Cecilie Skog er eventyrer, polfarer, fjellklatrer, forfatter, foredragsholder – og stiløper i Østmarka.
Etternavnet til tross vokste hun opp uten å være spesielt glad i skog. For henne var den mest noe som stod i veien for utsikten på vei opp i fjellene på Sunnmøre.
– Etter at jeg flyttet til Oslo, har jeg blitt glad i Marka – og veldig glad i Østmarka. Her er det enkelt å komme seg ut på nydelige stier, opp i høyden, få utsikt og luft. Jeg elsker den fine blandingsskogen, barskog med krokete furutrær og løvskog, lyng og myk mose.
– Når jeg løper, driver jeg vel egentlig mer med friluftsliv enn med trening. Jeg skravler, stopper, spiser blåbær og tar bilder underveis.
– Jeg løper ikke for å prestere. Jeg løper for å være ute, for å få ro i hodet og kjenne at kroppen fungerer. Det er tilfredsstillende å ta sats over dørstokken, uansett vær, og la kroppen få jobbe litt, løfte legemet over røtter, stein og kvist. Trippe, flyte og nesten fly over langstrakte svaberg.
Men det er nok bare følelsen inni hodet. Hun beskriver seg selv som en gamper, i omtrent samme fart som en aldrende elgku, og understreker at hun ikke trenger å måle seg mot noe eller noen.
– Verken i klatring, løping eller friluftsliv vil jeg redusere opplevelsen til et mattestykke. Men blir jeg med på et gateløp, eller tar ei intervalløkt på Sats, kan jeg gjerne gi litt mer gass.
Flytningeruta: Fin å løpe, gå eller jogge, både fra øst til vest, eller omvendt.
Den absolutte favoritten – og turen hun løper oftest. Perfekt når hun har en times tid på ettermiddagen eller skal lufte hunden Klara om morgenen. Turen er på ca. 8,5 km og går fra stuedøren på Trasopp, sørover mot Østmarksetra, før den dreier nordover mellom Skøyenputten og Solbergvannet. Derfra følger den høyden langs de bratte skrentene på vestsiden av Lutvann – med åpent terreng og flott utsikt.
En lengre variant i samme område, på rundt 12,5 km. Turen er kupert, går på blåmerket sti og gir godt med høydemetre – og naturopplevelser hele veien
En sosial favoritt på skogsbilvei ca. 14 km – perfekt for en venninnetur. Underveis finnes flere fine bademuligheter, blant annet ved vakre Hauktjern, en liten kilometer fra Sarabråten.
(Vestover gjennom Østmarka)
En historisk og naturnær langtur som følger deler av den gamle Flyktningeruta – men løpt vestover, fra dype skogsområder i Østmarka og tilbake mot byen.
Turen starter i området rundt Vestby/ Dvarttjernet og går raskt inn i stille, småkupert skogsterreng. Herfra følger man smale stier sørover og vestover, forbi vann som Ramstadsjøen og videre gjennom et rolig og lite trafikkert parti av Marka.
Etter hvert dreier ruta nordvestover via Djupdalshytta og videre ned mot Mønevann, før man plukker opp stier langs daldrag og vannsystemer. Herfra går turen videre vestover forbi Drettvannet og Halsjøen, et område som virkelig gir følelsen av å være langt inne i skogen. Den siste delen av turen følger den klassiske korridoren vestover mot Nøklevann før man avslutter ved Trasop.
Totalt er turen på rundt 27 kilometer og byr på variert terreng med mye flytsti, småkupering og flere lengre strekk langs vann og mykere underlag. Dette er en tur med både natur og historie i seg. Under andre verdenskrig gikk flyktninger motsatt vei – østover – gjennom disse skogene, ofte i mørket og med livet som innsats.
Lutvann: En Skog-favoritt i Østmarka.
Thorbjørn Høvde er ultraløper, stiløper og Østmarka-entusiast.
Løpingingen er hobby. Østmarka er nabo. Og stier er favorittunderlaget.
– Stiløping i Østmarka gir flotte naturopplevelser. Jeg tar det ofte litt som det kommer: Man trenger ikke planlegge lange drag eller intervaller så nøye. På sti blir det naturlig variasjon. Østmarka er kupert fra øst mot vest. Fra nord mot sør, er terrenget lettere. Her finner du mange av Østmarkas karakteristiske svaberg. De er fine å løpe på. Du får fort følelsen av å være langt til skogs i Østmarka. Det liker jeg. Samtidig er det godt merket og lett å finne frem.
Området rundt Ulsrudvannet er veldig fint. Mange av stiene følger fine svaberg. Det er litt kupert, men likevel et snillere terreng enn mange andre steder i Østmarka. Parkering feks. ved Haraløkka eller Østmarksetra. T-banestasjonen ved Ulsrud.
Denne er for deg som vil pushe deg litt: Prøv ruten som populært kalles “Bikkja”! Runden får form som en hund på Strava, derav navnet. Stiene går opp og ned åser, over Korpåsen, Skullerudåsen, Trolldalsåsen, Breidåsen, Slettfjell og tilbake forbi Nøklevann. Her går det opp og ned på merket sti, litt umerket sti og noen ganger uten sti. En veldig morsom utfordring. Ruta er rundt 18 km lang.
Er du klar for en skikkelig utfordring, er det én rute som gjelder. Nemlig Flyktningeruta, eller deler av den. Jeg er med på å arrangere Østmarka Trail Challenge hver august, og det er ikke uten grunn at løpet går akkurat her. Dette er indrefileet av Østmarka. Start ved Skullerud og følg merket rute mot Vangen skistue. Vangen ligger ca halvveis. Her er det fint å stoppe for en bolle og vørterøl. Deretter går det videre østover, retning Øyern. Det er merket “Flyktningeruta” hele veien. Turen på ca 37 kilometer og er like fin motsatt vei. Da tar du buss til Enebakk og starter der.
Sti eller ikke sti: Er ikke alltid så nøye, mener Høvde. Han liker at turen går litt over stokk og stein.