En T-banetur unna Oslo sentrum venter tusenvis av kilometer med skogsbilveier og stier. De er merket og umerket. Flate og kuperte. I åpent lende eller tett skog. Finnes det maken rundt en hovedstad i hele verden? Nei, mener disse fire skogsløpere, som her deler sine aller beste markatips.
Treningsarena: Sylvia Nordskar trener mot flere store løp på kontinentet, som VM i terrengultra i Pyrineene. På trening i Marka tar hun seg tid til litt blomsterplukking. Foto: Privat
Sylvia Nordskar er profesjonell terreng- og fjelløper for HOKA. Hun løper
distanser mellom 30 og 100 kilometer, og konkurrerer mye utenlands.
– Når jeg er hjemme løper jeg i Marka nesten hver dag. Marka er unik og en gave vi har i Norge så tett på hovedstaden. Badevann, blomster, bær og markastuene er noe jeg setter pris på. Fritt terreng åpent for alle og i uendelige avstander slik at man alltid kan finne en ny sti å løpe på om man synes det er gøy!
Denne rundturen starter ved Solemskogen. Du løper på stier over Barlindsåsen, Sinober, Brennberget og Lilloseter. Runden er på ca 21 km. Det er en superfin og variert tur med nydelige stier og fine utsiktspunkter. Jeg har tidligere brukt denne runden som en formtest før større løp, for å simulere konkurranse.
Vettakollen – Frønsvollen – Skjenningstua – Kikut: Som nabo til Vettakollen er nok dette e turen den jeg løper aller oftest. Bra med høydemeter til å starte med, før man kan kose seg innover i Marka så langt man bare ønsker, og finne en ny sti tilbake. Eller grusvei, om man blir sliten.
Maridalsvannet – Sognsvann, over Maridalsalpene: Dette er en nydelig tur fra øst til vest, med fantastiske utsiktspunkt over Barlinåsen, Gaupekollen og Midtkollen, videre langs vakre Øyungen, Fagervann, Skjærsjøen, Åklungen og Sognsvann.
– Jeg har laget løperuter i Marka i over 15 år og har mange favoritter.
Marka er lett tilgjengelig. Også uten bil. Det er et paradis for stiløping og for å trene til konkurranser. Jeg bor ved Lillomarka og liker å lage løperuter hjemmefra som tar meg innom attraksjoner i skogen.
Det kan være tjern som Langevann, utsikten fra Storhaug mot Røverkollen, gulrotkaka på Sinober sportsstue, mosekledd eventyrskog ved Granberget, en dukkert i Kjulstjern, umerka flytstier langs Slengfehøgda, og bråstopp for blåbær på østsiden av Grefsenkollen. Å ta Gjøvikbanen, en T-bane eller en buss ut og løpe hjem på kryss og tvers, er også et konsept jeg gjerne bruker.
Stiløper på sin hals: Bjørnar Eidsmo er løpeguide, med å organisere Stirsdag og redaktør av Sidespor.no - en nettside for stiløpere, ved siden av sin vanlige jobb. Foto: Molly Strimbeck Bazilchuk
Stirsdagsrunden er populær, og går mest på skogssti, med innslag av grus og asfalt underveis.
Starten er på Disen ved en flott eik langs tennisbanen. Underveis er det høydepunkter som utsikt på Grefsenkollen, tjernet Kringla, forfriskende drikkevann fra Grytebekken på Monsetangen, utsikt på Kampen, det idylliske vannet Lille Gryta og flytsti ned fra Mannskjitkollen med kveldslys over Maridalsvannet i sideblikket.
Etterpå kan bad i Akerselva og pizza på Grains Frysja anbefales!
Runden er 11 km + / 500 høydemeter.
PX: https://www.strava.com/routes/3009838235946286620
Runde fra Trasop til Hauktjern, via Lutvann (ca. 15 km / 500 høydemeter).
Start ved grusveien ved Trasop skole. Jeg følger cowboystien nordover til Hellerud, før jeg snur sørover og løper over svabergene litt høyere opp. Ruta går videre over grusveien, langs Skøyenputten, og opp ryggen nord for Solbergvann. Derfra ned til Rundtjern og rundt nesten hele Lutvann. Jeg tar så en runde rundt Kroktjern, og sikter mot flytstiene og svabergene langs Hauktjern med utsikt og masse artig klyving.
Falkens hekkeområde på nordsiden unngås. Turen avsluttes med en tur ned til Sarabråten og Heftye-utstillingen, før retur via grusveien og et lite sidespor langs sørsiden av Solbergvann.
Variant av GPX-rute: https://www.strava.com/routes/2824558452044535432
Jeg starter ved Sognsvann, følger grusveien øst for vannet, og tar av langs Godbekken. Jeg følger senere sørsiden av Store Åklungen, passerer Lynhytta og Ullevålseter, og løper over Vindernhøgda til Kobberhaugen. Så kan det bli en vørterøl på Kobberhaugshytta, eller et bad i tjernet der på en varm dag. Derfra løper jeg til Blankvanns vestside og mot Skjennungen, hvor Skjennungstua lokker om sulten melder seg for fullt og nista er glemt hjemme.
Videre går ruta over Frønsvollen og til Vettakollen, med et sidespor ned derfra til utsikten over Båntjern. Nå venter noen morsomme stier til venstre for blåstien – med mulighet for en avstikker til Gaustad gruve – før et avsluttende bad ved brygga på Sognsvann.
Elisabeth Prøsch løper så ofte hun kan, og gjerne på morgenkvisten.
– Det er noe eget å være ute når Marka våkner. Normalt løper jeg litt kortere turer ihverdagene, og lengre i helgene.
Trebarnsmoren er ikke på Strava og teller ikke pulsslag når hun er ute i skogen.
– Jeg elsker Marka, og kaller det min "hverdagsmeditasjon" og "medisin". Lyden av fugler, trær, å stoppe ved et tjern eller en myr, og nyte stillheten – det aller beste i verden for meg. Det er så mange stier at man ofte er helt alene. Det er unikt!
Marka på langs: Elisabeth Gløersen Prøsch har deltatt i flere lengre løp i fjellet både i Norge og Sveits. I sommer er planen å løpe fra Grua til Oslo, med overnatting på Kikut. Foto: Privat
Mylla Dam – Tverrsjøstallen – Pershusfjellet på langs – Perhusvannene på langs på østsiden – Holoaseter – Roenseter – Kalvdalen – Kollern (beste utsiktspunktet i Marka hvis du ønsker utsikt over marka!) – Åssjøen – Mylla Dam.
Dette er en lang tur på ca 30 km, men så utrolig fin! Det er magisk å komme over Pershusfjellet med utsikt over vannene og Marka, se ned bratte klipper (hvem skulle trodd at det er i Marka!), løpe i kupert og mindre kupert terreng.
Dessuten kommer du ned til Finnstad, som er en liten gjemt perle. Det er litt kronglete rett etter Finnstad og langs Perhusvannene, men helt nydelig natur med vannene, demninger og en bro her og der. Denne turen anbefales å ta på sommerstid når det er tørt i Marka.
Voksenlia – Vettakollen (tur/retur ca 15 km, men kan gjøres kortere/lengre):
Denne turen er en favoritt. Den er tilgjengelig, og man kan lett variere distansen ved å velge mellom forskjellige stier. Terrenget mellom Lortputt og Vettakollen morsomt å løpe i.
Jeg pleier å løpe fra døra hjemme, og ta stier opp til Frognerseteren. Her er det også fint å starte turen. Fra Frognersetere er det litt grusvei ned til Lortputt, før jeg tar stien til vakre Fuglemyra (og eventuelt Fuglemyrhytta), og så flott sti til Vettakolltoppen på 419 moh.
Selv elsker jeg å ta denne turen på morgenkvisten. Da får man solen rett i ansiktet på toppen og har et flott utsyn over Oslo. Hver gang jeg er på Vettakollen føler jeg på en takknemlighet for at vi har så flotte markamuligheter så tett på storbyen.
Voksenkollen stasjon – Kobberhaughytta – Kobberhaugene – Skjennungen – Frognerseteren – Øvresetertjern: Ca 20 km.
En helt fantastisk tur. Noe grusvei, men også kupert sti. Her er det mye som skiller seg ut: Blomstene ved Blankvannsbråtan. Utsikten fra en brun hytte som ligger ut til venstre på stien mellom Blankvannsbråtan og Andtjern (der du løper til høyre mot Kobberhaughytta). Og det aller mest magiske: Kobberhaugene, som nærmest er som store svaberg på Markas tak.
Du kan få en flott runde rundt Kobberhaugene, som fører deg tilbake til Blankvannsbråtan. Hjemover er det mange muligheter. Selv liker jeg stien fra Slakteren til Skjennungen. Nydelig terreng. Skjennungåsen er også en litt "ukjent perle", en liten kilometer fra Skjennungstua. Følg stien fra Skjennungstua til Frønsvollen på vei hjemover. Den er så fin og variert at man glemmer at man er sliten!
Maimorgen i skogen: Løpe. Lytte. Ta inn inntrykk. Der har du Torstein Greni på løpetur.
Favorittrunden går på stier rundt Fagervann. Hit får du verdifulle høydemetre i beina. Løpeturen får en dramatutgi da, på en helt annen måte enn om du løper en runde Bislett eller beinflyr langs Frognerstranda.
Parkér på Hønefoten, der er det alltid plass. (Buss går også til Hammeren). Herfra kan du velge ulike traseer opp til Fagervann, og for eksempel løpe rundt vannet og over Kamphaug tilbake. Den runde er ca 12-13 kilometer. Eller du kan nøye deg deg med å følge vannet et lite stykke, og velge en annen sti ned igjen. Dette blir også en fin runde. Jeg strekker meg alltid langt for å lage en runde!
Ved Fagervann passer det veldig bra med et lite bad. Kalkholdig grunn gir nydelig, klart vann, med svaberg. Derav det poetiske navnet. Husk: Oppover stien mot Fagervann må du huske å snu deg: Da ser du hele Maridalen åpne seg bak deg, sitt nydelige kulturlandskap og Oslos største innsjø. Det er så vakkert.
https://strava.app.link/3SGXycRboTb
Eller denne:
Som medarrangør må jeg få anbefale traseen til Tåsentier’n, et bynært stiløp, med startnummer som ikke koster skjorta.
Runden starter i Havnabakken, litt sør for Grinda og øst for Sogsvann. Herfra får du en mils strekning på 99,9 prosent sti, tett på byen og det urbane.
Det begynner bratt opp Havnabakken, gjennom Korsvollskogen, over gata inn Grinda. Så følger lett, og duvende terreng, mot Nedre Blanksjø, før man runder runder på det høyeste punktet ved Høgåsen. Tilbake er det flytstier over furuskog og gammel granskog, med flere vann, tilbake til Havnabakken.
Maimarka: ... og helt spesielt vakkert langs stien mot Fagervann i Maridalen. Foto: Torstein Greni
– Jeg løper av ren og skjær lyst, og tar til meg alle inntrykk i skogen. Jeg kan utrolig glad av å se hakkespett, bever, rådyr. Alt som kan krype og gå. Da kan jeg bli blank i øya; gå og klemme på et tre. Det er bare å erte, det bryr meg ikke noe om.
Greni har de ti siste årene løpt i skogen minst tre ganger i uka. Før handlet det om asfalt, i sentrum.
– Den gangen var det for å få avveksling fra jobb og stress. Nå, i skogen, er det mer for å få påfyll. Se på steiner røtter, observere rare trær. Det setter hjerneceller i sving. Da ser jeg problemer og oppgaver fra en ny vinkel.