flere rekker av gjengede jernbolter med mutrene fortsatt på plass. Treverket i Aklangsrenna har her forsvunnet fullstendig. Nærmere Finntjernsmyrdamdemningen er boltene festet i store steiner eller i lave, oppmurte betongklosser.
Trelemmen på foregående bilde kunne vært ei skottbru, dvs. etter tømmergolv for å utjevne bunnen av elveleiet. Men her markerer trelemmen enden på Aklangsrenna, tømmerrenna fra Finntjernsmyrdamdemningen, med overgang til vanlig elvefløting. På det innsendte bildet er det flere jernbolter i elveleiet synlig. Disse var brukt til å forankre tømmerbukkene som holdt tømmerrenna oppe.
Enda lenger oppstrøms flater elva litt ut før den blir mye brattere i en trappetrinnsfoss. Her står det fortsatt en tredemning med stående bord som tydeligvis har tettet for lekkasjer ut av elveleiet. Det er også en solid trelem tvers over elva med grove konstruksjonsmaterialer naglet til et system av bærende tømmerstokker.
Litt lenger oppstrøms i elva var det også skåmur på motsatt side av elva, riktig nok i en mindre forseggjort utførelse. Det var også konstruksjonsmaterialer som nok hadde vært ganske solide og som fortsatt hadde jernnagler i seg.
De første gangene jeg besøkte Finntjernsmyrdamdemningen, var det uklart for meg hvordan fløtingen derfra og til Aklangen foregikk, for der var elveløpet fullt av store og uregelmessige steiner. I litteraturen var det beskrevet at her var de ei tømmerrenne, men den var det ikke spor etter der oppe. Her ved utløpet er det fortsatt solide skåmurer.
I nordvestenden av Aklangen renner elva fra Finntjern ut. Det er slutten på starten av vestre Nordmarksvassdraget og den nokså omdiskuterte fløtingen som fant sted der. Disse prammene er det jeg vil kalle første generasjons plastprammer, med fiberglasskrog av en heller primitiv type. Det som tyder på at de har blitt brukt i fløting, er ganske flat bunn og kjøl med solid jernbeslag.
Det går en fin turvei langs Sandvikselva det første stykket oppover fra Sandvika. Her kunne vi se at det var lite vann i elven, men det var grønt og fint langs elvebredden. Bildet er tatt like ved der Brynsveien går over elven.
Fint padleføre på Fjorda i pinsen, og her ved Storgrunnvika er det mulig å ta skiene fatt når det er skiføre.
Dette treet er verdenskjent i bygda for de som bruker bygdeskiløypene. Meget karakteristisk furu med tett krone. Bildet er tatt på nordkanten av søndre Loreåsen, 140 moh. Gullerudmarka i bakgrunnen.
Nærmest ser vi gården Hårum, det gule feltet er gården Bjørke, som driver med mais. Vi skimter Nordfjorden og Holleia i bakgrunnen. Bildet er tatt 147 moh., mens Steinssletta ligger på ca. 70 moh.
Dette er overgangen inn til stien på runden langs toppen og ned mot Loretangen. Steinsfjorden i bakgrunnen.
Litt artig da vi gikk her i vinter, åpent/for tynn is. Så vi måtte på land. Gikk ned en bratt skråning ned på stranda, men hadde vært mye raskere å gå veien de få meterne til odden på bildet. Kjekt å vite til neste sesong.
Grunnlaget for reservatet er alle fuglene. Hvileplass for trekkfugl. Og det kan stemme, for de bare stod der.
Litt artig og uvant vinkel. Bildet er tatt fra veien/stien opp til toppen på søndre Loråsen. Til venstre Maurøya, og den lille midt i er Tjuvholmen. Til høyre har vi Småøyene, men det er så lite vann at disse nesten er bare ei øy nå. I bakre rekke fra venstre: Ulvøya, Svinøya, Tvehjulingen og Amundøya.
Grønt og fint, bildet er tatt fra veien/stien opp til toppen på søndre Loråsen.
Står på land, har søndre Loreåsen rett bak meg. Utrolig lite vann. Brygga ligger på bunnen, og det går ikke å komme ut med motorbåt. Her hadde det vært flott med ei kabelferge.
Solbergbekken er temmelig spak nå, for det har vært temmelig tørt de siste ukene. Men omgivelsene har i alle fall inntatt en vårgrønn farge, og det var flott å ferdes på den flotte turveien langs bekken i dag.
Selv om det er lite vann i Sandvikselva nå, var det i dag fin flyt i det lille stryket under Brynsveien.
Pinsen regnes av mange som en god fiskeperiode i Marka. Her prøves lykken i sørenden av Plassedammen.
For meg er det nostalgi. Alle de fine kjentmannspostturene på 70-tallet. Fremdeles står stemplingsboksen på Brennberget i Lillomarka. Når var den i bruk?
Etter å ha syklet gjennom Krokskogen fra Lommedalen, bar det nedover Dronningveien mot Sundvollen. Det ble likevel tid til en fotopause idet tåkeskyene over bygda lettet.
Sommerens gleder godgjør seg i veikanten på Bomveien mellom Midtstuen og Frønsvolltråkka. Om halvannen måned eller noe sånt kan vi plukke markjordbær, hvis ingen andre har vært der før oss...
Turveien langs Solbergbekken er blitt flott etter at den ble oppgradert.
Det var mange svaner i Steinsfjorden i dag. Her er to av dem.
Det var ikke en sky å se over Engervannet 17. mai. Fuglene, som det er mange av ved vannet, så ut til å sette pris på det fine været.
Nasjonaldagen var så godt som skyfri, og utover dagen steg temperaturen til sommerlig nivå oppe på Nordre Kolsås. Vi ser i retning Søndre Kolsås (med masten på toppen), der lysegrønn løvskog blander seg med gran og furu. Litt nede til venstre i bildet ser vi litt av Setertjern, mens Kirkerudbakken til høyre tviholder på de siste snøflekkene. Oslofjorden i bakgrunnen.
Fra Nordre Kolsås er utsikten mot Lommedalen er noe hemmet av trær, men med kraftig teleobjektiv gikk det fint å få et bilde av e del av dalen pluss åsene rundt. Jordet vi ser i forgrunnen, er ved Øvre Bjerke gård. Helt til høyre har vi Øvre Jonsrud gård, som ligger ved Lommedalen golfklubb.
Av Kolsås-toppene er den nordre høyest. I 2013 ble toppen kontrollmålt til 379,53 moh.
Fra Nordre Kolsås kunne vi i dag zoome inn mot Wyllerløypa og konstatere at det er kun noen få snøflekker igjen i bakken.
Vi så enkelte blåveis langs blåstien oppover Nordre Kolsås, men den var definitivt på hell. Nå dominerer hvitveisen.
Noen valgte seg Nordre Kolsås på 17. mai, og enkelte hadde også med seg flagg. Utsikten var formidabel i det fine forsommerværet. Her ser vi mot deler av Bærum og Vestfjorden.
Her ved Søndre Branntjern var det en kjentmannspost som var beskrevet i 1990-heftet. Det var det siste poststedet siden den gangen fotografen besøker, 804 i alt (med de fire erstatningspostene i inneværende periode). Kjentmannspostordningen kom første gang i 1962, dermed er det seksti år siden starten.
På høyde 614 øst for Søndre Branntjern hang det en post under det første o-løpet etter krigen. For ti år siden var det en kjentmannspost her. Når vi sammenligner bildet tatt da (bilde nr. 17367) med dagens bilde, ser vi at ryggseken fremdeles er i bruk og at trærne står som før, bortsett fra den venstre av de tre småbjørkene, den er brukket.
Vakre, gule blomster foran inngangen til Gruveliastollen. Hulen, eller gruvegangen, er ifølge informerte kilder flere hundre meter lang. Det blåste en kjølig luft forbi fotografen, så sannsynligvis er det et eller flere hull lenger inn, men det fristet ikke å gå inn og undersøke. Gruveliastollen var kjentmannspost i 2010-heftet.
Kjentmannsposten ved Guriputten i Romeriksåsene ble hengt opp i 1992 og holder stand. Normalt tas postene inn etter endt periode, to år den gangen, tre år nå.
På Romeriksåsen brukes «vangen» om «vollen». Dette huset på Engelstadvangen er fra 1906 og var oppsynsmannens brakke i forbindelse med gruvedriften. Til høyre går veien mot Hakkim. Per i dag er den markert som trillesti på Skiforeningens nettkart, men den er oppgradert til en vei det fint går an å sykle på. Til venstre kommer du i retning Gruveliastollen og Sjonken. Engelstadvangen var kjentmannspost i 1990-heftet.
Det er en stor parkeringsplass ved Hakkim, men de siste årene har ikke turfolket hatt mulighet til å kjøre opp bomveien fra Aas gård i Hakadal. Å gå eller sykle går imidlertid fint. Det går veier og løyper i mange retninger. På Skiforeningens nettkart er traseen i retning Engelstadvangen per i dag markert som trillesti, men den er oppgradert og blitt vei.
Ved Guriputten i Romeriksåsene henger den gamle kjentmannsposten fremdeles på plass. Kjentmannsheftet for årene 1992-94 omtaler Guriputten slik: «Guriputten er en liten idyll midt i Gruvelia. En større steintipp ligger nordvest for tjernet.»
Det er ikke så lett å se, men her går det en elvedel mot høyre og en mot venstre. Dette er den korte elva mellom Lauvtangen og Damsortungen, fine navn på to vann i Romeriksåsene. Lenger ned er det fine svaberg.
Det var nok lyd, men kanskje ikke så spektakulært, å se den todelte fossen eller elva renne ut i Damsortungen denne søndagen i midten av mai. Vil du ha en nærmere kikk på fossen, kan du gå til bilde nr. 39731.
Fossen mellom Lauvtangen og Damsortungen (bildet) er todelt, og dette er den søndre, eller høyre når du ser ned mot Damsortungen. I dag var det også den største. I beskrivelsen i kjentmannsheftet fra 1994 (OL-året, uten noen sammenheng for øvrig) står det at det er flotte brudeslør når det er mye vann, og at vi må til Vestlandet for å finne noe lignende. I den tørre tiden vi nå er inne i, får vi heller bruke fantasien.
Ved Frønsvollen var det mye aktivitet ved bikubene, og vi så også (for vår del) årets første tårnseilere. Også folk fra Naturvernforbundet kom for å jobbe litt denne lørdagen.
I bunnen av Krokkleiva er det satt opp nytt skilt, med veldig eksakt avstandsangivelse. Men bakken er seig, så om det står et nøyaktig tall, føles den lenger. Legg merke til at det er stolpejakt opp kleiva og inn til Sørsetra denne sesongen. Flott gratis tiltak.
Her er krysset opp Nordkleiva. Anbefaler å gå opp Nordkleiva også. Da kan du følge Dronningveien og få med deg hele rekka Kronprisens utsikt, Dronningens utsikt og Kongens utsikt. Deretter kan du gå Krokkleiva ned igjen. Da har du en flott rundtur.
Etter det siste regnet har skogen våknet til liv. Hvitveisen er på plass, og løvtrærne har fått lysegrønne blader. Bildet er tatt langs blåstien på vestsiden av Finnsrudvannet i Asker. Herfra er det flere turvalgmuligheter, noe skiltet viser.
Dronningveien er vel det perfekte stedet å øve på rulleski. Du får mange høydemeter, lite trafikk på kvelden og flott utsikt på toppen. Noen går Krokkleiva ned, mens andre kjører ned igjen! Eller slik som i dag, blir hentet på toppen.
Vi ser faktisk Ask, Røsholmstranda, og skimter Heradsbygda i bakgrunnen. Mulig å gå på stranda helt fra Onsakervika nå, pga. lite vann
Den ser nesten ut til å ha vært renset, ikke noe bøss eller lignende der, nesten litt kunstig. Men lite vann og langt ut for å bade. 19 grader i lufta.
Det er vår, og går du motsatt vei, havner du på ei ganske stor, steinete strand. Du skimter gården Nordre Gomnes gjennom buskene.
Festene til badebrygga ligger på bunn, og venter på vann.
Forklaringen ser du her: Denne støpte brygga på Nordre Gomnes veier nok noen tonn, men isen løsner selv store objekter.
Bildet er tatt med 3x zoom fra land, og viser at det er lite vann i Tyrifjorden. Sandbanken er fra øya som ikke har noe navn, men ofte omtales som tangen ved Onsakervika.
Da er arbeidet i gang med å lage tunnelen fra Holsfjorden til Oslo for å gi hovedstaden vannforsyning. Men det spørs om det kommer noe vann, for hullet (ved Vefsrud i Lier) er altfor høyt opp! Tyrifjorden har sjeldent lav vannstand også. Men de ansvarlige har vel en plan.
Fra branntårnet på Grønliåsen er det kjempefin utsikt i nesten alle retninger. Her ser vi mot Bunnefjorden, Nesodden, Vestfjorden, Bærum og Oslo.
Det var tilnærmet skyfritt på dagens tur over Grønliåsen, og de som tok seg en tur opp i branntårnet, fikk flott utsikt.
Lite vann i fjorden, og utsikt til E16-anlegget og vanntunnelen til Oslos nye vannforsyning.
Ved branntårnet på Grønliåsen står det flere slike bord man kan sette seg ved. Kun et fåtall av dem var besatt i dag, men det var en del folk på vandring her oppe i det fine været.
Den tørre senvinteren og våren har gått hardt utover blåbærlyngen, som her i Jakleskrenten. Heldigvis er det noen blomstrende ris innimellom, der humlene hadde det travelt i dag.
Kilemoen nord for Hønefoss består av flate, åpne furumoer, men også groper, koller og industri. Det ble mye opp og ned for å ta postene på Ringerike O-lags turorienteringskart. I det fjerne skimtes Krokskogens åskant.
På tur-o-kartet over Kilemoen står dette som «spesiell detalj». Bak vegetasjonen i lia nedover i bakgrunnen er det et stort industriområde.
Liten rasteplass med 2-3 enmannskrakker. Storetjern er drikkevannskilde, så camping er ikke tillatt. Trolig fisk her, for det går mange små stier ned til tjernet. Menjeg så ingen tegn til fisk i dag. Klart, flott vann.
Bildet er tatt rett etter Tajegata nordvest for industrifeltet. Flott å sykle her også.
Det er 2,6 kilometer i luftlinje til kafébygget. Litt seigt å gå på dette underlaget, men lærerikt. Vi går her på skøyter på ganske tynn is, så det er avgjørende å vite hvordan bunnforholda er. Tyrifjorden har sjeldent lav vannstand nå, så en må gjøre det beste ut av det.
Ytterst her er det nesten 500 meter med strand nå. Helt uvirkelig.
Tror skiltet betyr maks 5 knop, og i og med at jeg går på beina, er jeg vel bra innafor. Tyrifjorden har sjeldent lav vannstand, og det er litt sprøtt å se, som å være i en ørken.
Tyrifjorden har sjeldent lav vannstand nå, og mye spennende dukker opp. Du kan gå langs bredden på Storelva langt opp, ifølge noen jeg traff. Det blir nok neste tur, om vannet fortsatt er lavt.
Jeg er omtrent hundre meter fra spissen på Averøya, lengst ute. Tyrifjorden har sjeldent lav vannstand nå, og det gir mulighet til nye turer, om ikke annet.
Jeg står på Røsholmstranda og ser mot Kalsrudtangen. Langgrunt til vanlig, en ørken nå.
For de ivrigste er det mulig å gni ski mot kunstsnø ved Midtstubakken, som skimtes i bakgrunnen. Den eneste sportsutøvelsen vi så, var fire ungdommer som suste ut av skogen og over snøfeltet på raske nedoversykler.
Vindmåleren på sletta nedenfor Midtstubakkene viste mellom 11 og 13 km/t. Det er noe annet enn meter per sekund. På Beauforts skala heter det fra svak vind til lett bris, skillet går mellom 11 og 12 km/t. Eldre sjøbetegnelse er hhv. laber bramseils kuling og bramseils kuling, kan internettet fortelle.
VM-elgen står riktignok med ryggen mot dammen og blikket rettet mot Midtstubakkene, men gleder seg sikkert over at flyteringen er på plass og at badesesongen kan starte ved «Playa del Midtstuen».
Denne bekken renner ned ved Nordkleiva og havner i Kleivbekken. Men normalt ville denne hatt mye vann nå, men det er sjeldent tørt i terrenget.
Liten og kald huggorm, 8 grader i lufta, så den ville sole seg. Freste ikke da jeg nærmet meg. Sjeldent å se en huggorm så svart i fargen.
Håper ikke noen fyrer bål nå, for det er ekstremt tørt her. Tørrere enn på sommeren, og mye tørt gress.
På denne flotte vårdagen blomstret både bekkeblom og løvetann langs Dælibekken. Hestehoven var også til stede, både i full blomst og avblomstret.
Mulighet for et forfriskende bad, men isen lå ganske tykk forrige helg.
Det går en fin trasé fra Retthellaveien til toppunktet på Dronningveien, ca. 500 meter før Kleivstua.

Samarbeidspartnere

Obos logo
Møller Bil