Her får du følelsen av villmark – bare et steinkast fra Markas mest brukte turvei 

Mikkel Soyas Bølstads prosjekt er å vise at det finnes fantastiske turmuligheter rett utenfor døra. Til og med i hovedstaden. Kanskje spesielt i hovedstaden. Oslomarka er noe helt for seg selv, mener Bølstad. Villmarksfølelsen får du bare en liten t-banetur fra Oslo sentrum.  

Resultatet av denne mangeårige fascinasjonen av nærnatur kan du lese om i flere av Bølstads turbøker. Sist: Villmarka rundt hjørnet. Her er beskrivelser av opplevelser i skogen som mer enn en million mennesker har som sitt nærområde.  

Dette er Mikkel Soya Bølstads Marka-tips: 

1. Best bevarte hemmelighet

–  Mange vet ikke at det finnes en helt annen verden utenfor skogsbilveiene! Går du noen få hundre meter til høyre eller venstre, vil skogen lukke seg rundt deg som en varm klem. Er du ekstra gær’n, går du utenom stiene også. Det kan ikke gå helt galt, om du bruker kart eller gps. En sånn turform er fin å øve seg på i nærområdene. Ta Sognsvann, kanskje landets mest brukte utfartssted. Veien opp til Ullevålseter er ofte proppfull. Men et par hundre meter inn i skogen finnes noe helt annet; skikkelig fin gammelskog og nydelige små vann.

2. Favorittområde 

–  Krokskogen ble mitt villmarksrike da jeg var tenåring. Jeg anbefaler skogen rundt Gampetjern. Da kommer du inn i et terreng som er spesielt for Marka. Her flater det ut, og du passerer tjern og myrer og går gjennom gammel skog. Videre innover dukker Løvlia opp, og Løvlia er jo en liten oase. Tilbake til for eksemple Sørkedalen kan du legge turen om Kustein.

3. Det beste med Marka 

–  Oslomarka har noen av landets mest komplette skogssystemer. Mange vet ikke dette. Det er mye skogsdrift. Men det er også noen av de mest fantastiske og inntakte granskogsområdene vi har i Norge. Oppkuven på Krokskogen er et godt eksempel. Det er en stor opplevelse å se de digre grantrærne i dette området. Her kan du se hele livsløpet til en gran. Fra den spirer til den vokser og blir en kjempe, før den til slutt blir et dødt, skimrende spøkelse, og mat for alskens småkryp. Selv om det har vært hogd litt her, er det så lenge siden at økosystemet i dag framstår som inntakt her inne. Det minner om en skikkelig urskog. Her er små, fantastiske skogsrom; det er som å gå gjennom et stort hus der alle rommene har forskjellig interiør. Å gå opp i utsiktstårnet på toppen av Oppkuven er egentlig litt underordnet.

4. Turtips for deg som er ny i Marka  

– Nøklevann i Østmarka er en perle. Særlig i nordenden er det fint. Man trenger ikke dra langt for flotte naturopplevelser. Nærskogen er så viktig! Jeg gikk fra Vika til villmarka, eller nærmere bestemt Østmarka naturreservat, en gang. Jeg kom frem til Nøklevann i skumringen, hørte ville hyl, kanskje fra grevling elle rev, så en spurveugle ved Elvåga. Slike kveldsturerer er nydelige. Og du kan gå på grusveien rundt vannet, hvis det blir i overkant med sti.

5. Aller første Marka-minne

–  Spålselva på Krokskogen en vakker sommernatt. Jeg var 8-10 år og syklet innover med faren min. Ved elva fant vi en fin plass. Vi ble sittende og se utover. På den andre siden av elva var skogssiluhetten var helt annerledes. Vi så rett inn i et av Markas grommeste områder. Det var som å stirre på en rufsete kittelsenskog. Der og da skjønte jeg at skog ikke bare er skog. Fra et sted like ved hørte vi den litt mystiske lyden av en enkeltbekkasin, en vadefugl man sjelden ser.  Totalopplevelsen; stillheten, tåka neste morgen, lydene, den trolske skogen ... Det satte spor i meg.