Markabilder

Her ser du et utvalg av de siste bildene innsendt av våre mange bidragsytere. Klikk her for å se flere bilder.

Fra Jaklefoss var det fin utsikt i ettermiddagslyset mot lysene på E16 over Steinssletta og Finnemarka i horisonten denne lørdagen midt i november.
Steinssletta i solnedgang
(Foto: Nina Didriksen, 19.11.2022)
Dagen startet med overskyet himmel, men etter hvert ble det klarvær. Bildet er tatt ved nordenden av Semsvannet.
Klarvær over Skaugumsåsen
(Foto: Erik Unneberg, 19.11.2022)
Temperaturen lå under null i dag, og en litt sur vind gjorde at solen var ekstra velkommen. Hestene på Tveiter gård klarte vel å holde varmen sånn noenlunde.
Godt med litt sol
(Foto: Erik Unneberg, 19.11.2022)
Litt begrenset utsikt fra Vettakollen i dag.
Grå formiddag over Oslo
(Foto: Nina Didriksen, 15.11.2022)
Flere trær med røde merker kan tyde på at det har gått en skiløype over Kirkebyhøgda på Romeriksåsen, men den dukker ikke opp som historisk løype i Skiforeningens kart-app.
Gammel rødmerking over Kirkebyhøgda
(Foto: Nina Didriksen, 13.11.2022)
Dagen startet med overskyet himmel, men etter hvert ble det klarvær. Bildet er tatt ved nordenden av Semsvannet.
Klarvær over Skaugumsåsen
(Foto: Erik Unneberg, 19.11.2022)
Temperaturen lå under null i dag, og en litt sur vind gjorde at solen var ekstra velkommen. Hestene på Tveiter gård klarte vel å holde varmen sånn noenlunde.
Godt med litt sol
(Foto: Erik Unneberg, 19.11.2022)
Litt begrenset utsikt fra Vettakollen i dag.
Grå formiddag over Oslo
(Foto: Nina Didriksen, 15.11.2022)
Flere trær med røde merker kan tyde på at det har gått en skiløype over Kirkebyhøgda på Romeriksåsen, men den dukker ikke opp som historisk løype i Skiforeningens kart-app.
Gammel rødmerking over Kirkebyhøgda
(Foto: Nina Didriksen, 13.11.2022)
Langs ryggen av Kirkebyhøgda er det åpen furuskog og lyst og fint. Vel verdt en tur, gjerne med en avstikker til gamle slagghauger ved de nedlagte gruvene i Ramndalen naturreservat. På høgda er det også en kjentmannspost i årets hefte.
Fint over Kirkebyhøgda
(Foto: Nina Didriksen, 13.11.2022)
Denne myrputten lyser opp langs stien over Kirkebyhøgda. På kartet er den tegnet inn med et symbol for et gammelt gruveområde, selv om det ikke var spor av noe slikt å se.
Fargerikt på Kirkebyhøgda
(Foto: Nina Didriksen, 13.11.2022)
Tanumjordene hadde skyfri himmel og høy temperatur i dag – i alle fall til november å være. Men solen står lavt, så skyggene blir lange.
Lange skygger
(Foto: Erik Unneberg, 12.11.2022)
I dag var det sol hele dagen, og temperaturen holdt seg mellom 10 og 15 grader. I solen var det enda varmere. Gresskarene på et av Hornis jorder var et vakkert skue, med Kolsås-toppene i bakgrunnen.
Gresskar i novembersol
(Foto: Erik Unneberg, 12.11.2022)
Rudseter eller Rudsætra ligger i lia sørøst for Harestua. Venneforeningen har sørget for tydelig skilting. Hvis du ikke vil starte fra togstasjonen nord for tettstedet, er det så vidt P-muligheter ved cirka N 60 11.654 E 10 43.435 (Paradisvegen gjennom ny togundergang).
Lav sol over Rudseter
(Foto: Nina Didriksen, 12.11.2022)
Rudseter eller Rudsætra - begge skrivemåter finnes på skiltene langs stien og på seterhusets vegg. Venneforeningen har satt opp skilt og benker underveis. At de antyder tidsbruk, er litt overraskende siden det er så individuelt. Selv i ganske rolig tempo brukte fotografen rundt halvparten og synes det er bedre å få oppgitt distansen. Fra togundergangen i Paradisvegen er det drøye to kilometer (2,3 inkludert avstikker til en geocache, en kjentmannspost og generell beundring av stedet).
Pust i bakken mot Rudsætra
(Foto: Nina Didriksen, 12.11.2022)
Turen opp til Rudseter fra den nye togundergangen i Paradisvegen på Harestua er drøyt to kilometer lang, og går i behagelig stigning på fin sti. Det er flere andre muligheter, for eksempel å sykle på grusvei fra togstasjonen.
Nydelig sti mot Rudsætra
(Foto: Nina Didriksen, 12.11.2022)
Rudseter eller Rudsætra ligger i lia sørøst for Harestua. Venneforeningen har sørget for tydelig skilting. Hvis du ikke vil starte fra togstasjonen nord for tettstedet, er det så vidt P-muligheter ved cirka N 60 11.654 E 10 43.435 (Paradisvegen gjennom ny togundergang).
Skiltet sti mot Rudsætra
(Foto: Nina Didriksen, 12.11.2022)
ØX reparerer klopp i scooterløypa ved Lagmansputten i Østmarka
Ny klopp ved Lagmansputten
(Foto: Jon Jakobsen, 10.11.2022)
Etter en grå periode med en del regn, kom solen frem onsdag ettermiddag. Bildet er tatt på Kalvøya, og vi ser mot Kadettangen og Sandvika. Søndre Kolsås i bakgrunnen.
Solstreif i november
(Foto: Erik Unneberg, 09.11.2022)
Det er liten flom i bekken nå, og det gir et bedre inntrykk av hvordan det nye bekkeløpet virker. Tersklene lager stryk, men knapt nok fosser. Bare én av steinene i dammen bryter overflaten. Vannet er ganske grått, sannsynligvis partikler som virvles opp etter grunnarbeidene.
Dælibekken et halvt år etter gjenåpningen
(Foto: Odd Tore Saugerud , 07.11.2022)
Utsikt over Holsfjorden mot Finnemarka med Norefjell i tåka til høyre. Gården vi ser ned på, heter Sønsterud.
Siste sollys etter regnet
(Foto: Nina Didriksen, 07.11.2022)
Den øvre fossen i Dælibekken er også den fineste. Med vannføringen denne dagen fortsatte fossen også sammenhengende videre. Med bratte og sleipe skråninger ned mot bekken og ganske tett med kratt var det ikke enkelt å få tatt brukbare bilder av fortsettelsen.
Dælibekken: øvre foss
(Foto: Odd Tore Saugerud , 06.11.2022)
Dælibekken starter flatt fra Dælivann mellom jordene, men setter opp farten før kloppa på stien til KIF-hytta. Partiet med fosser begynner rett etter denne. Bildet viser at det går unna allerede i stryket rett etter kloppa.
Dælibekken: starten på de øvre fossene
(Foto: Odd Tore Saugerud , 06.11.2022)
Dælibekken langs Bærumsveien har ligget skjult i rør siden 1960-tallet, men nå er den frilagt igjen. Avslutningen ble en fisketrapp for sjøørret, og et overløp mot ei steinrøys hvor vannet forsvinner helt etter et par meter. Bra høstvannføring nå, men ingen hoppende fisk. Det var heller ikke ventet, for den lokale stammen av sjøørret er nok utryddet.
Dælibekken: fisketrapp i stedet for foss
(Foto: Odd Tore Saugerud , 06.11.2022)
Dette skiltet viser vei til jettegrytene i Eineåsen – Sankt Olaven. På kart står det ofte «St. Olaven», så skiltet angir nok ikke helt riktig navn.
Sankt ble til Store
(Foto: Erik Unneberg, 06.11.2022)
Sol og tåke skiftet på å dominere været oppe på Eineåsen i dag. Det var fint turvær, med temperaturer på mellom fem og ti plussgrader i dette området.
Vekslende skydekke ved Solfjellstua
(Foto: Erik Unneberg, 06.11.2022)
Etter en lang og nedbørrik periode klarnet det opp til kvelds da lysene kom på i Lommedalen. Skylaget hadde lagt seg ned og laget tåkeskyer over lavere deler av dalen, og der var alt dekket av dugg.
Lomma: Det mørkner i Lommedalen
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
I flommen nå renner det friskt i overløpet på demningen ved Guribysaga, men det er ikke den vanlig ansamlingen av vindfall foran det. Flommen fjernet dem kanskje da den kulminerte. I bakgrunnen saghallen, hvor sagbenkene fortsatt står slik de var da saga ble lagt ned i 1986.
Lomma: Guribysaga
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Elveleiet i Trangfoss er såpass smalt at det bare er mulig å gå i det gjennom sprekken når det er liten vannføring. Dalsidene er bratte og bevokste, vanskelige å ta seg frem i og gir begrenset utsikt mot elva. Dette bildet er tatt samme sted som det foregående fra et av de svært få stedene der det er mulig å komme ned til elvebredden når det er stor vannføring.
Lomma: Utsikt oppover i Trangfoss
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Trangfoss er en flere hundre meter lang og ganske rett sprekk i fjellet som Lomma renner gjennom. Den starter omtrent der Lomma og veien på vestsiden skiller lag etter Guribysaga, og fortsetter så nærmere en kilometer oppstrøms. Som bildet viser er elva her i flom mer en serie med friske stryk enn en serie fosser.
Lomma: Utsikt nedover i Trangfoss
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Like ved veien mellom Mellom og Nygård, ikke langt fra Vegmyr, ligger Øverlandplass. I dag er det bare tuftene igjen etter denne koia som lå under Øverland gård. Den var avmerket på kartet i 1825, men ikke på kartet fra 1880.
Øverlandsplass
(Foto: Erik Unneberg, 05.11.2022)
Det var en regnfull innledning på helgen, og det var temmelig våte stier i Bærumsmarka i dag. Her ved Nygård.
Vått inn til Nygård
(Foto: Erik Unneberg, 05.11.2022)
Oslo kommune hugger trær langs Bomveien og lysløypa mellom Midtstuen og Frognerseteren. Denne fuktige lørdagen første helg i november sto maskinen imidlertid stille.
Hogst langs Bomveien
(Foto: Nina Didriksen, 05.11.2022)
Etter mye regn den siste tiden, er det god fart i Sæterbekken. Her ser vi fossefallet like sør for Sæteren gård.
Mye liv i Sæterbekken
(Foto: Erik Unneberg, 05.11.2022)
Ved starten på Lommedalsbanen ved Gundershogget er det en liten oppdemt dam, men til vanlig ikke noen synlig kilde til den. Etter en periode med vedvarende nedbør, kommer denne fine fossen frem i bekkesiget fra myrene vest for åsryggen mellom Lauvåsen og Pelåsen. Bekken er en sidebekk til Tolverudbekken.
Lommedalsbanen: fossen ved Gundershogget
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Her går Ankerveien over Sæterbekken, der det var stor vannføring i dag.
Bro over Sæterbekken
(Foto: Erik Unneberg, 05.11.2022)
Den nye demningen i Burudvann har et ganske bredt, strømlinjeformet overløp. Dette betyr at vannstanden varierer lite over normalvannstand, og at vannføringen øker raskt ved vedvarende nedbør. Rørenden med flens som lager en fin vannsprut er åpningen for å sikre minstevannføring i bekken i tørkeperioder.
Burudelva: bredt utløp fra Burudvann
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Sagbakkfossen har en total fallhøyde på ca. ti meter, fordelt på et øvre trangt fall og et bredere nedre fall, med et flatere parti mellom disse. Her lå det en gang flomsag og antageligvis også bekkekvern for Burud gårds eget behov. Vanligvis er denne fossen ganske beskjeden, men den øker kraftig etter vedvarende nedbør.
Burudelva: Sagbakkfossen sett fra veibrua
(Foto: Odd Tore Saugerud , 05.11.2022)
Like ved utfartsparkeringen ved Olledalen skytesenter går det en sti nordøstover, parallelt med den blåmerkede stien til Bergsåsen. Stien er rødmerket i starten, men snart forsvinner merkingen, og stien kommer inn i en liten dal. Her er det åpent, men kupert. Det var sannsynligvis her Milorg (avsnitt 13300) sommeren 1944 testet våpen fra flyslipp. På bildet ser vi litt av en av de fire sidene til en steinmur, som kan ha vært grunnmuren til en liten bygning, bunker eller skytestilling.
Rester etter Asker skytebane?
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Ved foten av Bergsåsen finner vi dette stidelet. Skiltet viser vei mot toppen av Bergsåsen, mot utfartsparkeringen ved Sem sag og mot Gjertrudsløkka, som er utfartsparkeringen ved Olledalens skytesenter.
Stier i flere retninger
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Den er temmelig heftig, nedfarten på blåstien fra toppen av Bergsåsen til Olledalen skytesenter. Disse terrengsyklistene trosset både ulendt, bratt og vått terreng og kom seg helskinnet ned på det noe sleipe og delvis gjørmete føret.
Vel nede
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Radaranlegget på toppen av Bergsåsen var tilknyttet Asker batteri på Rustan, og var i funksjon i perioden 1960–1987. Bygningene har vært fredet siden 2004. Begrunnelsen for fredningen var at anlegget markerer overgangen fra kanoner til missiler i Luftforsvaret.
Radaranlegget på Bergsåsen
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Med sine 459 moh. er Bergsåsen Askers høyeste punkt. Den er også et fint turmål, og det var en del som tok seg opp hit i dag. Det var sol i formiddagstimene, men etter hvert skyet det over, og regndråpene kom også med tid og stunder.
Vekslende vær på toppen
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Det er fin utsikt i flere retninger fra toppen av Bergsåsen. Her ser vi mot Kjekstadmarka og Lier.
Bergsåsen: utsikt mot sørvest
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Stien opp til Bergsåsen sørfra er variert og spennende. Den går både i bratt og noe ulendt terreng, men også på fint underlag, slik som her.
Stien opp til Bergsåsen
(Foto: Erik Unneberg, 30.10.2022)
Til å være helt i slutten av oktober var dette en solrik og varm dag med opptil 17,5 varmegrader på bilens termometer. Inspirasjon til en avstikker til min barndoms og ungdoms badeplass Røsholmstranda, med hundre meter vassing og spennende turer på tømmerflåte med stake, én gang også forbi mælbakken i nordavind. I dag pur idyll med utsikt til Averøya og Røyselandet, i bakgrunnen sydenden av Krokskogen til venstre og Finnemarka til høyre.
Røsholmstranda en solrik dag i oktober
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
Fra jordekanten av Viksåsen, eller Biliåsen, for dette er rett øst for Bili gård, er det god utsikt mot Dronningveien og Krokkleiva over Gjesvoldåsen. Boligfeltet eter seg innover jordet, men stoppes vel etter hvert av Biliåsen landskapsvernområde. På noen kart har dette allerede skjedd.
Viksåsen: utsikt over Gjesvoldåsen mot Krokkleiva
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
På åsryggen mot syd på Viksåsen finnes dette store og dype hullet i jorda. Teksten på stolpeposten der sier at dette er en dyregrav, men en fangstgrav er det neppe, siden området er flatt og uten spor etter ledegjerder. En gammel ulvegrav med åte kan være en mer sannsynlig forklaring.
Viksåsen: dyregrav
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
Viksåsen med sine 136 moh. ruver ikke akkurat i landskapet, men er likevel et interessant turområde som skal ha grenset til de tidligste steinalder-bosetningene på Røyselandet. Denne kasterøysa er nok mye yngre, men den er i alle fall mosegrodd i de nederste steinlagene.
Viksåsen: Kasterøys
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
Røyselandet byr på frodige jordbruksområder og flekkvis bebyggelse, det hele ispedd skogkledde områder. Dette er utsikt mot syd fra jordet på østsiden av åsen. Enkelte kart kaller Viksåsen for Biliåsen i dette området.
Viksåsen: jordet mellom Viksåsen og Skredderudberget
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
Fra Røyseveien etter Borgeng og fra Viksåsen er det utsikt til disse gamle husene etter gården Viksenga. Den er nevnt som en husmannsplass under Vik(?), men ikke beskrevet videre i Holes bygdebøker. I bakgrunnen bebyggelsen på Jomfruland(!). På åkeren spirer årsveksten på nytt etter slåtten.
Viksåsen: gamle hus i Viksenga
(Foto: Odd Tore Saugerud , 29.10.2022)
Med temperaturer på opp mot 15 grader ble en av de siste dagene i oktober en av de varmeste på lenge. På Haga er golfsesongen slutt for i år, så de grønne «viddene» kunne inntas av turfolket, som fikk solskinn i massevis.
Grønne vidder og mye solskinn
(Foto: Erik Unneberg, 29.10.2022)
Det velkjente røde panelet er fjernet, og vi ser tømmerveggene på Gørjahytta. La oss håpe det er kort tid til skisesong og servering her. Lørdagen var solrik og fin etter at fotografen med følge hadde hatt to tåkete dager på hytte til hytte-tur gjennom Marka.
Gørja make over
(Foto: Nina Didriksen, 29.10.2022)
Det var tåke og tidvis yr eller regn da vi overnattet på Spikertjernhytta siste torsdag i oktober. Vi startet fra Slattum, og stiene i skogen er veldig våte. Hytta har en DNT-del og en del der Gjerdrum IL har servering i vinterhalvåret. Toalettet er en interessant affære, en slags kapsel som for oss med god fantasi bringer tankene mot et romskip. Bak hytta står imidlertid en nybygd utedo klar for innvielse.
Høst ved Spikertjernhytta
(Foto: Nina Didriksen, 28.10.2022)
Vel fremme på Spikertjernhytta – etter å ha gått fra Slattum – ble noe av turens fangst lagt til tørk. Kantarellene lyser opp. De soppinteresserte på turen gledet seg særlig over store mengder traktkantareller langs stien.
Bare litt av soppfangsten
(Foto: Nina Didriksen, 28.10.2022)
Gjerdrum Idrettslag har servering fra Spikertjernhytta om vinteren. Plakaten minner om at du må ha med kontanter hvis du vil handle. Det er gratis å stemple for distansemerket. Hytta har to deler, og den andre er et ubetjent DNT-losji.
Venter på vinterserveringen
(Foto: Nina Didriksen, 27.10.2022)
Prekestolen er Gjerdrums høyeste punkt. Det kan se ut som om informasjonsplakaten i plast er glemt av arrangøren, siden det er over en måned siden den aktuelle datoen.
Gjenglemt infoplakat på Prekestolen
(Foto: Nina Didriksen, 27.10.2022)
Fra sørsiden av åsen Prekestolen er det bratt og derfor satt opp en dertil egnet stige. Denne Prekestolen ligger på Romeriksåsen, er Gjerdrums høyeste punkt og er én av flere Prekestoler i Marka.
Stairway to heaven
(Foto: Nina Didriksen, 27.10.2022)
Det rant godt ut fra Søndre Ovann sør i Romeriksåsene denne siste torsdagen i oktober, etter siste tids regnvær. Vi gikk to dager i tåke, men slapp regn, før lørdagen opprant med solskinn.
Fint ved Ovanna
(Foto: Nina Didriksen, 27.10.2022)
Fint å starte en ny uke med en skogstur før jobb, selv om det var yr og veldig vått. Her er vi ved Småvann, eller Småvanna, som det kalles noen steder. Kartverkets nettkart norgeskart.no bruker entallsformen. Her står en av høstens nye kjentmannsposter.
Grå mandag ved Småvann
(Foto: Nina Didriksen, 24.10.2022)
Vestre Toten Løypelag etablerer ny trasé fra Grimås og nordover til Korta skole. Her kommer ei ny bru på plass. Bru er kledd med 2 x 8 tommer plank og skal beises/impregneres til sommeren. Nå gjenstår kun rettskjæring på sidene og snekring av rekkverk.
Ny bru i ny trasé
(Foto: Geir Gravdahl, 23.10.2022)
I nordenden av Burudvann ligger Haugen gård. Her har høsten kommet langt, og båtene er trukket opp for sesongen.
Speilblankt ved Haugen gård
(Foto: Erik Unneberg, 23.10.2022)
Skydekket lå lavt over Burudvann i dag, og det kom også noen regndråper nå og da. Likevel var det mange på tur i dette området, og utfartsparkeringen var nesten helt full.
Lavt skydekke over Burudvann
(Foto: Erik Unneberg, 23.10.2022)
Høyspentmastene troner i lia bortenfor Jaklefoss. Dette er linja fra Hol i Hallingdal til Sogn i Oslo, og den er i drift, i motsetning til Norelinja, som er i ferd med å bli demontert. På NVEs nettsider leser vi at linja er 187 kilometer lang og at mastene i stål ble laget i USA etter anvisninger fra Norge.
Lav sol, høy spenning
(Foto: Nina Didriksen, 22.10.2022)
Etter en tåkete formiddag ble det klarvær og sol, men på ettermiddagen kom disen. Her har den fått et rosaskjær i solnedgangen. I horisonten bak Steinsfjorden sees konturene av Finnemarka.
Steinsfjorden i kveldsdis
(Foto: Nina Didriksen, 22.10.2022)
Stien langs elva i Hønefoss kalles Elvelangs. Den er modernisert her og der, og her rett ved Petersøya er det kommet rekkverk og benker. Flotte farger i den lave ettermiddagssolen.
Elvelangs i ny drakt og fine høstfarger
(Foto: Nina Didriksen, 22.10.2022)
Her sitter Rune Skjelstad bak spakene i gravemaskinen, like nord for setervollen på Anfinnsætra i løypa mot Rausteinshytta. Han er i ferd med å pigge vekk en fjellskrent som har vært til hinder for løypekjøringen, men nå er fjellet borte. Rune er vant til å jobbe dugnad, da han på vinteren også har mange timer i løypemaskinen. Alt arbeid året rundt blir gjort på dugnad i Totenåsløyper.
Gravemaskin på jobb i løypetraseen
(Foto: Harald Udnæseth, 22.10.2022)
Det var flott turvær i dag, med omtrent fem grader i Bærumsmarka. Skiløypetraseene fra Brunkollen er helt fri for snø nå, men vi kan kanskje håpe på skiføre før jul?
Venter på snøen
(Foto: Erik Unneberg, 22.10.2022)
Det var nok en fin høstdag, selv om solen ikke viste seg. Brunkollen hadde brukbart med gjester i dag.
Høst på Brunkollen
(Foto: Erik Unneberg, 22.10.2022)
Selv på denne litt disige dagen i slutten av oktober var det fin utsikt fra Skuta. Vi ser Østernvann midt i bildet.
God oversikt fra Skuta
(Foto: Erik Unneberg, 22.10.2022)
Denne spettmeisen var travelt opptatt med å knekke nøtter i et av trærne på Skuta. Den fant en måte å feste nøttene på, og kunne så hakke i vei.
Matlagring på Skuta
(Foto: Erik Unneberg, 22.10.2022)
Det er fine forhold for turer i Bærumsmarka nå. Noen få varmegrader og nesten vindstille gjorde det svært behagelig å bevege seg gjennom skogen i formiddag. Fra Skuta kunne vi zoome inn Østernvann, som nå er omgitt av trær i sesongens farger. På bildet, som er tatt mot øst, kan vi skimte klubbhuset til Christiania Roklub, som ligger på østsiden av Bogstadvannet (som ikke er synlig på bildet). Omtrent midt i bildet, eller litt over midten, ser vi jordet ved Jegersborg.
Gult og grønt rundt Østernvann
(Foto: Erik Unneberg, 22.10.2022)
En flott høstdag nærmer seg slutten, og fra Skaugumsåsens vestside kunne vi nyte solnedgangen over Semsvannet og landskapet rundt.
Gyllent landskap ved Semsvannet
(Foto: Erik Unneberg, 19.10.2022)
Denne ettermiddagen var det fantastisk å være på toppen av Skaugumsåsen. Klar luft, noen få varmegrader og glimrende utsikt.
Topptur i oktobersol
(Foto: Erik Unneberg, 19.10.2022)
Det var flott, gyllen morgensol over høstfargene på Skui og Risfjellet i dag. I skyggen av Kolsås var det fortsatt rim på takene. Det hele varte bare et kort kvarter før det skyet over igjen.
Risfjellet i morgensol og høstfarger
(Foto: Odd Tore Saugerud , 17.10.2022)
Høsten har vært fargesprakende mange steder, men nå er løvet i ferd med å forlate trærne. Etter alt regnet tidligere på dagen, klarnet det opp ved Bogstad gård, og bakken fikk et gyllent skjær idet noen få solstråler klarte å komme gjennom skydekket.
Dekket av løv
(Foto: Erik Unneberg, 16.10.2022)
Det var en regnfull høstdag ved Bogstadvannet i dag, men det ble oppklaring etter hvert.
Tung høstdag ved Bogstadvannet
(Foto: Erik Unneberg, 16.10.2022)
Badesesongen er over for denne gangen, og denne badeflåten i Bogstadvannet får ligge urørt nå. Bildet er tatt fra Bogstad gård, og vi ser plassen Kråka til høyre i bildet, på vestsiden av vannet.
Ledig på flåten
(Foto: Erik Unneberg, 16.10.2022)
Sauene på Bogstad gård har ikke problemer med litt lave høsttemperaturer. Den tykke ullen, som her hadde mye halm i seg, beskytter bra.
Ull med halm
(Foto: Erik Unneberg, 16.10.2022)
«Store Elsjø» høres ut som noe i de dype skoger i Canada eller Alaska, men den ligger i Romeriksåsene. Da fotografen gikk langs sørøstenden av vannet på vei til og fra kjentmannsposten i gruvelia, fant regnværet det for godt å ta et opphold. Men det er van(n)vittig vått i terrenget nå!
Vakkert ved Bakkholtjerna i Romeriksåsen
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
«Store Elsjø» høres ut som noe i de dype skoger i Canada eller Alaska, men den ligger i Romeriksåsene. Da fotografen gikk langs sørøstenden av vannet på vei til og fra kjentmannsposten i gruvelia, fant regnværet det for godt å ta et opphold. Men det er van(n)vittig vått i terrenget nå!
Opphold over Store Elsjø
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
På østsiden av Store Elsjø er det et område kalt Elsjøkongen; her er det flere gamle sinkgruver og store slagghauger. Området utgjør vestsiden av Tripperudhøgda. En av gruveåpningene har fått en kjentmannspost i år. Det er ganske bratt opp fra sjøen, så vær obs på glatt føre.
Et av gruvehullene ved Elsjøkongen
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
Fine høstfarger på vegetasjonen i og ved Store Elsjø i Romeriksåsen. Her i vestenden renner vannet ut gjennom en steinkistedam. Dette er også målet for en av årets seks nye kjentmannsposter «på åsen».
Store Elsjø i regn
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
I vestenden av Store Elsjø i Romeriksåsene renner vannet gjennom denne steinkistedammen. Den ble restaurert i 1995.
Kistedammen i Store Elsjø
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
Regnet silte da fotografen krysset broen i østenden av Råsjøen. Her er mange nyanser av grått.
Steinbro i regnvær
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
Baksiden av en av årets kjentmannsposter bærer preg av ikke å tåle fuktighet. Her er vi på Stormyra ved Langpiperen, der det var slipp under krigen.
Uheldig med kvaliteten?
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
Disse to hadde ikke hastverk med å flytte seg. Det ble et spennende møte på veien mot Solobservatoriet i Romeriksåsen denne søndagen, som for øvrig ble svært så våt.
Møte i veien
(Foto: Nina Didriksen, 16.10.2022)
Dette føltes nesten som «in the middle of nowhere». Tjernet ligger et stykke fra sti og skiløype, selv om det går et slags tråkk på østsiden. Fotografen syklet trillestien sørover fra Sørsetra og tok beina fatt det siste stykket til tjernet og kjentmannsposten. På returen møtte jeg en godt voksen dame som også var på posttur. Hun viste seg å være intet mindre enn 88 år gammel! La oss håpe hun kom seg over den flomstore bekken.
Ved Ormetjern på Krokskogen
(Foto: Nina Didriksen, 15.10.2022)
Orkerød var boplass på Jeløya allerede 6000 år fvt. I drift til middelalderen, men lå øde i 150 år etter Svartedauden. En del av den ble stykket ut til boligtomter i 1954. Bortsett fra grønnsakdyrking ble vel gårdsdriften nedlagt da. Bak en gammel driftsbygning står en potetopptager og en skålharv fortsatt ute.
Jeløya: Orkerød batteri
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Orkerød var boplass på Jeløya allerede 6000 år fvt. I drift til middelalderen, men lå øde i 150 år etter Svartedauden. En del av den ble stykket ut til boligtomter i 1954. Bortsett fra grønnsakdyrking ble vel gårdsdriften nedlagt da. Bak en gammel driftsbygning står en potetopptager og en skålharv fortsatt ute.
Jeløya: spor etter gårdsdrift ved Orkerød
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Langs kysten av Jeløya mot Mossesundet er det en sti som kan være litt utfordrende etter nedbør. Ved denne passasjen med bladdekket, bratt berg opp og deretter skrått og luftig svaberg, er det med god grunn hengt opp et sikringstau.
Jeløya: kyststi med utfordringer
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Fra Mossesundet mot Moss er det planlagt nytt dobbeltspor i tunnel til nye Moss stasjon 300 meter syd for den nåværende. Bildet tatt fra Jeløya viser tydelige spor etter anleggsarbeidet og inngangen til den nye tunnelen gjennom Røysås. Grunnforholdene videre gjør fortsettelsen mot syd usikker.
Jeløya: Ny jernbanetrasé mot Moss
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Mossesundet er sundet mellom Jeløya og fastlandet. Her holdt det både skarv og svaner til denne dagen. At mange av svanene står med stjerten i været og beiter, viser at Mossesundet er ganske grunt. Dette ble senere bekreftet av en fisker som sto til livet i vann et godt stykke fra land. Kjellandsvik betyr «rolig vik», og er allerede nevnt i biskop Eysteins «Røde bok» fra 1300-tallet.
Jeløya: Kjellandsvikbukta i Mossesundet
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Selv om Jeløya er ganske kupert og tett bevokst med skog, er det likevel greit å ta seg frem på et nett av merkede og umerkede stier. Steingjerdet her går langs et jorde som kan skimtes bak skogen til venstre i bildet. Det har vel vært en del av en fegate.
Jeløya: stikryss og enda et steingjerde
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Det er ingen mangel på skrenter og stup på Jeløya, men de er oftest gjemt bak tett vegetasjon. Her er ett med en åpen plass foran seg. Med mesteparten av løvet på bakken i stedet for på trærne blir det både streif av sol og brukbar sikt mot stupet.
Jeløya: stup og høstløv
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Steingjerder er typisk for ra-landskapet på Jeløya. De er fra 1700-tallet som erstatning for skigarder som markerte fegater og eiendomsgrenser. På den tiden var det stor mangel på treverk, og det var forbudt med tømmerhogst i skogene.
Jeløya: et flott steingjerde
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Jeløya har en topografi med småkuperte, til dels ganske bratte lier. Dette gir god avrenning og få muligheter for tjern. Det lille Orkerødtjernet nord for Orkerød batteri er et av de få, og er vernet på grunn av sjeldne planter og ynglende salamandere.
Jeløya: Orkerødtjern, lite, men vernet
(Foto: Odd Tore Saugerud , 14.10.2022)
Fra nord er det tydeligere at Abbortjern er omgitt av myrer av varierende bredde omtrent hele veien rundt. Etter vindværet de siste dagene er det bare litt løv igjen på trærne, og med litt tungt vær er det myrenes restfarge som må sørge for den noe matte fargeprakten.
Abbortjern: tjernet sett fra nordenden
(Foto: Odd Tore Saugerud , 12.10.2022)
Slik tar Abbortjern seg ut når man kommer på stien eller den rødmerkete, men upreparerte skiløypa fra Krokhol til Sandbakken via Tretjernskoia. Den karakteristiske steinformasjonen er godt synlig til høyre i bildet.
Abbortjern: tjernet sett fra sydenden
(Foto: Odd Tore Saugerud , 12.10.2022)
Dette Abbortjernet ligger ca. 200 meter nord for Tretjernskoia, og er enkelt å huske blant alle Markas Abbortjern på grunn av denne karakteristiske steinformasjonen på sydvestsiden. Her er også en fin rasteplass.
Abbortjern: steinformasjonen på sydvestsiden
(Foto: Odd Tore Saugerud , 12.10.2022)
Ski kommunes høyeste tre står i dalen mellom Kuklemåsen og Høgåsen, ca. 300 meter vest for løypa mellom Krokhol og Sandbakken rett før løypedelet Franskeplassen. Skiltet sier at den er 35 meter høy med et brystmål på ca. 220 cm (diameter 67 cm), men det var i 1994. Siden da har den nok vokst litt til, og Ski har blitt en del av Nordre Follo med flere store graner. Som bildet viser, er den ikke den eneste høye grana i dalen.
Skis høyeste tre
(Foto: Odd Tore Saugerud , 12.10.2022)
Ormetjernskollen nord for Sinober i Lillomarka hadde kjentmannspost i «urtiden», dvs. i 1967. Da sto posten på høyeste punkt, mens selve trig.punktet var borte, ifølge beskrivelsen. I dag er kollen gjengrodd; alt vi så var disse hermetikkboksene, som så ut til å være brukt som blink for luftgeværskyting. Nede ved Ormetjern henger en ny kjentmannspost.
På Ormetjernskollen
(Foto: Nina Didriksen, 11.10.2022)
Det er flere hytter ved Ormetjern i Lillomarka, et steinkast fra Sinober. Her henger også en ny kjentmannspost. På Ormetjernskollen var det en post i «urtiden», i 1967.
Idyll ved Ormetjern i Lillomarka
(Foto: Nina Didriksen, 11.10.2022)
Vi har spesialhogd og skjært grovt tømmer til prosjektet. Bru har en bredde på 6 meter og lengde på 7 meter. Dragere er på 400 x 400 mm og skal bære vekten av løypemaskin.
Vestre Toten Løypelag etablerer ny trasé fra Grimås og nordover til Korta skole
(Foto: Geir Gravdahl, 10.10.2022)

Samarbeidspartnere

Obos logo
Møller Bil