Thea (7,5) og Sondre (3,5): Stilte første gang da de var to og har lang erfaring med Barnas Holmenkolldag.
3700 barn stilte til start på verdens største barneskirenn søndag 1. mars
Unni og Filippa (2,5): Med for andre gang, og dermed for veteraner å regne.
Hvilke øyeblikk definerer når man blir glad i å gå på ski? Ikke godt å si, men de 3700 barna som deltok på Barnas Holmenkolldag fikk ta del i magien da de ble heiet frem i løypene i Holmenkollen nasjonalarena søndag.
Noen gikk for Elgløypa, den tøffe trekilometeren med mye opp og ned. Andre valgte Harpusløypa, i litt flatere terreng. Ekornløypa på to hundre meter var perfekt om man ikke er noe særlig rennerfaring.
Det hadde Filippa og Unni, skostørrelse 25 og 2,5 år. De debuterte i Holmenkollen i fjor, og går etter årets renn under kategorien medaljegrossister.
Etterpå konstaterte venninnene Åse (6) og Eva (7) at det var lurt at alle fikk medalje. Poeng også til arrangøren for drikkestasjoner underveis i Elgløypa, la de til.
Men egentlig var det lettere å gå på ski enn å drikke all den saften, mente Eva.
– Det var saft tre ganger. Men kan kunne velge om man ville drikke. Jeg drakk alle stedene.
På spørsmål om de hadde holdt seg på beina i Elgløypas bratte bakker, vekslet Eva og Åse blikk, tok en kort kunstpause og sprutet ut i latter:
– JAAA! Jeg fikk til og med skiene min OVER Åse sine! Nå har jeg lyst til å gå Elgløypa én gang til. Jeg gjør det hvis Åse vil. Vil du, Åse?
Men Åse var opptatt med å studere medaljefangsten og dro litt på det. Gullet var allerede i boks og blinket så fint hvis man holdt det opp mot solen.
Eva og Åse:gikk den lange Elgløypa, og syntes det var bra med drikkestasjoner underveis.
Isak (8): har gått minst ti renn bare i vinter, men aldri før på Barnas Holmenkolldag. Elgløypa var bra, mente han.
