Martine (32) har brukt Østmarka hele livet. Her går hun helst på tur.
I intervjuserien Mitt Marka deler ivrige markabrukere sine beste tips fra turer året rundt.
Spør Martine Westlie om hvilken del av Oslomarka hun liker best, og hun vil se lett undrende på deg. Svaret gir seg selv. 32-åringen har trasket rundt i Østmarka siden hun var barn, og går på tur ukentlig. Om ikke daglig.
– Jeg liker at det er litt vilt her. Naturen skiller seg litt fra resten av Marka. Det er et veldig variert skogsområde, med rikt dyreliv.
Siden hun var 12 år gammel har Martine jobbet på Vangen skistue, midt i Østmarka nasjonalpark. I dag er hun blant annet involvert i leirskolen på stedet. Hun er lommekjent og blir ofte spurt om å dele turtips. Her er noen av hennes Østmarka-favoritter.
Radarpar: Martine og Stella. Alltid sammen på tur.
– Noe av det jeg husker best, er turene med farmor. Hun tok med barnebarna til Rausjømarka i Østmarka om sommeren. Hun vokste opp på Fjell, en travel grend i Østmarka på den tiden, gikk på Rausjøen skole, og var lommekjent. Vi teltet ved Børtervanna, fisket og badet. Farmor hadde padlet inn madrasser på forhånd.
– Rausjøen, Børtevanna. Og Vangen, selvsagt. Børtervanna er store og fine, med masse øyer og holmer. Der kan man holde på lenge. Det er virkelig en perle om sommeren. Å komme seg dit er litt ekspedisjonsaktig, men ikke langt. Det er ingen telefondekning. Da kobler man skikkelig av.
– For to vintre siden influenset jeg en ikke-så-turglad venninne ut i skogen i 20 minus. Vi fant en fin plass ved Børtevanna og sov ute under en nydelig stjernehimmel. Mestringsfølelsen etter å ha gjort noe slikt, er så stor. Nå er hun glad i gå på tur! Jeg liker å gi folk jeg er glad i slike opplevelser.
Vangen skistue i Østmarka drives av Roy Knutsen og Martines far, Frank Westlie. De to har kjent hverandre siden de var barn. Roys foreldre drev Vangen på 70- og 80-tallet, der Franks mor også jobbet. Roy tok over driften etter foreldrene i 1996, og Frank ble med som driver av stuen i 2005.
– Paradisdalen, forbi Paradisputten, er veldig fin og svarer til navnet sitt. Særlig om vinteren, når skogen er hvit. Og Vangen-runden, den er 12 kilometer lang om man går fra Bysetermåsan. Et annet tips er å teste scooterløyer om vinteren, der de store løypemaskinene ikke kommer til. Alle burde prøve det. Får jeg nevne én ting til? Det er veldig fin sykkelsti fra Grønmo til Vangen. Den burde flere prøve.
–Jeg elsker Tonekollen. Start f.eks ved Bysetermåsan, gå via Vangen, og fortsett ca tre kilometer til toppen. Vannet nedenfor, Tonevann, er et nydelig varmt badevann, og fint å overnatte ved. Opp til toppen har du to muligheter. Jeg følger alltid den bratteste stien. Da blir man litt sliten, og det er ekstra stas å nå toppen. Stien er bråbratt i et lite parti, men ikke skummel. Det finnes også et slakere alternativ, hvis det er litt vått i terrenget. Når du kommer opp, ligger hele verden for deg! Det er ikke den største markatoppen, men den fineste. Der oppe har jeg brukt mye tid. Det er et fint sted å sove i hengekøye.
– Broren min og jeg har opplevd tiurleik. Det var en veldig spesiell opplevelse. Ulv har jeg aldri sett, men jeg har hørt den. De fineste dyreopplevelsene får du når du går på tur alene, gjerne litt på måfå, i egne tanker. Plutselig ser du en elg, et rådyr, kanskje en bever eller hare. Slike ting skjer sjelden når du går på tur i et større følge. Jeg har venninner som aldri har sett elg! En gang jeg sov i telt ved Børtervanna skimtet jeg plutselig noe stort i vannet. Det var en elg som svømte over til den andre siden. Det var en en utrolig fin opplevelse.
Mosjøen, Vangen: Nydelig badevann og fin å padle i. På Vangen kan du leie kano.
– Ha-ha, jeg er inhabil! Men Vangen har jo virkelig flott beliggenhet, rett ved Mosjøen, der det er fint å leie kano. Folk kommer til oss fra alle kanter. Det er en grunn til at vi sier at Vangen er i hjertet av Østmarka. Det er fint for barn her, for vi har dyr. Roy vokste opp på Vangen og har drevet det en evighet (se faktaboks). Min far og jeg er også sterkt knyttet til stedet. Det tror jeg folk merker. Gjester føler nok at de kjenner oss, og det er akkurat slik det skal være. Jeg har testet alle stuene i Østmarka, og veldig mange i Nordmarka. Alle har sin sjarm.
– Jeg drømmer om å gå Flyktningerruta. Jeg har gått deler av den tidligere, men skulle gjerne brukt 4-5 dager på å gå hele. Da får du med mye historie på veien. Jeg har utforsket Hardangervidda, og nå drømmer jeg om å gjøre det samme på Børgefjell.
– Begge deler. Jeg er glad jeg ikke er avhengig av andre for å bruke Marka. Det er meditasjon å legge ut på tur alene. Men jeg elsker også å arrangere større turer. Det gjør meg glad når jeg får med meg venner som ikke har kunnskapen, og som sitter igjen med gode naturopplevelser.
– Åja! Jeg har sovet masse ute alene. Trikset er å starte rolig, og droppe å være så ambisiøs. Jeg går ofte for litt luksus, og stapper sekken med god mat. Tar jeg med venner på overnattingstur, er jeg opptatt av at det skal være hyggelig. Det er viktig å kose seg, og ingen vits å gå langt med tung sekk hvis man ikke vil. Kort er like fint. Det kan gi samme naturopplevelse og mestringsfølelse.
Tonekollen: Markas fineste utsikt, mener Martine.
– Slik verden er nå, tror jeg mange hadde hatt veldig godt av å komme seg mer ut. Marka er meditasjon, og sommeren full av muligheter. Jeg elsker å sanke fra naturen, og der er Østmarka helt nydelig. Jeg finner sopp, multer, blåbær. Mange kan bli veldig opptatt av å planlegge noe voldsomt når de skal på tur, tror jeg. Det trengs ikke. Marka er så tilgjengelig. Ta Branntårnet på Kjerrinhøgda, for eksempel. Det er jo typ 1 km fra parkeringen på Bysetermåsan, fint for barn og med nydelig utsikt. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært der. Det var mange som oppdaget det etter at Anne Lindmo viste det frem på NRK. Vi kaller det Lindmo-effekten her på Vangen.
